nær 100 slekter, se tekst.
Dvergsnyltevepser (Mymaridae) er en familiegruppe av vepsene. De hører til blant stilkvepsene og er en familiegruppene i ordenen vepser. Alaptus minimus regnes som verdens minste insekt og er bare 0,2 mm lang.
Larvene lever som parasitter i eggene til andre leddyr.
Utseende Kroppen er mellom 0,2 og 1,5 millimeter lange, brunlig, orange-brune eller mørkt og svart farget, uten metallskjær i fargen, som er vanlig hos mange av de andre chalcididene. De fleste har en påfallende spinkel kroppsbygning.
Vingene er klare eller svakt røykfarget og karakteristiske for gruppen chalcidider. Bare enkelte årer i helt i framkant av framvingen er synlig. Resten av vingen er uten et markert årenett. Bakvingene er smale og har hårfrynser langs hele bakkanten. Vingespennet er mellom 0,4 og 3 millimeter. Hos mange arter er forvingen redusert til en stav med lange hårfrynser som danner vingens bæreflate.
Fasettøynene er ofte store og kan dekke nesten hele hodet. Antennene er trådformet og har vanligvis omtrent 13 ledd, det ytterste leddet hos hunnene er gjerne større og spindelformet, og danner en klubbe.
Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den er vanligvis uten bein og er dråpeformet, uten et tydelig hode. Mange har korte hår på kroppen.
Levevis Dvergsnyltevepser finnes på en rekke ulike lokaliteter. Flygetiden er hele sommeren.
De ulike artene i gruppen har ulike vertsdyr som de parasitterer. Hunnen legger ett og ett egg i eggene til andre leddyr, hvor larven utvikles. Artene synes ikke være spesielt verts-spesifikke, men angriper egg av verter fra flere ulike familier. Flest dvergsnyklteveps ser ut til å angripe sikader (Auchenorrhyncha), men det er også en del arter som utvikler seg på eggene til andre nebbmunner, støvlus og biller. De ser ut til å foretrekke egg som legges skjult.
Utbredelse Dvergsnyltevepser finnes i hele verden. I Europa finnes 480 arterMymaridae -www.faunaeur.org Fauna Europaea Web Service Søkedato: 2. mars 2009, men bare 32 er funnet i Norge. Mymaridae er litt dårlig undersøkt i Norge og det er antatt at det kan være noen flere arter.Ottesen. 1993.
Fossile arter På grunn av sin beskjedne kroppsstørrelse er dvergsnyltevepser velegnet til å bli bevart i rav, og det er funnet ganske mange fossile arter. Litt paradoksalt er denne familien som så lett blir oversett i den moderne faunaen blant de årevingefamiliene som har det beste fossilbelegget. Dvergsnylteveps i rav er kjent tilbake til 100 millioner år før nåtid, den er dermed også en av de eldste kjente vepsefamiliene.
Systematisk inndeling thumb|300px| Gonatocerus triguttatus thumb|300px| Mymar sp., hunn thumb|300px| Paracmotemnus sp., en art med reduserte vinger thumb|300px| Richteria ara, hunn Systematikken for gruppen dvergsnyltevepser (Mymaridae) er ennå ikke avklart og endringer kan derfor skje. Per i dag finnes det ikke noen allment godtatt inndeling i underfamilier eller stammer.
Nålevende slekter
Vepser (Veps, humler og maur) (Hymenoptera) delgruppe stilkvepser (Apocrita) overfamilie Chalcidider (Chalcidoidea) familie Mymaridae slekten Acanthomymar Subba Rao, 1970 slekten Acmopolynema Ogloblin,1946 slekten Acmotemnus Noyes & Valentine, 1989 slekten Agalmopolynema Ogloblin, 1960 slekten Alaptus Ferrière, 1930 - 18 arter i Europa, i Norge: Alaptus globularis Sveum & Solem, 1980 slekten Allanagrus Noyes & Valentine, 1989 slekten Allarescon Noyes & Valentine, 1989 slekten Anagroidea Girault, 1915 slekten Anagrus Haliday, 1833 - 25 arter i Europa slekten Anaphes Haliday, 1833 - 184 arter i Europa, i Norge: Anaphes cultripennis Debauche, 1948 Anaphes leptoceras (Debauche, 1948) Anaphes tarsalis Mathot, 1969 slekten Anneckia Subba Rao, 1970 slekten Apoxypteron Noyes & Valentine, 1989 slekten Arescon Walker, 1846 - 3 arter i Europa slekten Australomymar Girault, 1929 slekten Baburia Hedqvist, 2004 slekten Bakkendorfia Mathot, 1966 slekten Boccacciomymar Triapitysn & Berezovskiy, 2007 slekten Borneomymar Huber, 2002 slekten Boudiennyia Girault, 1937 slekten Bruchomymar Ogloblin, 1939 slekten Caenomymar Yoshimoto, 1990 slekten Callodicopus Ogloblin, 1955 slekten Camptoptera Förster,1856 - 32 arter i Europa, i Norge: Camptoptera strobilicola Hedqvist, 1956 slekten Camptopteroides Viggiani, 1974 slekten Caraphractus Walker, 1846 - 2 arter i Europa slekten Ceratanaphes Noyes & Valentine, 1989 slekten Chaetomymar Ogloblin,1946 slekten Chrysoctonus Mathot,1966 slekten Cleruchoides Lin & Huber, 2007 slekten Cleruchus Enock,1909 - 11 arter i Europa slekten Cnecomymar Ogloblin, 1963 slekten Cremnomymar Ogloblin, 1952 slekten Cybomymar Noyes & Valentine, 1989 slekten Dicopomorpha Ogloblin,1955 slekten Dicopus Enock, 1909 - 3 arter i Europa slekten Dorya Noyes & Valentine, 1989 slekten Entrichopteris Yoshimoto, 1990 slekten Eofoersteria Mathot, 1966 slekten Erdosiella Soyka, 1956 slekten Erythmelus Enock, 1909 - 12 arter i Europa slekten Eubroncus Yoshimoto, Kozlov & Trjapitzin, 1972 slekten Eucleruchus Ogloblin, 1940 slekten Eustochomorpha Girault, 1915 slekten Eustochus Haliday, 1833 - 2 arter i Europa slekten Formicomymar Yoshimoto, 1990 slekten Gahanopsis Ogloblin,1946 slekten Ganomymar De Santis,1972 slekten Gonatocerus Nees, 1834 - 21 arter i Europa, i Norge: Gonatocerus sulphuripes (Förster, 1847) slekten Haplochaeta Noyes et Valentine, 1989 slekten Himopolynema Taguchi, 1977 slekten Idiocentrus Gahan, 1927 slekten Ischiodasys Noyes & Valentine, 1989 slekten Kalopolynema Ogloblin, 1960 slekten Kikiki Huber & Beardsley, 2000 slekten Kompsomymar Lin & Huber, 2007 slekten Krokella Huber, 1993 slekten Kubja Subba Rao, 1984 slekten Litus Haliday,1833 - 2 arter i Europa slekten Macrocamptoptera Girault, 1910 - 2 arter i Europa slekten Malfattia Meunier, 1901 slekten Mimalaptus Noyes & Valentine, 1989 slekten Mymar Curtis,1829 - 4 arter i Europa slekten Mymarilla Westwood, 1879 slekten Myrmecomymar Yoshimoto, 1990 slekten Narayanella Subba Rao, 1976 slekten Neolitus Ogloblin, 1935 slekten Neomymar Crawford, 1913 slekten Neostethynium Ogloblin, 1964 slekten Neserythmelus Noyes & Valentine, 1989 slekten Nesomymar Valentine, 1971 slekten Nesopatasson Valentine, 1971 slekten Notomymar Doutt & Yoshimoto, 1970 slekten Omyomymar Schauff, 1983 slekten Ooctonus Haliday, 1833 - 6 arter i Europa, i Norge: Ooctonus insignis Haliday, 1833 Ooctonus notatus Walker, 1846 Ooctonus sublaevis Förster, 1847 Ooctonus vulgatus Haliday, 1833 slekten Palaeoneura Waterhouse, 1915 slekten Palaeopatasson Witsack, 1986 slekten Paracmotemnus Noyes & Valentine, 1989 slekten Paranaphoidea Girault, 1913 slekten Parapolynema Fidalgo, 1982 slekten Parastethynium Lin & Huber in Lin, Huber & La Salle, 2007 slekten Platyfrons Yoshimoto, 1990 slekten Platypolynema Ogloblin, 1960 slekten Platystethynium Ogloblin, 1946 slekten Polynema Haliday,1833 - 128 arter i Europa, i Norge: Polynema fuscipes Haliday, 1833 slekten Polynemoidea Girault, 1913 slekten Polynemula Ogloblin, 1967 slekten Prionaphes Hincks, 1961 slekten Pseudanaphes Noyes & Valentine, 1989 slekten Pseudocleruchus Donev & Huber, 2002 slekten Ptilomymar Annecke & Doutt, 1961 slekten Restisoma Yoshimoto, 1990 slekten Richteria Girault, 1920 slekten Schizophragma Ogloblin, 1949 slekten Scleromymar Noyes & Valentine, 1989 slekten Steganogaster Noyes & Valentine, 1989 slekten Stephanocampta Mathot,1966 slekten Stephanodes Enock,1909 - én art i Europa slekten Stethynium Enock, 1909 - én art i Europa slekten Tanyostethium Yoshimoto, 1990 slekten Tetrapolynema Ogloblin, 1946 slekten Tinkerbella Huber & Noyes, 2013 slekten Zelanaphes Noyes & Valentine, 1989
Utdødde slekter Disse slektene er bare kjent fra fossiler:
†Carpenteriana Yoshimoto, 1975 †Enneagmus Yoshimoto, 1975 †Eoanaphes Huber in Huber & Greenwalt, 2011 †Eoeustochus Huber in Huber & Greenwalt, 2011 †Macalpinia Yoshimoto, 1975 †Myanmymar Huber in Huber & Poinar, 2011 †Triadomerus Yoshimoto, 1975
Ulike inndelinger Mymaridae inndeles systematisk, på ulike måter.
Annecke & Doutt (1961)Annecke, D.P.; Doutt, R.L. 1961. underfamilie Alaptinae delgruppe (stamme) Alaptini delgruppe (stamme) Anagrini underfamilie Mymarinae delgruppe (stamme) Anaphini delgruppe (stamme) Mymarini delgruppe (stamme) Ooctonini Yoshimoto (1975)Yoshimoto, C. M. 1975. underfamilie Alaptinae underfamilie Lubroncinae underfamilie Mymaromminae underfamilie Mymarinae Referanser
Litteratur Annecke, D.P.; Doutt, R.L. 1961. The genera of Mymaridae (Hymenoptera :. Chalcidoidea.). Ent. Mem. Dep. Agrie. Tech. Serv. Repub. S. Afr. 5. side 1-71. Sømme, Laurits 2001. Insekter. (Original: McGavin, George C. 2000. Insects, spiders and other terrestical arthropods.) N. W. Damm & Søn AS. ISBN 82-512-0601-4 side 200. Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider. Yoshimoto, C. M. 1975. Cretaceous chalcidoid fossils from Canadian amber.'' Can. Entomol. 107. side 499-528. Natural History Museum, Universal Chalcidoidea Database
Eksterne lenker
Mymaridae – SEL: Systematic Entomology Laboratory Carl M. Yoshimoto (www.books.google.co.za) A Review of the Genera of New World Mymaridae (Hymenoptera; Chalcidoidea) Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter. van Noort, Simon (uten dato) WaspWeb - Mymarid wasps of Africa and Madagascar
Kategori:Vepser Kategori:Chalcidoidea