Stóra Dímun (, foreldet dansk skrivemåte: Store Dimon) er en av øyene som utgjør Færøyene. Stóra Dímun er meget utilgjengelig med steile klippekyster på alle kanter. Øyas eneste bebyggelse er Dímunargarður. Gården ligger på en høyslette, i le av de høyere, nordlige partiene av øya.
Stóra Dímun har vært bebodd siden landnåmet og er nevnt i Færøyingesaga, mens Lítla Dímun aldri har vært bebodd. Stóra Dímun har godt jordsmonn og rike sjøfuglkolonier, som ved siden av saue- og storfehold danner næringsgrunnlaget for gården. Øyfolket holder også ender, gjess og hester, og de garver egne skinnvarer.
Stóra Dímun har vært forbundet med omverdenen med en helårs helikopterrute siden 1980-årene. Ankomst med båt er bare mulig i rolig vær, og ilandstigning er risikabelt. Før helikoptertrafikken måtte alle forsyninger heises opp fra sjøen, og øya var for det meste isolert i vinterhalvåret.
Naturgeografi Stóra Dímun tilhører den sørlige delen av Færøyene og ligger midtveis mellom Skúvoy og Sandoy i nord og Suðuroy i sør og sørvest. I sør–sørøstlig retning ligger den ubebodde Lítla Dímun. Sundet mellom Stóra og Lítla Dímun og Suðuroy kalles Suðuroyarfjørður, mens sundet mellom Stóra Dímun og Skúvoy kalles Dímunarfjørður.
Stóra Dímun måler 2,62 km², og de åtte holmene og skjærene rundt den måler til sammen 0,01 km². Øya har en nokså rektangulær form som løper i en spiss i nord, Múlin, og måler ca. 4 km på det lengste i nordvestlig–sørøstlig retning. Med sine klippekyster er øya meget utilgjengelig, og den kan bare bestiges på vestkysten via berghyllen Kleivin, noe som også er risikabelt.
De nordlige partiene av øya utgjør en høyslette, Høgoyggj (395 moh.). Klettarnir (308 moh.) er en sørøstlig forlengelse av denne. Gården på øya ligger på en lavere høyslette i sørvest, i le av de høyere partiene.
Fauna Stóra Dímun regnes som et spesielt viktig fugleområde av BirdLife International, som et hekkested for ca. 130 000 par sjøfugl, spesielt lunde (40 000 par), krykkje (36 900 par), havsvale (15 000 par), lomvi (29 600 individer) og teist (50 par).
Stóra Dímun har vært et av Færøyenes viktigste steder for fuglefangst, både i form av fangst av sjøfugl og sanking av egg, og bonden på øya har hatt fuglefjellene for seg selv. Færøyenes siste geirfugl ble drept på Stóra Dímun i 1808.
Stóra Dímun har ingen levedyktige populasjoner av ville landpattedyr, men harer har blitt observert.
Historie mini|Dímunargarður på Stóra Dímun, med utsikt mot Lítla Dímun.
Navnet Dímun kommer antageligvis fra gammelirsk *dímuinn, «tvetoppet». Navnet gjenfinnes på Island, Shetland og Orknøyene og kanskje på Dimna på Sunnmøre. Språkforskere antar at keltiske navn på Færøyene skyldes at øyene har blitt bosatt av norrøne landnåmsmenn fra de britiske øyer. På færøysk kan Stóra og Lítla Dímun omtales samlet som Dímunarnar, mens bare Dímun sikter til den store.
Stóra Dímun har vært bebodd siden landnåmet, noe som understøttes av norrøne stedsnavn på øya med hentydninger til dyrehold. Øya er første gang nevnt i Færøyingesaga, skrevet på Island rundt 1220. Sagaen forteller at gården på øya var eid av brødrene Brestir og Beinir Sigmundsson. Brødrene ble drept på Stóra Dímun av Tróndur í Gøtu og hans allierte Bjarni og Havgrímur i 970. Sigmundur Brestisson og Tóri Beinisson var vitner til drapene, og de hevnet seg i 983 på Øssur Havgrímsson, som hadde tatt deres fedres gods, heriblant Stóra Dímun. Sigmundur Brestisson forkynte kristendommen på Tinganes i 999.
Et sagn forteller at Annika í Dímun ble dømt til døden ved drukning i Tórshavn på midten av 1500-tallet for å ha forgiftet sin ektemann, visstnok for å kunne leve sammen med en gårdsgutt. Sagnet har blitt gjenfortalt i flere utgivelser, og det er dramatisert av Jens Pauli Heinesen.
Dímungarður ble i løpet av middelalderen et kongsbondefeste. Den avsides beliggenheten gav bonden på Dímunargarður stor frihet, og det finnes mange folkeminner om hvordan han har trosset øvrigheten. Sammenlignet med andre færøyske gårder på samme størrelse hadde Dímunargarður et høyt antall tjenestefolk, fordi den lå avsides og måtte være selvforsynt om vinteren. Vinteren 1889 bodde det hele 40 personer på gården. På sitt største skal gården ha holdt 40–50 storfe og 650 sauer, fanget 15 000 fugler og sanket 5 000 egg i året.
Det mest risikable gjøremålet har vært fuglefangsten. Fra 1800-tallet til tidlig på 1900-tallet mistet 17 menn livet i ulykker. Blant dem var sogneprest Rudolf Jensen, som falt ned fra Kleivin under et besøk i 1874.
Díðrikur í Kárastovu, som malte de eldste, kjente maleriene fra Færøyene, ble født på Stóra Dímun i 1802 som sønn av forpakteren der. Dagens slekt på øya kom med brødrene Janus og Sørin Olesen fra Sumba i 1807. Brødrene skulle kjøpe gården sammen, men Janus svek broren og skrev gården kun i sitt eget navn.
thumb|Nøvan, øyas sørlige forberg.
Samfunn Stóra Dímun var et eget kirkested fra middelalderen og frem til 1920-årene. Den siste kirken ble reist i 1873, målte 12 × 6 alen, og forfalt etter at Stóra Dímun opphørte som eget kirkesogn. Altertavlen hadde motiv fra den nytestamentlige vandringen til Emmaus, malt av Svend Rønne, hvis bror var sognepresten på Sandoy, Jørgen Falk Rønne. Bonden på Dímunargarður holdt lekmannsgudstjenester, og kirken fikk besøk av sognepresten to ganger hver sommer.
Ved innføringen av det kommunale selvstyret i 1872 ble Stóra Dímun (Dímunar sókn) en del av Sandoyar prestagjalds kommuna. Øyfolket søkte Lagtinget om å få øya utskilt som en egen kommune i 1909 og 1910, men fikk avslag begge ganger, fordi det ikke lot seg gjøre å bemanne både et kommune-, skole- og valgstyre. I 1923 opphørte Stóra Dímun som et eget sogn og ble underlagt Skúvoyar sókn. I 1930 ble Skúvoy med Stóra Dímun utskilt fra Sandoy som en egen kommune.
Poståpneren på Skúvoy bragte posten til Stóra Dímun to ganger i måneden frem til 1971, deretter to ganger i uken i sommerhalvåret. Postgangen var for krevende til at øyfolket fikk postvesenet med på å levere oftere. Mellom 1971 og 1984 var øyfolket bosatt i Tórshavn i vinterhalvåret. Siden 1984 har Strandfaraskip Landsins og senere Atlantic Airways operert en helikopterrute via Stóra Dímun tre ganger ukentlig, hele året. Post, forsyninger og besøkende blir anbragt med helikopter.
Siden 2012 har skolepliktige barn blitt undervist i en egen skolestue av lærere fra Tórshavn, som veksler på å fly ut til øya.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Kategori:Portal:Færøyene/artikler