Eliza Ann Ashton (fødd Pugh; ca. ) var ein engelskfødd australsk journalist og sosialreformer. Ho skreiv for The Sydney Morning Herald og The Daily Telegraph i Sydney under namna Faustine og Mrs Julian Ashton. Ho var ein av grunnleggjarane av Womenhood Suffrage League of New South Wales.

Bakgrunn Eliza Ann Pugh blei fødd i Stoke Newington i England i 1851 eller 1852. Far hennar var bankstyrar i J.S. Morgan & Co. Ho gjekk på ein jenteskule i Nord-London, følgd av internatskule i Frankrike. 1. august 1876 gifta ho seg med kunstnaren Julian Ashton. Ekteparet emigrerte til Australia i 1878.

Karriere

Ashton verka som journalist, skribent og litteraturkritikar for The Sydney Morning Herald og The Daily Telegraph i Sydney. Ho skreiv òg ein artikkel om utdanning for jenter i Centennial Magazine.

Under pseudonymet «Faustine» skreiv ho hovudsakleg sosiale kommentarartiklar medan ho under namnet «Mrs Julian Ashton» blei kjend som litteraturkritikar med ein skarp analyse. Ho blei skildra av ein skribent i Table Talk som ein praktisk filosof utan sympati for det reint sentimentale.

Ashton var aktiv som samfunnsreformator, og var komitemedlem i Women's Literary Society i Sydney og ein av grunnleggjarane av Womenhood Suffrage League of New South Wales.

På eit league-møte den 11. november 1891 la ho fram ei rekkje krav om radikale endringar i ekteskapslovene. Eit av dei var å krevja at begge parter fornya ekteskapsløftet sitt årleg; om ein av partane nekta, ville dei automatisk få skilsmisse. Nyheiter om forslaget førte til ei bølgje av kritikk i pressa, og anklager om at Ashton prøvde å fremja omgrep som fri kjærleik, konkubinat og prostitusjon. Ein av kritikarane hennar var lady Jersey, kona til guvernøren i New South Wales. Lady Jersey forbød Ashton å besøke Government House, den offisielle guvernørresidensen, noko som hindra Ashton i rolla si som journalist) og bad ligaen ta avstand frå henne. Ligaen, representert av sekretæren Rose Scott, markerte raskt at han ikkje delte Ashton sitt syn på ekteskapet. Men Ashton blei likevel verande medlem av ligaen.

Ashton blei forsvara av mannen sin i eit brev frå 16. november, der han uttrykte vonbrot og undring over at samfunnet ikkje kunne diskutera emnet. 25. november blei hennar eige brev publisert i The Daily Telegraph og The Sydney Morning Herald, der ho skildra den offentlege responsen som ein «storm av kjeft og feilframstilling.» Samstundes publiserte ho heile teksten til innlegget sitt, og utfordra lesarane til å identifisera standpunkta som det blei hevda at ho forfekta.

I 1899 skreiv lady Jersey til kona til den nye guvernøren, lady Beauchamp, og råda henne til å gje Ashton lov til å vitja guvernørresidensen igjen. Lady Jersey forklarte at ho hadde følt seg tvinga til å stå imot slike offentleg uttrykte synspunkt, men hadde aldri høyrt noko negativt om karakteren til Ashton personleg.

Trass kritikken i byrjinga av tiåret blei Ashton verande ein aktiv journalist fram til ei veke før ho døydde i 1900.

Død 11. juli 1900 blei Ashton sjuk med noko som blei skildra som nervous prostration, og mista medvitet dagen etter. Tilstanden forverra seg, og ho døydde 15. juli av ei hjernbløding. Ho blei gravlagd i Waverley Cemetery i Sydney.

Familie Eliza Ashton og mannen hadde fem barn.

Julian Howard Ashton (9. august 1877–30. april 1964) var òg ein artist og journalist. Percival George Ashton (27. november 1878–19. november 1953), seinare i livet kjend som kaptein Percy Ashton. Bertha Rossi Ashton (1882–6. februar 1970), gifta seg med William Charlton Hubble i juli 1923. Rupert Rossi Ashton (1885–4. mars 1895) Arthur Roy Ashton (1886–2. oktober 1917), døydde i kamp i Belgia.

Kjelder

Denne artikkelen bygger på «Eliza Ashton» frå , den 2. mai 2025.

Kategori:Australske journalistar