Amazonasskogen, også kalt Amazonas-jungel, er en fuktig bredbladet tropisk regnskog i Sør-Amerika. Skogen utgjør et eget biom, et område med tropisk regnskog og andre økoregioner som dekker det meste av Amazonasbekkenet og noen tilstøtende områder i nord og øst. Biomet inneholder sesongvis oversvømmet skog, lavlands- og montane terra firma-skog, bambus- og palmeskog, savanne, sandhei og alpin tundra. Det dekker det meste av Amazonasbekkenet i Sør-Amerika og består av 6,9 millioner km² regnskog.
Størstedelen av skogen, 58 %, er i Brasil, fulgt av Peru med 13 %, Colombia med 10 %, og mindre deler i Bolivia, Ecuador, Fransk Guyana, Guyana, Surinam og Venezuela. Amazonas representerer over halvparten av det totale arealet av gjenværende regnskoger på jorden, og omfatter den største og mest biologisk mangfoldige området av tropisk regnskog i verden, med anslagsvis 390 milliarder individuelle trær av totalt 16 000 arter.
Mer enn 30 millioner mennesker av 350 forskjellige etniske grupper bor i Amazonas, som er delt inn i ni forskjellige nasjonale politiske systemer og 3 344 formelt anerkjente urfolksområder. Urfolk utgjør 9 % av den totale befolkningen og 60 av gruppene er stort sett isolert fra omverdenen. Storskala avskoging skjer i skogen, og skaper ulike skadevirkninger. I 2023 publiserte Verdensbanken en rapport som foreslo et økonomisk program i regionen uten avskoging.
Etymologi Navnet Amazon skal ha sitt opphav fra en krig den spanske conquistadoren Francisco de Orellana (1511–1546) utkjempet mot Tapuyas og andre stammer. Kvinnene i stammen kjempet sammen mennene, som skikken der var. Orellana hentet navnet Amazonas fra amasonene i gresk mytologi.
Geografi mini|Amazonas-biomet ( i hvitt) og nedbørfelt (i lyseblått)
Ni land deler Amazonasbekkenet og det meste av regnskogen, 58,4 %, er innenfor Brasils grenser. De øvrige åtte landene er Peru med 12,8 %, Bolivia med 7,7 %, Colombia med 7,1 %, Venezuela med 6,1 %, Guyana med 3,1 %, Surinam med 2,5 %, Fransk Guyana med 1,4 % og Ecuador med 1 %. Med bekkenet menes at området danner en fordypning i jordoverflaten.
Amazonasregnskogen ligger i beltet for den østlige passatvinden som transporterer fuktig, varm luft fra den tropiske delen av Atlanterhavet inn over skogen. Amazonasbekkenet er nedbørsfelt for Amazonasfloden som er verdens største elvesystem. Amazonas er ikke verdens lengste elv, men har størst vannføring av alle verdens elver og drenerer rundt en tredjedel av hele Sør-Amerika.Næverdal, Cato: (2025) Ved utløpet har den en vannføring som tilsvarer en femtedel av alt ferskvann som føres ut i verdenshavene.
Amazonasbekkenet er verdens største elvebasseng og inneholder rundt 29 % av verdens ferskvann. Amazonasregnskogen er større enn Kongobassenget og den indonesiske regnskogen til sammen, som er verdens største etter Amazonasregnskogen. Amazonasregnskogen er i tillegg det habitatet i verden med størst biodiversitet. Rundt 15 % av all fotosyntese på jorden skjer i Amazonasregnskogen og det er estimert at 17 % av alt karbon som er samlet i vegetasjon på jorden er lagret i skogen.
Amazonasbiomet Amazonasregnskogen utgjør et eget biom på jordkloden som dekker et landareal på rundt 6,9 millioner km². Biomet består av selve regnskogen og andre tilstøtende økosystemer som savanne, gresslette og sump. Amazonasbekkenet utgjør nedbørsområdet til alle elvene som munner ut i Amazonas. Slik sett er regnskogen i Guinea ikke i Amazonasbekkenet, men er tilknyttet Amazonasregnskogen.
Amazonasbiomet utgjør et område på 6 700 000 km², omtrent to ganger Indias landareal. Biomet tilsvarer omlag hele Amazonasbekkenet, er avgrenset av områder i Andesfjellene i vest og cerrado (savanne) i sør og inkluderer land mot nordøst som strekker seg til Atlanterhavet med lignende vegetasjon som i Amazonasbekkenet.
I Brasil dekker biomet mer enn 4 100 000 km² og dekker hele eller deler av delstatene Acre, Amazonas, Roraima, Rondônia, Pará, Amapá, Maranhão, Tocantins og Mato Grosso. Amazonasbiomet dekker 49,29 % av Brasil. 16 % av biomet er i Peru.
Fysisk miljø mini|Amazonas regnskog
De geologiske forholdene i Amazonasregnskogen er resultatet av samvirke mellom platetektonikk, klima, dynamisk topografi og havnivåendringer som har fått virke over mange millioner år. Dermed er geologien svært forskjellig i området, noe som har gitt den store biodiversiteten i området. Amazonasbekkenet har kompleks og sammenvevde akvatiske og terrestiske økosystemer, som store elveslettee, kroksjøer og speseille terra firme-skoger med mer enn 50 forskjellige økosystemer.
Amazonasregnskogen betraktes som verdens største intakte regnskog, selv om minst 13 % av den er tapt og yterligere 17 % er skadet.
Av verdens tre store regnskoger, i Sørøst-Asia, Kongo og Amazonas, er det bare skogen i Kongo som fortsatt fungerer som et effektivt karbonlager for jorden klimasystem. Amazonasregnskogen har en netto kjøleeffekt på jorden, men endringer kan gi motsatt effekt.
Terreng mini|Cerros de Mavecure i Guyana-skjoldet i Colombia
Mye av terrenget i Amazonas, spesielt rundt elvene, er lavlandssletter. Guianasskjoldet er et område med høyland langs grensen mellom Brasil, Venezuela og Guyana. Det sørlige Amazonas er høyland som krysser deler av Rondonia, Mato Grosso og de sørlige delene av Amazonas og Para.
Amazonasbekkenet krysses av fjellrygger («paleoarches») som forbinder Guyana- og Sentral-Brasil-skjoldene og deler det inn i geologiske underbekkener. Disse ryggene kalles buer (engelsk «Arch»). Noen av dem er Iquitos-buen i Peru og Acre, Carauari-buen over Rio Negro og Solimões, Purus-buen vest for Manaus, Monte Alegre-buen vest for Tapajós og Gurupa-buen vest for Marajó. Paleobekkener mellom buene danner sentre for biologisk diversifisering. Dermed regnes Iquitos-buen som hovedårsaken til de forskjellige artene av frosker og gnagere som finnes der, samt forskjellige skogtyper på hver side av ryggen.
Jordsmonn Jorda i Amazonasbekkenet er generelt svært næringsfattig, og områder som blir avskoget er ofte uegnet for jordbruk eller beite. En stor del av det fosfor som er nødvendig for livet i Amazonasregnskogen tilføres via vinder og røyk fra Afrika. Røyken kommer fra brenning av biomasse i Afrika. I regionen er det svært stor forskjell mellom jordartene. Hele 19 av de 32 jordartene som er definert av World Reference Base for soil resources finnes i Amazonasbekkenet.
Det årlige støvet fra Afrika (Sahara) erstatter den tilsvarende mengden fosfor som årlig vaskes bort i Amazonaskogens jord fra regn og flom. Fosfor er avgjørende for planters stoffskifte, og ved mangel på grunnstoffet påvirkes planteveksten straks.Aarnes, Halvor: (2024) NASAs CALIPSO-satellitt målte mengden støv som transporteres med vinden fra Sahara til Amazonas. Gjennomsnittlig transporteres det 182 millioner tonn støv hvert år (noe støv faller ned i Atlanterhavet), hvorav 15 % faller over Amazonasbassenget.
Klima Den brasilianske delen av Amazonasregnskogen har gjennomsnittstemperatur på 22–26 C° og gjennomsnittlig nedbør på 2300 mm per år, men det er store variasjoner fra en region til en annen. Det er også store variasjoner i total nedbør og fordeling av nedbør gjennom året. Regnskogen som helhet har årlig nedbør fra 1500 til 3000 mm. Nytt løv kommer ved inngangen til tørkesesongen slik at det oppstår større grad av evapotranspirasjon når tørken tar til. Evapotranspirasjon vil si at trærnes blader slipper ut vann. Dette gir tilførsel av fuktighet i luften og motstand mot ekstreme tørkeepisoder.
Området er så stort og ligger midt i den intertropiske konvergenssonen, nedbør over skogen resirkuleres via evapotranspirasjon, slik at i de vestlige delene er mer enn halvparten av nedbøren resirkulert regn som opprinnelig falt i de østlige delene. Skogen opptrer som en gigantisk «vannpumpe», slik all nedbøren som faller over området i øst blir resirkulert fem til seks ganger mot vest. I praksis påvirker skogen sitt eget klima. Trærne slipper ut vann gjennom bladene og dermed avgis varme til atmosfæren når vannet i neste omgang kondenserer. Varmetilførselen gir tilstrømning av enda mer fuktig luft fra Atlanteren fordi den varme luften stiger opp, gir lavere lufttrykk over skogen og det dras inn en kontinuerlig luftstrøm fra havet. Transport av store mengder fuktig luft kalles for en atmosfærisk elv.
Vann mini|Hvitt vann i Solimões og svart vann i Rio Negro konvergerer for å danne Amazonas-elven. thumb|Elv utenfor Manaus i Amazonasregnskogen.
Amazonas er den store elven som drenerer Amazonasbekkenet. Den får tilførsel av mindre elver som fører svart, hvit eller klart vann. Rio Negro («Den svarte elven») har kulsvart vann forårsaket av nedbrytning av organisk materiale i sumper langs kantene, kombinert med noe silt. Rio Branco («Den hvite elven») og selve Amazonas har gulaktig vann med en del silt.
Amazonas og dens store sideelver som Xingu, Tapajós, Madeira, Purus og Rio Negro danner barrierer for spredning av planter, dyr og til og med insekter. Således finner man den hvitfrontede kapusinen (Cebus albifrons) og Pithecia hirsuta vest for Tapajós, mens Chiropotes albinasus bare finnes øst for elven.
Naturhistorie Regnskogen ble sannsynligvis dannet under eocenepoken (for 56 til 33,9 millioner år siden). Det oppstod en temperaturreduksjon i tropene da Atlanterhavet hadde utvidet seg tilstrekkelig til å gi varmt, fuktig klima i Amazonasbekkenet. Regnskogen har eksistert i minst 55 millioner år, og det meste av regionen forble uten biomer av savannetypen i det alle fall frem til siste istid da klimaet var tørrere og savannen mer utbredt.
Etter Kritt-paleogen-utryddelsen kan forsvinningen av dinosaurene og det fuktigere klimaet ha ført til at den tropiske regnskogen spredde seg over kontinentet. For 66 til 34 millioner år siden strakte regnskogen seg så langt sør som til 45°-breddegrad. Klimasvingninger i løpet av de siste 34 millioner årene har ført til at savanneregioner har utvidet seg inn i tropene. Under oligocen, for eksempel, var regnskogens utbredelse bare som et relativt smalt bånd. Den ekspanderte igjen i løpet av midt-miocen, og trakk seg deretter tilbake til en for det meste innlandsformasjon ved det siste istidens maksimum. Imidlertid klarte regnskogen å holde seg i god form under disse istidene, noe som muliggjorde overlevelse og utvikling av et bredt mangfold av arter.
Under midten av eocen antas det at nedbørfeltet til Amazonasbekkenet ble delt langs midten av kontinentet av Purus-buen. Vann på østsiden rant mot Atlanterhavet, mens i vest rant vannet mot Stillehavet over Amazonasbekkenet. Da Andesfjellene reiste seg, ble det imidlertid skapt et stort basseng som omsluttet en innsjø, kjent som Solimões-bekkenet. De siste 5–10 millioner år brøt dette oppsamlede vannet gjennom Purus-buen og rant ut mot Atlanterhavet. Reisningen av Andesfjellene har hatt avgjørende rolle for utviklingen av det klimaet som Amazonasregnskogen har fått. Dette har å gjøre med at de over 2000 m høye fjellene blokkerer for fuktige luftstrømmer mot vest, slik at det faller mye nedbør over området.
mini|Luftfoto av Amazonas regnskog nær Manaus.
Det er bevis på at det har vært betydelige endringer i regnskogvegetasjonen i løpet av de siste 21 000 årene gjennom det siste istids maksimum og påfølgende avsmelting. Analyser av sedimentavsetninger fra Amazonasbekkenet og Amazonasviften indikerer at nedbøren i bassenget under siste ismaksimum var lavere enn nåværende, og dette nesten helt sikkert reduserte omfanget av fuktig tropisk vegetasjonsdekke i bekkenet. Det er imidlertid debatt om hvor omfattende denne reduksjonen var. Noen forskere hevder at regnskogen ble redusert til små, isolerte refugia atskilt av åpen skog og gressletter, mens andre hevder at regnskogen forble stort sett intakt, men ikke strakte seg så langt mot nord, sør og øst som det som er tilfelle i nyere tid.
Økosystemer mini|Pico da Neblina på grensen mellom Brasil og Venezuela. Pico da Neblina nasjonalpark har en rekke økosystemer.