Mynachlog-ddu er en landsby, et sogn og et samfunn i Preselifjellene i Pembrokeshire. Den utgjorde tidligere et verdslig sogn, men har nå et felles landsbyråd med Llangolman. Landsbyen hadde .
Landsbyen ligger på et platå 200 meter over havet mellom Carn Menyn (365 meter) og Foel Dyrch (368 meter) i Preselifjellene. Landranger 145 - Cardigan and Mynydd Preseli. Ordnance Survey. 2007.
Stedsnavnets opprinnelse thumb|left|Steinsirkelen Gors Fawr. thumb|left|Kapellet Rhydwilym med gangbro over rennende elv.
Det walisiske stedsnavnet Mynachlog-ddu betyr «svart klostergård»:Charles, B.G. (1992): The Placenames of Pembrokeshire. National Library of Wales. ISBN 0-907158-58-7; s. 124. før klostrene ble oppløst på 1500-tallet, tilhørte sognet klosteret St. Dogmaels Abbey. Det er nå i ruiner, men betydelige deler av klosteret står igjen.«St Dogmaels Abbey, St Dogmaels (94164)», Coflein. RCAHMW.
Historie Mynachlog-ddu og de omkringliggende områdene ved Preselifjellene rike på forhistoriske levninger. Gors Fawr er en godt bevart steinsirkel fra sen neolittisk/tidlig bronsealder som er lokalisert 3.2 km fra landsbyen. Den består 16 lave steiner (noen blåsteiner) som danner en bortimot perfekt ring på åpent myrlandskap. Halvparten av steinene er blåstein, mens resten er lokale steiner som har blitt flyttet fra isbreer. Nær sirkelen ligger to steiner 134 meter unna, som kan potensielt samsvare med solverv og/eller kilden til steinbrudd for blåsteiner.«Gors Fawr Stone Circle», Britain Express«Gors Fawr», Stone-circles.org.uk
Mynachlog-ddu er fremmet som ett av de mulige stedene hvor slaget ved Mynydd Carn utspillet i 1081, som var en del av en dynastisk kamp om kontroll over de walisiske kongedømmene Gwynedd og Deheubarth.«Battle of Mynydd Carn», Oxford Reference Rundt 1100 var det under normannernes kontroll. Mye har vært åpent myrlandskap siden middelalderen, med få hus. Landsbyen utviklet seg som boliger for arbeidere som arbeidet i steinbrudd for skifer, og det har vært et kapell i landsbyen siden 1794.«Mynachlog-ddu», Dyfed Archaeological Trust
I 1821 hadde landsbyen en befolkning på 447 innbyggere. «Mynachlog-ddu», GENUKI
Carn Menyn antas å være kilden til blåsteineneblåstein, NAOB (som en bekvemmelig etikett snarere enn et geologisk begrep; se også kobbersulfat) som ble brukt i den indre sirkelen av Stonehenge.«New research undermines Welsh bluestone quarry theory», Western Telegraph. 13. november 2015.
I 2000/2001 ble det opprettet et prosjekt for å forsøke å transportere et stykke blåstein fra landsbyen til Stonehenge. Prosjektet ble avsluttet da steinen sank i sjøen. Den ble løftet opp noen måneder senere, men prosjektet ble aldri gjenopptatt. En komedie basert på ideen om en kampanje for å få blåsteinene tilbake, Bringing Back the Bluestones, hadde premiere i Pembrokeshire.«Bringing Back the Bluestones: synopsis», Derekwebb.co.uk
Det er seks verneverdige strukturer i samfunnet. «Mynachlog-ddu», "British Listed Buildings
Referanser
Eksterne lenker
«Mynachlog-ddu», GENUKI Bilder av Mynachlog-Ddu og området rundt, Geograph.org.uk
Kategori:Landsbyer i Pembrokeshire