Nord-Dakota (engelsk: North Dakota) er en delstat i USA. Den ligger i den delen som kalles Midtvesten og grenser mot Minnesota i øst, Sør-Dakota i sør, Montana i vest og mot Saskatchewan og Manitoba i Canada i nord. Den vestlige halvdelen av staten er en del av The Great Plains. Hovedstaden er Bismarck, den største byen er Fargo. University of North Dakota ligger i byen Grand Forks, mens North Dakota State University ligger i Fargo.

Et område rundt Fargo har fått tilnavnet «Norwegian Sea» på grunn av de mange emigranter fra Norge som bodde der.

Geografi Naturgeografi mini|Steinmonumentet i Rugby, Pierce County som markerer Nord-Amerikas geografiske midtpunkt Nord-Dakota ligger i den regionen som kalles Great Plains. Det geografiske midtpunktet i Nord-Amerika ligger i delstaten, og dette er markert med en steinobelisk i byen Rugby i Pierce County, med teksten «Geographic Center of the North American Continent» («Nord-Amerikas geografiske midtpunkt»). Om dette er det eksakte punktet er imidlertid omdiskutert. Med et areal på kvadratkilometer er Nord-Dakota den 19. største staten i USA.,

Missourielven renner gjennom delstatens vestlige del, og hvor Garrisondemningen danner innsjøen Lake Sakakawea, den tredje største menneskeskapte innsjøen i Nord-Amerika.

Den vestlige delen av staten har et kupert landskap, og har naturressurser som kull og olje. I øst har Red River of the North formet Red River Valley. Denne regionen er et fruktbart jordbruksområde. Landbruk har lenge dominert økonomien og kulturen i Nord Dakota.

Delstaten tilhører prærien med en gradvis stigning mot vest, og ligger på mellom 225 moh. og moh.

Her ligger USAs største kjente kontinuerlige oljeressurs, Bakken-formasjonen, som ble oppdaget på eiendommen til norskættede Mary Bakken og hennes sønner Henry og Harry.

Største byer Befolkningsanslag 2014: Fargo – 115 836 innbyggere Bismarck – 68 896 innbyggere Grand Forks – 56 057 innbyggere Minot – 47 997 innbyggere West Fargo – 31 771 innbyggere

Fylker Det er 53 fylker i Nord-Dakota Adams County Barnes County Benson County Billings County Bottineau County Bowman County Burke County Burleigh County Cass County Cavalier County Dickey County Divide County Dunn County Eddy County Emmons County Foster County Golden Valley County Grand Forks County Grant County Griggs County Hettinger County Kidder County LaMoure County Logan County McHenry County McIntosh County McKenzie County McLean County Mercer County Morton County Mountrail County Nelson County Oliver County Pembina County Pierce County Ramsey County Ransom County Renville County Richland County Rolette County Sargent County Sheridan County Sioux County Slope County Stark County Steele County Stutsman County Towner County Traill County Walsh County Ward County Wells County Williams County

Historie mini|250px|Norsk immigrantfamilie ved torvhuset på prærien i Nord-Dakota 1898. Motivet har dannet grunnlag for frimerker både i USA og Norge.

Nord-Dakota ble først befolket, sammen med den omliggende området av urbefolkningsgrupper for flere tusen år siden, særlig er mandan-folkets bosetninger kjente i ettertiden. De første europeerne begynte å utforske området på 1700-tallet og etablerte da en viss handel med urbefolkningen, men bare i begrenset grad. Nybyggerne bosatte seg senere, og noen av disse var nordmenn. I dag har 30 % av befolkningen norske aner.

Nord-Dakota ble opptatt som USAs 39. stat 2. november 1889. Tidligere var staten en del av Dakota-territoriet (navngitt etter indianerstammen dakota). På 1800-tallet ble Nord-Dakota regnet som en del av det ville vesten.

Nord-Dakotas økonomi har siden vært dominert av produksjon av landbruksprodukter, som hvete, lin og kvegdrift, men tørkeår og den store depresjonen på 1930-tallet førte til nedgang i folketallet. Senere har også nedgangen i landbruket i USA har medført at tidligere store landbruksområder i staten har hatt befolkningsnedgang.

Økonomi Nord-Dakota har det sjuende største jordbruksarealet i USA, med fokus på kornproduksjon – hvete, mais og soyabønner. Med 1,9 millioner storfe er staten blant de større kjøttprodusentene i USA. Gårdsbrukene er relativt store, slik at behovet for landbrukssubsidier er mindre enn i mange andre av de store amerikanske jordbruksstatene. Nord-Dakota har USAs nest største bygg-dyrking og den største produksjonen av hvete. Det mest fruktbare området ligger i Red River-dalen mot Minnesota i øst.

Økonomiske nøkkeltall verdi % av BNP År. kilde BNP 26,4 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US Arbeidsløshet 3,2% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US Andel fattige 11,3% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US Inntekt per innb 32.552 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Demografi mini|350px|Befolkningstettheten i Nord-Dakota

Utvikling Først på 2000-tallet har delstaten igjen hatt befolkningsvekst, mye på grunn av oljeforekomster i Bakken-formasjonen i de vestlige delene av delstaten. I 2013 ble det registrert en rekordhøy befolkning i delstaten på innbyggere, noe som gjorde Nord-Dakota til den raskest voksende staten i USA. Denne veksten har nesten tatt igjen stagnasjonen, og dels nedgangen på 1900-tallet.Jessica Holdman: «North Dakota population tops record 723,000», Bismarck Tribune, 30. desember 2013,

De nye innvandrerne skiller seg fra den øvrige befolkningen ved at de gjennomgående er yngre (60 % er mellom 21 og 40 år) og høyere utdannet (45 % har college-utdannelse, og ytterligere 35 % har annen college-utdannelse og fagutdannelse). De nye innvandrerne har vist seg å være motivert mer av livsverdier enn av økonomiske motiver, og begrunnelser for å flytte til Nord-Dakota har vært ønske om et tryggere liv (58 %), nærhet til slektninger (54 %), lavere levekostnader (48 %) og naturkvaliteter (47 %). Disse innbyggerne har viste seg å være en produktiv del av befolkningen som kompenserer for befolkningstapet på 1980-tallet.F. Larry Leistritz: «Characteristics of In-Migrants to the Northern Great Plains: Survey Results from Nebraska and North Dakota», Great Plains Research, Sept. 2001, Vol. 11 Issue 2, ss 275-299

Etniske grupper

I 2014 omtalte 89,1 % seg som hvite, (86,6 % latinamerikanere ikke medregnet) og indianere er den største minoritetsgruppen med 5,4%. Videre er det 2,1 % afroamerikanere, 1,3 % asiater, 0,1 % urbefolkning fra Hawaii, 0,5 % av annet etnisk opphav og 2,0 % av blandet etnisk opphav. Latinamerikanere utgjør 3,2% av befolkningen. I 2011 tilhørte 20,7 % av Nord-Dakotas befolkning under ett år en minoritetsgruppe.

I 2009 var 47,2 % av tysk opprinnelse, 30,8 % norsk, 7,7 % irsk, 4,7 % svensk, 4,1 % russisk, 4,1 % fransk og 3,9 % engelsk. Nord-Dakota har den høyeste prosentandelen nordmenn av alle statene i hele USA.

Religion mini|300px|Den hellige ånds katedral i Bismarck ble fullført i 1941, og er hovedsete til det katolske bispedømmet i byen. Bygningen er i helstøpt betong og er den eneste katedralen i art deco-stil i USA. Nord-Dakota er den delstaten i USA som har flest kirkebygg og kirkebesøk pr. innbygger.

En undersøkelse i 2001 tydet på at av Nord-Dakotas innbyggere anså 35% seg på å være lutherske, og 30% var katolikker. Andre religiøse grupper var metodister (7%), baptister (6%), the Assemblies of God (3%), presbyterianere (1,27%),History . northernplainspresbytery.com og Jehovas vitner (1%). Medlemmer av andre kristne trossamfunn, herunder andre protestantiske grupper og Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige utgjorde 3%, noe som brakte den samlede kristne befolkningen til å være 86%. Det ble beregnet at det var 920 muslimer og 730 jøder i staten 2000. Tre prosent oppga «ingen religion» og 6% nektet å svare.

Det største trossamfunnet var den katolske kirke med medlemmer, Den evangelisk-lutherske kirke i Amerika med medlemmer og den evangelisk-lutherske Missourisynoden med medlemmer.

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Norsk-amerikansk kultur Kategori:Stater og territorier etablert i 1889