Erik Rinde (født 17. mars 1919, død 28. mai 1994) var en av de sentrale personer i opprettelsen av og driften av Institutt for samfunnsforskning (ISF) i 1950. Han var styreformann ved instituttet 1950–74 og en periode på 1980-tallet. Han var også direktør ved instituttet og styreformann for Institutt for fredsforskning (PRIO) i perioden 1966–79. Erik Rinde spilte også en helt sentral rolle i grunnleggelsen av PRIO, som i de første årene (1959–66) var organisert som en avdeling på ISF.
Erik Rinde studerte sosiologi ved London School of Economics før andre verdenskrig, og ble cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1943. Etter krigen var han en del av kretsen rundt Arne Næss, sammen med bl.a. Vilhelm Aubert og Stein Rokkan.
I 1976 ble Erik Rinde æresdoktor ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Han er også tildelt St. Olavs Orden.
Erik Rinde var sønn av forretningsmannen Sigurd Rinde, og økonomiske bidrag fra familien Rinde til ISF og PRIO var viktige i de første årene for begge disse uavhengige forskningsinstituttene.
Referanser
Litteratur Stein Rokkan; Vilhelm Aubert & Tor Bjørklund (1994): Erik Rinde og Institutt for samfunnsforskning. Rapport 1994:13. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.
Kategori:Norske jurister Kategori:Personer tilknyttet Institutt for samfunnsforskning Kategori:Alumni fra London School of Economics Kategori:Personer tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO) Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden