thumb|300px|Luftfoto av byen Larvik i september 2012. Øverst sees Farrisvannet, til venstre Larviksfjorden i Oslofjorden og til høyre Lågen. thumb|100px|Kommunevåpenet fra 28. september 1988 til 31. desember 2017 Larvik er en by og kommune sørvest i Vestfold fylke. Den grenser i nord mot Kongsberg og Holmestrand, i øst mot Sandefjord og Tønsberg, og i vest mot kommunene Porsgrunn, Siljan og Bamble i Telemark.
Nåværende storkommune ble til ved at de fem kommunene Larvik, Tjølling, Hedrum, Stavern og Brunlanes i 1988 ble slått sammen til den nye storkommunen Larvik. Kommunen ble ytterligere utvidet i 2018 i forbindelse med kommunereformen. Da ble også Lardal kommune en del av Larvik kommune.Larvik og Lardal vil slå seg sammenStatsråd 5.2.2016
Geografi Topografi 300px|thumb|Prinsegata i Larvik.
300px|thumb|Numedalslågens utløp i Larviksfjorden.
300px|thumb|Mølen, helt sørvest i Brunlanes. Larvik er en kystkommune, som også omfatter store gode jordbruksarealer, samt skog og fjell. I nord-syd retning har kommunen en utstrekning på ca. 40 km. Det høyeste punktet er Vindfjell med sine 622 meter (før sammenslåingen med Lardal var høyeste punkt Vettakollene 453 moh.).
Larvik var både før, og etter sammenslåingen i 2018 Vestfolds største kommune i areal.
Rakkebåene og fyret Svenner er kjente landemerker i skjærgården utenfor byen. Larviksfjorden fører fra Skagerrak inn til byen.
Farrisvannet er 20,5 km langt og har en dybde på 131 meter. Topografisk er Farrisvannet en fortsettelse av Larviksfjorden. Vannet demmes opp av raet ved Farriseidet, slik at fjorden blir en innsjø. Fallet på 22 meter fra innsjøen til havet ble utnyttet til ulike typer industrivirksomhet. På yttersiden av raet kommer det fram en naturlig kilde, som stadig gir vann til produksjon av Farris på flasker. Innsjøen Farris leverer også drikkevann til store deler av Vestfold fylke.
Hallevannet er en annen større innsjø, beliggende sydvest i Larvik kommune. På grensen mot Sandefjord i vest ligger Goksjø.
En av landets største elver, Numedalslågen, med utspring på Hardangervidda, har sitt utløp i sjøen øst for byen. En stor del av Lågendalen, tidligere kommunene Hedrum og Lardal, er en del av Larvik.
Geologi Berggrunnen i hele kommunen er larvikitt, en blå, krystallisk dypbergart. Bergarten har sitt navn etter byen Larvik, og i hele søndre del av Vestfold ligger på denne bergarten, som også betyr mye økonomisk. Larvikitt er en ettertraktet stein som eksporteres i store kvanta.
Kvartærgeologisk preges Larvik av den store endemorenen, raet, som dominerer store deler av landskapet i Østfold og Vestfold. Raet ligger under vann fra Jomfruland til Mølen, helt sørligst i Larvik kommune, deretter danner det en diagonal tvers over Brunlanes til Farriseidet før det fortsetter gjennom nabokommunene i retning mot SØ.
Raet demmer opp innsjøer, har betydning for transportsystemet og er grunnlaget for jordbruk.
Larvik inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.
Klima Larvik har et moderat kystklima, med relativt milde vintere og varmt sommervær.
Botanikk Bøkeskogen er Larviks fremste symbol, og var motivet i byens gamle kommunevåpen. I forbindelse med kommunesammenslåingen med Lardal 2018, fikk kommunen et nytt kommunevåpen med bøketre. Bøkeskogen ligger som en stor park på toppen av raet bak byen. Treslaget bøk finnes i Norge hovedsakelig bare på skagerrakkysten.
Verneområder Fritzøeparken med Fritzøehus er vernet som landskapsvernområde. Det er flere naturreservater innen Larvik kommune.
Samfunn Tettsteder i Larvik kommune 300px|thumb|Strandstedene Nevlunghavn (bildet) og Helgeroa ligger ytterst i Brunlanes.
Statistisk sentralbyrå definerer i alt fire tettsteder i kommunen:
Det største er Larvik, som hadde innbyggere per Byen Stavern har innbyggere. Tettstedene Helgeroa og Nevlunghavn er vokst sammen til tettstedet Helgeroa/Nevlunghavn, og har innbyggere. Kvelde i Lågendalen har innbyggere
Tidligere tettstedene Lauve/Viksjord er fra 2021 ikke lenger regnet som et eget tettsted i Statistisk Sentralbyrås registreringer.
Verningen ved gamle Sørlandske hovedvei øst for Lågen var frem til 2024 et eget tettsted, og lå i Larvik frem til 1. januar 2025, da den ble overført til Sandefjord kommune og Sandefjord tettsted.SSBs kart, kartlag tettsted 2025
Politikk Ordførere før kommunesammenslåingen (1945–1987) 1945 (mai–desember): Oscar Andersen (Ap) 1946–1953: Charles Anderssen (Ap) 1953–1955: Kristian Albert Christiansen (Ap) 1956–1959: Christian Larsen (Ap) 1960–1971: Reidar Hansen (Ap) 1972–1983: Gunnar Ellefsen (Ap) 1984–1987: Gunnar Jensen (Ap)
Ordførere etter kommunesammenslåingen 1988–1991: Arild Lund (H) 1992–1993: Ragnar Johannessen (Ap) 1994–1999: Øyvind Hunskaar (Sp) 1999–2011: Øyvind Riise Jenssen (H) 2011–2019: Rune Høiseth (Ap) 2019–2023: Erik Bringedal (H) 2023–: Birgitte Gulla Løken (H)
Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Larvik.
Kommunestyrevalget 2023
Transport Helt siden oldtiden må Farriseidet ved Larvik vært strategisk viktig for samferdselen i området. Dette eidet er eneste mulighet for å passere på land mellom innsjøen Farris og Larviksfjorden. Over Farriseidet går motortrafikkveien med E18 i viadukt, mens den gamle hovedveien og jernbanen ligger under.
E18 følger i hovedtrekkene raet der det kommer inn i Larvik østfra, og krysser Lågen ved Bommestad bru. Fra Bommestad går riksvei 40 gjennom Lågendalen til Kongsberg.
Vestfoldbanen (RE11) går gjennom Larvik. Hver time er det forbindelse til og fra Oslo/Skien. Mellom Larvik og Porsgrunn er det anlagt en ny høyhastighetsbane som reduserer reisetiden fra 40 til 12 minutter.
Larvik har fergeforbindelse til Danmark og er en av de viktigste havnebyene i Norge. Color Line har sitt utspring i Larvik gjennom det tidligere Larvik-Frederikshavnferjen (senere Larvik Line). Fra april 2006 mistet byen fergeforbindelse til vennskapsbyen Frederikshavn, «Peter Wessel» skiftet bortehavn til Hirtshals i april 2006. Etter at MS Peter Wessel ble solgt, opererte fergen MS Christian IV mellom Larvik og Danmark før MS Superspeed 2 ble satt inn fra 20 juni 2008. Den nye fergen har fått en ny fergeterminal som ligger på Revet i Larvik, noe utenfor selve bykjernen. Revet er også beliggenhet for byens godshavn. Larvik havn er Norges nest største containerhavn og en viktig port til Europa for transport av gods. Opp mot 65.000 containerenheter lastes og losses årlig over havnen. I tillegg utgjør import og eksport av bulk- og stykkgods som stål- og treprodukter, granitt, prosjektlaster, offshoreinstallasjoner og import av råvarer til Felleskjøpet en stor del av den daglige aktiviteten i havna. En del av steintransporten foregår også fra Svartebukt havn innerst i Helgeroafjorden, i kort avstand til larvikittbruddene i Tvedalen.
Vestfold Kollektivtrafikk har ansvaret for bussene i Vestfold og opererer 11 lokale by- og regionale busser i Larvik og områdene rundt, samt skolebusser. Hovedbusslinjene har avgang hvert 30. minutt hele dagen og noen linjer har avganger hvert 15. minutt i rushtiden.
Busslinjer: 03 Veldre-Larvik-Sandefjord-Framnes-Tangen 04 Kysthospitalet-Stavern-Larvik-Tjølling-Sandefjord 011 Ekspress Larvik - Tønsberg 206 Nevlunghavn-Helgeroa-Stavern-Larvik 207 Kjose-Larvik 208 Nevlunghavn-Larvik-Hagalia 210 Gon-Larvik-Nordbyen 214 Larvik stasjon-Kvelde/Svarstad 215 Larvik stasjon-Hvarnes/Svarstad 220 Klåstad-Ula-Eftang 221 Klåstad-Kjerringvik
Det går personferge mellom Helgeroa og Langesund samt øyene fire ganger daglig sommertid. Sambandet trafikkeres av fergen Skjæløy II. I den forbindelse laget NRK et program om fergen som ble sendt på NRK september 2018.
Borlänge Frederikshavn Jyväskylä Vestmannaeyjar Malbork Andora
Næringsliv
Larvik er også kjent for familiebedriften Treschow-Fritzøe, en tidligere industrigigant innenfor trelast og tresliperier, jernverk, mølle m.v. I dag omfatter firmaet store skogeiendommer og betydelige arealer rundt Farriselven. Fritzøe Brygge, et kompleks med leiligheter, kontorer og butikker som sto ferdig i 2003.
I Larvik ligger også Farris-fabrikken med Kong Haakons og Kong Olavs kilder.
Dypbergarten larvikitt har sitt navn etter byen Larvik. Omkring byen er store steinbrudd der larvikitt utvinnes. Larvik Museum har en interessant utstilling om alle aspekter ved larvikitt.
Larvik er også en betydelig jordbrukskommune. Store deler av Tjølling og Brunlanes har morenejord. Brunlanes er kjent for jordbær- og potetdyrking.
Medier Østlands-Posten (grunnlagt 1881) Larvik Kristne Radio (grunnlagt som Radio Sentrum 1988) Byavisa Larvik & Stavern (grunnlagt 2010) Nye Radio Larvik (grunnlagt 1998, nedlagt 2009) Nybrott (grunnlagt 1911, nedlagt 1984) Larvik Morgenavis (grunnlagt 1947, nedlagt 1965) Larvik Morgenavis (grunnlagt 1995, nedlagt 1996) iLarvik (grunnlagt 2005, nedlagt 2007)
Historie 300px|thumb|Herregården (Larvik) 300px|thumb|Laurvig anno 1800Malt av John William Edy 300px|thumb|Larvik tegnet av I. C. Dahl og utgitt i Norge fremstillet i Tegninger fra 1848 thumb|Blad 1 av N. S. Krums kart over Larvik fra 1884 thumb|Blad 2 av N. S. Krums kart over Larvik fra 1884 thumb|Blad 3 av N. S. Krums kart over Larvik fra 1884 Nye arkeologiske undersøkelser i forbindelse med den nye traseen for motorveien vest for Farris har de seneste årene avdekket flere steinalderboplasser i Larvik kommune. Den eldste, som ligger mer enn 127 moh. dateres til å være om lag 10200 år gammel; kanskje isbreen til og med var synlig da det var folk på stedet som nå har fått navnet Pauler I.http://www.khm.uio.no/utgravninger/e18_brunlanes/lokaliteter/ E18 Brunlanesprosjektet Kulturhistorisk museum UiO
I vikingtiden vokste antakelig det første urbane samfunn i det som i dag er Norge, frem i Kaupang ved Viksfjorden, nær stedet der Larvik by nå ligger. Stedet Tjodalyng ved Tjølling kirke synes å ha vært maktsenteret i området. De siste utgravingene av Kaupang setter området i et nytt og interessant historisk lys. Mye tyder på at Kaupang var en by i det danske kongeriket, og at Kaupang og Hedeby var handelssteder som lå i hver sin ytterkant av dette riket.
I middelalderen ble det bygd en rekke kirker av stein innen det som i dag er Larvik kommune. Premonstratenserordenen som hadde et mektig kloster i Tønsberg, hadde før reformasjonen kvern i Farriselva. Eiendommene til klosteret tilfalt kongemakten etter reformasjonen.
Områdene som i dag utgjør Larvik by besto i middelalderen av flere gårdsbruk. På dagens Torstrand lå gården Fjellsnes og i Larvik sentrum lå gårdene Dragenes, Nanset og Fresje. Disse gårdene som lå mellom Lågens munning og Farriselvas utløp ved Langestrand, var en del av Hedrum hovedsogn. På Langestrand lå gårdene Jordfalden og Damsbakken, som hørte inn under Brunla len.
Navnet Larvik er i seg selv eldre enn byen. I tidligste tider ble det uttalt Lagarvik, som betød Lågens vik, altså viken ved Lågens utløp på østsiden av Larviksfjorden. Det vokste etter hvert fram et strandsted innerst i fjorden, som ble hetende Lagarvik. Navnet Lagarvik ble senere "fordansket" til Laurvigen, og fjorden ble også hetende Laurvigsfjorden. Et strandsted var et lite tettsted langs kysten som ikke hadde formelle handelsrettigheter eller andre privilegier. De fleste strandsteder kunne ikke anses som byer siden de manglet en flersidige sentralfunksjoner som økonomisk sentralsted, styringsentrum, sentrum for religiøs kultus og en alminnelig kulturell sentralfunksjon. Men enkelte ble etter hvert ladesteder og noen også kjøpsteder. Larvik kan nok ikke betegnes som en by så lenge det var et strandsted, siden det manglet disse sentralfunksjonene. På gårdene bodde det bønder, og det er mulig at det også fantes noen fiskere og strandsittere som bodde langs strendene.