Vitskapsåret 1831 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1831.
Hendingar 1. juni - James Clark Ross oppdaga plasseringa for den magnetiske nordpolen på Boothiahalvøya. 27. desember - Charles Darwin reiste ut med HMS Beagle. Heinrich Schwabe teikna dei første detaljerte bileta av den store raude flekken på Jupiter. A. A. Bussy publiserte Mémoire sur le Radical métallique dei la Magnésie, som skildrar korleis magnesium kan isolerast. Astronomi 7. januar - Den store kometen 1831 (C/1831 A1, 1830 II) vart for første gong observert av John Herapath. 7. mars - Royal Astronomical Society fekk Royal Charter.
Teknologi 29. august - Michael Faraday demonstrte elektromagnetisk induksjon for Royal Society. Andre hendingar 27. september - British Association for the Advancement of Science heldt sitt første møte i York.
Prisvinnar Copleymedaljen: George Biddell Airy, britisk astronom Wollastonmedaljen: William Smith, britisk geolog, "den engelske geologiens far".
Fødde 26. januar - Anton dei Bary, tysk kirurg, botanikar, mikrobiolog og mykolog (død ) 28. februar - Edward James Stone, britisk astronom (død ) 3. mars - George Pullman, amerikansk oppfinnar, industrimann (død ) 16. mai - David E. Hughes, britisk-amerikansk oppfinnar (død ) 13. juni - James Clerk Maxwell, skotsk matematikar og teoretisk fysikar (død ) 20. august - Eduard Suess, britisk geolog (død ) 6. oktober - Richard Dedekind, tysk matematikar (død ) 29. oktober - Othniel Charles Marsh, amerikansk paleontolog (død )
Døde 27. juni - Sophie Germain, fransk matematikar (fødd )
Kjelder
Denne artikkelen bygger på «Vitenskapsåret» frå , den 16. februar 2012. oppgav desse kjeldene: