thumb|Minnestein for de døde i Challenger-ulykken. Challenger (OV-099) var en romferge bygget av Rockwell International og operert av NASA. Fartøyet var oppkalt etter forskningsskipet HMS «Challenger», og var den andre romfergen som fløy i verdensrommet etter Columbia. Jomfruturen fant sted i april 1983.

Challenger ble opprinnelig bygget som om et testfartøy for bakketesting av romfergens struktur og systemer, men ble senere oppgradert og satt i operativ tjeneste i romfergeprogrammet. Sammenlignet med Columbia hadde den et lettere skrog og færre varmeskjoldfliser. I løpet av sin operative periode gjennomførte den ti oppdrag, tilbrakte over 62 dager i rommet og fullførte nærmere 1000 omløp rundt Jorden. Fartøyet ble brukt til satellittoppskytninger, vitenskapelige eksperimenter og flere Spacelab-oppdrag, og fraktet blant annet den første amerikanske kvinnen i rommet og den første afroamerikanske astronauten.

Under sitt tiende oppdrag i januar 1986 ble Challenger ødelagt 73 sekunder etter oppskyting i Challengerulykken, hvor alle de syv om bord omkom, inkludert læreren Christa McAuliffe. Ulykken ble senere knyttet til svikt i en tetningsring i en av romfergens faststoffraketter, samt organisatoriske forhold i NASA, og førte til omfattende endringer i romfergeprogrammet.

Historie Challenger ble oppkalt etter HMS «Challenger», et britisk marinefartøy som ledet den vitenskapelige Challengerekspedisjonen (1872–1876). Også månelandingsfartøyet under Apollo 17 bar navnet Challenger.

Konstruksjon Romfergen ble opprinnelig bygget som et strukturelt testfartøy (STA-099) for bakketesting av romfergens konstruksjon. Kontrakten ble tildelt Rockwell International i 1972, og testfartøyet stod ferdig i 1978.

Fartøyet gjennomgikk omfattende tester, blant annet vibrasjonstester som simulerte hele romfergeoppdrag fra oppskyting til landing. Testene bekreftet at konstruksjonen tilfredsstilte kravene til sikkerhetsmarginer.NASA Engineering and Safety Center (2007). Design Development Test and Evaluation (DDT&E) Considerations for Safe and Reliable Human Rated Spacecraft Systems, Vol. II , June 14, 2007, p. 23.

Opprinnelig planla NASA å bygge om testfergen Enterprise til operativ bruk, men dette ble vurdert som for kostbart og tidkrevende. I stedet ble STA-099 bygget om til en fullt operativ romferge. Ombyggingen startet i 1979 og inkluderte blant annet ny trykkabin, omarbeiding av vinger og struktur, samt installasjon av operative systemer. Fartøyet ble ferdigstilt og rullet ut som Challenger i 1982.

Sammenlignet med Columbia hadde Challenger en lettere og forbedret konstruksjon, med færre varmeskjoldfliser og økt nyttelastkapasitet. Den var også den første romfergen utstyrt med head-up display (HUD) for landing og oppgraderte hovedmotorer med høyere skyvekraft.

Oppdrag og modifikasjoner Etter første oppdrag i april 1983 ble Challenger raskt det mest brukte fartøyet i NASAs romfergeprogram. Den gjennomførte seks av ni oppdrag i 1983–1984, og fortsatte med høy oppdragsfrekvens også etter at Discovery og Atlantis ble satt i drift.

Challenger ble, sammen med Atlantis, modifisert ved Kennedy Space Center for å kunne bære rakettrinnet Centaur-G som øvre trinn. Den planlagte neste ferden etter STS-51-L skulle ha vært utskytning av Ulysses for studier av Solens polområder.

Fartøyet fraktet blant annet den første amerikanske kvinnen i rommet, Sally Ride, den første afroamerikanske astronauten, Guion Bluford, samt den første nederlandske og kanadiske astronauten, Wubbo Ockels og Marc Garneau. Det gjennomførte også tre Spacelab-oppdrag og sto for romfergeprogrammets første nattoppskyting og nattlanding.

Siste ferd og havari

miniatyr|Challenger bryter opp kort tid etter oppskyting i 1986 STS-51-L var fartøyets tiende og siste oppdrag, med planlagt oppskyting i januar 1986. Oppdraget fikk stor oppmerksomhet ettersom læreren Christa McAuliffe skulle delta som del av Teacher in Space Project.

Oppskytingen fant sted 28. januar 1986 kl. 11:38 (EST). Kort tid etter start oppstod en feil i en skjøt i en av faststoffrakettene, noe som førte til lekkasje av varm gass og påfølgende strukturell svikt i romfergens eksterne drivstofftank. Fartøyet brøt sammen under aerodynamiske belastninger, og alle de sju om bord omkom.

Challenger var den første romfergen som gikk tapt i en ulykke under et oppdrag og den verste ulykken i romfart til da.

Vrakdeler ble senere samlet inn og lagret i nedlagte rakettsiloer ved Cape Canaveral Space Force Station. Enkelte deler er utstilt ved Kennedy Space Center Visitor Complex.

Erstatningssaker I 1988 inngikk amerikanske myndigheter og produsenten Morton Thiokol et forlik med familiene til fire av astronautene på til sammen 7,7 millioner dollar.

Samme år ble to erstatningssøksmål mot selskapet fra ingeniøren Roger Boisjoly avvist av en føderal domstol.

Ferder som Challenger utførte Nr. Dato Betegnelse Oppskytningsrampe Landingssted Merknader Varighet1 4. april 1983 STS-6 LC-39A Edwards Air Force Base, rullebane 22 Utskytning av TDRS-1. Første romvandring under et romfergeoppdrag. 5 døgn, 0 timer, 23 minutter, 42 sekunder2 18. juni 1983 STS-7 LC-39A Edwards, rullebane 15 Sally Ride ble første amerikanske kvinne i rommet. Utskytning av to kommunikasjonssatellitter, inkludert Anik C2. 6 døgn, 2 timer, 23 minutter, 59 sekunder3 30. august 1983 STS-8 LC-39A Edwards, rullebane 22 Guion Bluford ble første afroamerikaner i rommet. Første nattoppskyting og nattlanding. Utskytning av INSAT-1B. 6 døgn, 1 time, 8 minutter, 43 sekunder4 3. februar 1984 STS-41-B LC-39A Kennedy Space Center, Shuttle Landing Facility, rullebane 15 Første romvandring uten sikkerhetsline ved bruk av Manned Maneuvering Unit. Utskytning av Westar og Palapa B-2 (senere hentet tilbake). 7 døgn, 23 timer, 15 minutter, 55 sekunder5 6. april 1984 STS-41-C LC-39A Edwards, rullebane 17 Serviceoppdrag på Solar Maximum Mission. 6 døgn, 23 timer, 40 minutter, 7 sekunder6 5. oktober 1984 STS-41-G LC-39A Kennedy, rullebane 33 Første oppdrag med to kvinnelige astronauter. Marc Garneau ble første kanadier i rommet. Kathryn D. Sullivan første amerikanske kvinne på romvandring. Utskytning av Earth Radiation Budget Satellite. 8 døgn, 5 timer, 23 minutter, 33 sekunder7 29. april 1985 STS-51-B LC-39A Edwards, rullebane 17 Spacelab-3. 7 døgn, 0 timer, 8 minutter, 46 sekunder8 29. juli 1985 STS-51-F LC-39A Edwards, rullebane 23 Spacelab-2. Eneste romfergeoppdrag med avbrutt oppstigning. 7 døgn, 22 timer, 45 minutter, 26 sekunder9 30. oktober 1985 STS-61-A LC-39A Edwards, rullebane 17 Tysk Spacelab D-1. Wubbo Ockels ble første nederlender i rommet. 7 døgn, 0 timer, 44 minutter, 51 sekunder10 28. januar 1986 STS-51-L LC-39B Ingen landing (planlagt Kennedy, rullebane 33) Første oppdrag med en sivil deltaker (Christa McAuliffe). Fartøyet ble ødelagt kort tid etter oppskyting; alle sju om bord omkom. Skulle ha skutt opp TDRS-B. 0 døgn, 0 timer, 1 minutt, 13 sekunder Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Romferger