Irlands historie begynner i forhistorisk tid, rundt 33 000 år siden, med ytterligere funn som daterer tilstedeværelsen av homo sapiens, de første menneskene, til rundt 10 500 til 7 000 f.Kr.Roseingrave, Louise (18. april 2021): «Reindeer bone found in north Cork to alter understanding of Irish human history», Irish Examiner Istidens tilbakegang etter den yngre dryas kalde fasen av kvartærtiden rundt 9700 f.Kr., varslet begynnelsen av det forhistoriske Irland, som omfatter de arkeologiske periodene kjent som mesolittisk tid, det vil si yngre steinalder fra ca. 4000 f.Kr. og kobberalder som begynner rundt 2500 f.Kr. ankomsten av klokkebegerkulturen (etter formen på keramikken). Den egentlige irske bronsealderen begynner rundt 2000 f.Kr. og ebber ut med ankomsten av den keltiske hallstattkulturens jernalder, som begynner rundt 600 f.Kr. Den påfølgende La Tène-kulturen brakte nye stiler og praksis innen 300 f.Kr. Denne utviklingen var ikke enestående for øya Irland, men felles for hele vestlige Europa.
thumb|left|Topografisk kart over øya Irland. Antikkens greske og romerske forfattere gir litt informasjon om Irland i løpet av den klassiske perioden da øya kan kalles «gælisk Irland». På slutten av 300-tallet e.Kr. hadde kristendommen begynt å gradvis underordne eller erstatte den tidligere keltiske polyteismen (troen på flere guder) gjennom sankt Patrick og en rekke andre misjonærer. Innen år 600 hadde det oppstått en keltisk form for kristendom, som inneholdt en rekke elementer fra keltisk mytologi. Kristendommen har siden spilt en betydelig rolle i Irlands kulturelle og politiske utvikling. På slutten av 600-tallet hadde skriftkulturen blitt innført sammen med keltisk, klosterpreget kirke. Vikingtokt og norrøn bosetting nordfra fra slutten av 800-tallet e.Kr. resulterte i omfattende kulturell utveksling, samt innovasjon innen militær- og transportteknologi. Mange av Irlands byer ble grunnlagt på denne tiden da nordboernes handelsposter og mynter dukket opp for første gang. «What have the Vikings ever done for us?», The Irish Times Vikingenes inntrenging av det irske innlandet var begrenset og var konsentrert langs kyster og elver, og sluttet å være en stor trussel mot irsk-gælisk kultur etter slaget ved Clontarf i 1014. Normannernes invasjon fra England i 1169 resulterte igjen i en delvis erobring av øya og markerte begynnelsen på mer enn 800 år med engelsk politisk og militært engasjement på Irland. Selv om normannerne innledningsvis hadde framgang fikk de normanniske overherrene tilbakegang i påfølgende århundrer med en irsk-gælisk gjenoppblomstringEgan, Simon Peter (18. desember 2018): The Resurgence of Gaelic power in Ireland and Scotland and its wider impact, c.1350-1513 (Doktorgradsavhandling). University College Cork som gjenopprettet gælisk kulturell framtreden over det meste av landet, bortsett fra de befestede byene og området rundt Dublin kjent som The Pale.«IreFact: Where the expression ’Beyond the Pale’ came from...», The Irish LetterO'Hart, John (1892): «English Pale», Irish Pedigrees; or the Origin and Stem of the Irish Nation, via Library Ireland
Redusert til kontroll over små lommer, gjorde den engelske kronen ikke et nytt forsøk på å erobre øya før etter rosekrigene var avsluttet (1488). Det frigjorde ressurser og arbeidskraft for oversjøisk ekspansjon, fra begynnelsen av 1500-tallet. Irlands desentraliserte politiske organisering i små territorier (kjent som túatha),The Royal Irish Academy (1990): Dictionary of the Irish Language. Antrim, N.Ireland: Greystone Press. ISBN 0-901714-29-1; s. 612. kamptradisjoner, vanskelig terreng og klima og mangel på urban infrastruktur, gjorde imidlertid at forsøkene på å hevde den engelske kronens myndighet var langsomme og kostbare. Forsøk på å påtvinge den nye protestantiske troen var lite vellykket, og i stor grad motstått av både gæliske og normannisk-irske. Den nye politikken førte til opprøret til den normannisk-irske jarlen av Kildare, Silken Thomas, i 1534, opptatt av å forsvare sin tradisjonelle selvstyre og katolisisme, og markerte begynnelsen på Tudortidens langvarige erobringen av Irland som varte fra 1534 til 1603. Henrik VIII utropte seg selv til konge av Irland i 1541 for å lette prosjektet. Irland ble en potensiell slagmark for de europeiske religionskrigene mellom den protestantisk reformasjonen og den katolsk motreformasjonen.
Englands forsøk på å enten erobre eller assimilere både normannisk-irske herredømmene og de irsk-gæliske territoriene i kongeriket Irland ga drivkraften til pågående krigføring, bemerkelsesverdige eksempler er det første desmond-opprøret, det andre desmond-opprøret og niårskrigen. Denne perioden var preget av den engelske kronens politikk med først å overgi og ettergi rettigheter, og senere bosetning, som involverte ankomsten av tusenvis av engelske og skotske protestantiske nybyggere, og tvangsforflytningen av både irsk-normannerne og de innfødte katolske grunneierne. Med engelske kolonier tilbake til 1550-årene, var Irland uten tvil det første engelske og deretter britiske territoriet kolonisert av en adelsgruppe kjent som West Country Men (menn fra West Country i England).Canny, Nicholas P. (oktober 1973): «The Ideology of English Colonization: From Ireland to America», The William and Mary Quarterly 30(4), s. 575-598 Det gæliske Irland ble til slutt beseiret i slaget ved Kinsale i 1601, som markerte sammenbruddet av det gæliske systemet og begynnelsen på Irlands historie som en fullstendig del av det engelske og senere det britiske imperiet.
I løpet av 1600-tallet ble denne splittelsen mellom en protestantisk landholdende minoritet og en katolsk majoritet fratatt landeiendommer intensivert, og konflikten mellom dem skulle bli et tilbakevendende tema i irsk historie. Dominansen over Irland av den protestantiske herredømmet ble forsterket etter to perioder med religiøs krig, de irske forbundskrigene i 1641–1652 og vilhelmskrigen i 1689–1691. Den politiske makten hvilte deretter nesten utelukkende i hendene på en protestantisk minoritet, mens katolikker og medlemmer av avvikende protestantiske kirkesamfunn led alvorlige politiske og økonomiske nød under straffelovene (Penal Laws; en rekke lover pålagt i et forsøk på å tvinge irske katolikker og i mindre grad protestantiske dissentere og kvekere til å akseptere den etablerte anglikanske irske kirken).Jackson, T.A. (1990): Ireland Her Own, : An Outline History of the Irish Struggle for National Freedom and Independence, Lawerence & Wishart, London, ISBN 0-85315-735-9
Den 1. januar 1801, i kjølvannet av det republikanske opprøret i 1798, ble det irske parlamentet avskaffet og Irland ble en del av et nytt forente kongerike av Storbritannia og Irland dannet ved Unionsloven av 1800. Katolikker ble ikke gitt fulle rettigheter før katolikk frigjøring i 1829, oppnådd av Daniel O'Connell. Katastrofen med den store hungersnøden rammet Irland i 1845 og resulterte i over en million dødsfall fra sult og sykdom og en million flyktninger som flyktet fra landet, hovedsakelig til Amerika. Irske forsøk på å løsrive seg fortsatte med Charles Stewart Parnells Irske parlamentariske parti som fra 1880-tallet forsøkte å oppnå selvstyre (Home Rule) gjennom den parlamentariske konstitusjonelle bevegelsen, og til slutt vant fram med loven om selvstyre i 1914 (Home Rule Act), selv om denne loven ble satt på vent ved utbruddet av første verdenskrig. I 1916 lyktes påskeopprøret å snu opinionen mot det britiske etablissementet etter at lederne ble henrettet av britiske myndigheter. Det overskygget også selvstyrebevegelsen. I 1922, etter at den irske uavhengighetskrigen løsrev det meste av Irland seg fra Storbritannia for å bli Den uavhengige irske fristaten, men under den anglo-irske traktat, forble de seks nordøstlige fylkene, siden kjent som Nord-Irland, i Storbritannia, og skapte delingen av Irland. Traktaten ble motarbeidet av mange; motstanden deres førte til utbruddet av den irske borgerkrigen, der militære styrker fra Fristaten, eller «pro-traktaten», viste seg å seire.
Historien til Nord-Irland har siden vært dominert av delingen av samfunnet langs sekteriske forkastninger og konflikt mellom (hovedsakelig katolske) irske nasjonalister og (hovedsakelig protestantiske) britiske unionister. Disse splittelsene brøt ut i problemer (The Troubles) på slutten av 1960-tallet, etter at borgerrettighetsmarsjer ble møtt med motstand fra de britiske myndighetene. Volden eskalerte etter utplasseringen av den britiske hæren for å opprettholde autoritet førte til sammenstøt med nasjonalistiske samfunn. Volden fortsatte i tjueåtte år fram til en urolig, men stort sett vellykket fred ble endelig oppnådd med langfredagsavtalen i 1998.
Forhistorie (10 500 f.Kr.–600 f.Kr.) Hovedartikkel: Irlands tidlige historie Steinalder til bronsealder thumb|Irland under istiden. 20 000 f.Kr. var Irland helt dekket av is; 13 000 f.Kr. var deler i sør uten is, og rundt 7 000 f.Kr. kom de første mennesker.
Det som er kjent om det førkristne Irland kommer fra referanser i gresk og romerske skrifter, irsk poesi, myter og arkeologi. Mens noen mulige paleolittiske verktøy er funnet, er ingen av funnene overbevisende for paleolittisk bosetning i Irland.O'Kelly, Michael J.; O'Kelly, Claire (1989): Early Ireland: an introduction to Irish prehistory. Cambridge University Press. ISBN 0-521-33687-2; s. 5.De tidligste innbyggerne kom omkring 8000 f.Kr., i mesolittisk tid, da klimaet hadde blitt varmere ettersom isen hadde trukket seg tilbake. De var jegere og sankere. Imidlertid kan et bjørnebein funnet i 1903 i Alice og Gwendoline-grotten i grevskapet Clare føre til at den eldste menneskelige bosetningen på Irland må tilbake til 10 500 f.Kr. Beinet viser tydelige tegn til kuttmerker med steinredskaper og er radiokarbondatert til 12 500 år siden.«Earliest evidence of humans in Ireland», BBC 21. mars 2016.
Det er mulig at de første mennesker til Irland krysset en landbro i varmeperioden, omtalt som Bølling-Allerød-oppvarmingen,«Bolling–Allerod», Glossary of Meteorology, AMS 25. april 2012 som varte for mellom 14 700 og 12 700 år siden mot slutten av siste istid, og tillot gjenbebyggelse av Nord-Europa. En plutselig tilbakevending til fryseforhold kjent som yngre dryas, som varte fra 10 900 f.Kr. til 9700 f.Kr., kan ha avfolket Irland. Under kuldefasen yngre dryas fortsatte havnivået å stige og ingen isfri landbro mellom Storbritannia og Irland kom noen gang tilbake.Tanabe, Susumu; Nekanishi, Toshimichi; Yasui, Satoshi (14. oktober 2010): «Relative sea-level change in and around the Younger Dryas inferred from late Quaternary incised valley fills along the Japan sea». Quaternary Science Reviews. 29 (27–28): 3956–3971. Bibcode:2010QSRv...29.3956T. doi:10.1016/j.quascirev.2010.09.018.
thumb|left|Rekosntruksjon av hytte og kano tilhørende et steinaldersamnn av jegere og samlere. Irish National Heritage Park