Hans Magnus Enzensberger (født 11. november 1929 i Kaufbeuren, i Tyskland, død 24. november 2022 i München) var en tysk dikter, forfatter, oversetter og redaktør, også kjent under psevdonymet Andreas Thalmayr samt under navnene Linda Quilt, Elisabeth Ambras samt Serenus M. Brezengang.

Enzensberger var svært produktiv og omtales som en av Tysklands viktigste intellektuelle etter andre verdenskrig, på linje med Günther Grass og Martin Walser. Enzensberger skrev dikt, essay, romaner, var journalist og drev omfattende redaktørarbeid. Han tilhørte den politiske venstresiden på 1960-1970-tallet og hadde en grunnleggende antiautoritær holdning. I Norge er han særlig kjent for Norsk utakt (1984) med 19 små stykker på til sammen 100 sider. Boken skapte debatt og blir regnet som et særlig interessant utenfrablikk på Norge. «Eg trur han lurer oss» var Hans Skjervheims kommentar; Skjervheim mente Enzensbergers beskrivelse ikke var realistisk.Enzensbergers noregsdiagnose (minneord). Dag og Tid, 2. desember 2022, s. 22.

Bakgrunn Enzensberger hadde tre yngre brødre, blant andre engelskfilolog Christian Enzensberger, professor i engelsk litteratur, og det tidligere medlemmet av kollektivet Kommune 1, Ulrich Enzensberger. Han vokste opp i en borgerlig familie. Faren var ingeniør og spesialist på telekommunikasjon.

Han ble utvist fra Hitlerjugend på grunn av ulydighet. På slutten av andre verdenskrig (1944, 15 år gammel) ble han innrullert i Volkssturm og deserterte i krigens sluttfase.

Han studerte litteraturvitenskap og filosofi i Erlangen, Freiburg, Hamburg og ved Sorbonne i Paris. I 1955 tok han doktorgraden med et arbeid om poesien til Clemens Brentano. Etter det arbeidet han til 1957 som radioredaktør i Stuttgart. Han deltok på flere møter i Gruppe 47.

Han var først gift med norske Dagrun Kristensen og senere med Maria Makarova fra Russland. Han bodde for det meste i München.

Virke Fra 1965 til 1975 ga Enzensberger ut tidsskriftet Kursbuch (kursbok). Enzensberger hadde stor innflytelse på studentbevegelsen med sine verk (spesielt Kursbuch). I 1968 hevdet han i foredrag han holdt i California, at retten til kritikk kun er en amerikansk luksus, på linje med konsumgoder. Fra 1985 ga han ut bokserien Die Andere Bibliothek (det andre bibliotek).

Spesielt med teksten Baukasten zu einer Theorie der Medien (Byggeklosser for en teori om medier), utgitt i 1970, analyserte Enzensberger fjernsynet og andre medier. Han betegnet de elektroniske mediene som en hovedkraft for bevissthetsindustrien, og tilla dem en omfattende styrings- og kontrollfunksjon i det senindustrielle samfunnet. Enzenbergers mål er en sosialistisk teori om mediene.

Han ble bekymret over sosialistenes tilbakeholdende forhold til mediene. Isteden forlangte han en frigjørende omgang med dem. Han så et problem med det han kalte undertrykkende mediebruk: Et sentralstyrt program med en sender og flere mottagere, som passiviserer og avpolitiserer konsumentene. Innholdet blir produsert av spesialister, som igjen kontrolleres av eiere eller byråkratiet. Enzensberger ser likevel mye større muligheter for de elektroniske mediene. En frigjørende mediebruk vil gjøre hver mottager også til sender. Tekniske hindre er kunstig skapte. Ved å oppheve disse hindrene vil massen bli mobilisert og politisk inkludert. Den forretningsmessige kontrollen vil ikke bare komme fra ett sted, men via en selvorganisert forening.

I 1987 brukte han begrepene «Ossie» (beboer i det daværende Øst-Tyskland) og «Wessie» (beboer i det daværende Vest-Tyskland) i prosabindet Ach, Europa! Wahrnehmungen aus sieben Ländern (Akk, Europa! Observasjoner fra syv land). I en fiktiv reiseberetning gjennom Europa i 2006 beskrev han i et kapittel en fredelig gjenforening av Tyskland, der Ossies og Wessies dog er dødsfiender.

I hans Gesammelten Zerstreuungen (Samlede adspredelser) 1988 kalte han fjernsynet for nullmedium.

Enzensberger bodde i Norge fra 1956 til 1964, de første åra på Stranda og senere på Tjøme. Nesten hver sommer i 30 år tilbrakte han hos sin datter Tanaquil på en gård i Valdres. Norsk utakt, eller «Norwegische Anachronismen» som den het på tysk, ble en bestselger i norsk utgivelse. Enzensberger skrev at "Norge er i dag Europas største folkemuseum, men på samme tid et kjempemessig fremtidslaboratorium." Det er blitt hevdet at den er noe av det mest innsiktsfulle som er skrevet om Norge i etterkrigstiden, og blir fortsatt sitert. Boken ble til etter en reise gjennom Norge våren 1984, og hvor han blant annet diskuterer selve ideen om «utakt», om at en nasjon kan være ute av takt med seg selv eller andre. «Kanskje er det først etter en tur til Berlin at man finner på å spørre hvorfor Oslos mest prangende rytterstatue, midt foran Slottet, fremstiller en svensk konge.»Jordheim, Helge: Norsk og tysk utakt, Morgenbladet 23. februar 2012

Enzensberger arbeidet sammen med filmskaperen Peter Sehr på en filmatisering av livet til Georg Christoph Lichtenberg.

Enzensberger var litteraturreporter og gjorde blant andre Ryszard Kapuscinski kjent i Tyskland.

Bibliografi (utvalg) thumb|Enzensberger under foredrag i Tübingen i 2013. Oversatt til norsk

Det myke monsteret Brussel, eller Umyndiggjøringen av Europa 2011 Hammerstein: Hitlers egensindige general 2012 Tilbaketogets helter: essays og dikt 1957-2015 2017

Tysk Verteidigung der Wölfe, Gedichte, 1957 Landessprache, Gedichte, 1960 Allerleirauh. Viele schöne Kinderreime (als Herausgeber); Frankfurt a.M. (Suhrkamp) 1961 Blindenschrift, Gedichte, 1964 Politik und Verbrechen, Essays, 1964 Deutschland, Deutschland unter anderm. Äußerungen zur Politik, 1967 Das Verhör von Habana, Prosa, 1970 Der kurze Sommer der Anarchie. Buenaventura Durrutis Leben und Tod, Prosa, 1972 Gespräche mit Marx und Engels, 1970 Palaver. Politische Überlegungen, Essays, 1974 Mausoleum. 37 Balladen aus der Geschichte des Fortschritts, Gedichte, 1975 Der Untergang der Titanic, Versepos, 1978 Politische Brosamen, Essays, 1982 Norsk utakt [Norwegische Anachronismen], 1984 Ach, Europa! Wahrnehmungen aus sieben Ländern, Prosa, 1987 Zukunftsmusik, Gedichte, 1991 Die Tochter der Luft, Drama, 1992 Die Große Wanderung, Essays, 1992 Zickzack, Aufsätze, 1997 Der Zahlenteufel. Ein Kopfkissenbuch für alle, die Angst vor der Mathematik haben, 1997 Wo warst du, Robert?, Roman, 1998 Zickzack, Aufsätze, 2000 Drawbridge Up: Mathematics -- A Cultural Anathema = Zugbrücke außer Betrieb: Die Mathematik im Jenseits der Kultur (dt., engl.) Natick, Mass. : Peters, 1999 Leichter als Luft, Gedichte, Frankfurt a.M. (Suhrkamp) 1999

Utmerkelser og priser (utvalg) 2010 – Sonningprisen 1999 – Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste 1963 – Georg Büchner-prisen fra Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung.

Referanser

Litteratur Lau, Jörg: Hans Magnus Enzensberger. Ein öffentliches Leben. Fest, Berlin 1999 ISBN 3-8286-0049-2

Eksterne lenker

Lenkesamling ved Germanistischen Institut der Freien Universität Berlin Biographie beim Suhrkamp Verlag, forlagsbiografi Hans Magnus Enzensberger, kort biografi

Kategori:Tyske forfattere Kategori:Tyske lyrikere Kategori:Tyskspråklige forfattere Kategori:Pour le Mérite Kategori:Personer fra Kaufbeuren Kategori:Georg Büchners pris