Francis Sejersted (1936–2015) var en norsk historiker med hovedvekt på moderne økonomisk historie samt skandinavisk historie på 1800- og 1900-tallet. Han er kjent fra tiden han satt som formann i Den Norske Nobelkomite (1991 til 1999). Han var leder for ytringsfrihetskommisjonen 1996-1999NOU 1999: 27 «Ytringsfrihed bør finde Sted» — Forslag til ny Grunnlov § 100 og styreformann i institusjonen Fritt Ord fra 2000 til 2011.

Bakgrunn Sejersted var sønn av høyesterettsadvokat Fredrik Christian Steffens Sejersted, barnebarn av Francis Harbitz. Han var fetter av Hans Fredrik Dahl og Knut S. Selmer. Familien hadde lange juristtradisjoner. Han valgte å studere filologi. Han var formann i Den Konservative Studenterforening 1957 og Det Norske Studentersamfund 1962. Sejersted tok hovedfag i historie i 1965.

Sejersted gjennomførte Forsvarets russiskkurs. Russiskkunnskapene gjorde det blant annet mulig for ham å studere ved Statsuniversitetet i Moskva, og etter dette studieoppholdet utgav han Moscow diary i 1961.Ingjald Ørbeck-Sørheim, og Francis Sejersted Rapport fra studieopphold i Moskva våren 1960 Oslo: Norsk Studentsamband 1960

Han var far til juristen (nåværende regjeringsadvokat) Fredrik Sejersted.Sejerherren, Aftenposten, 2. februar 2015, lest 31. august 2015. og til litteraturviteren Jørgen Magnus Sejersted (professor i nordisk litteraturvitenskap og dekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen).

Sejersted som historiker Francis Sejersted var dosent i historie ved Universitetet i Oslo 1971–1973 og deretter professor i sosial og økonomisk historie samme sted fra 1973 til 1998. Fra 1988 til 1998 var han direktør for Senter for teknologi og kultur ved Universitetet i Oslo. Han var fra 1999 tilknyttet Institutt for samfunnsforskning.

Fra 1971 til 1975 redigerte han Historisk tidsskrift.

Sejersted regnes som en av grunnleggerne av økonomisk historie som selvstendig historisk deldisiplin. Han var også en av de første i Norge som fikk et professorat i økonomisk historie. Han skrev Fra Linderud til Eidsvold Værk (to bind, 1972, 1978) om overgangen til industrisamfunn i Norge på 1800-tallet sett i lys av Mathiesen Eidsvold Værks utvikling, som var et av landets ledende treforedlingsbedrifter. I 1973 skrev Sejersted om den tidligere sjefen i Norges Bank, Nicolai Rygg, i boken Teori, ideal og virkelighet: Nicolai Rygg og pengepolitikken i 20-årene. Dette regnes som et sentralt verk om paripolitikken på 1920-tallet der norsk økonomi gjennomgikk en særnorsk lavkonjunktur på grunn av et misforstått ønske om å gjenvinne pengeverdien før første verdenskrig.

På 1970-tallet formulerte historikerne Sejersted, Even Lange og Tore Jørgen Hanisch det som skulle bli den ledende forståelsen av Norges vei ut av krisen i 1930-årene: At krisen ble overvunnet gjennom teknologisk endring og vekst i hjemmenæringene, og ikke gjennom keynesiansk etterspørselsvekst eller eksport. Denne forståelsen kan kort oppsummeres ved begrepet «vekst gjennom krise». Først i andre halvdel av 1990-tallet ble dette synet utfordret av en ny generasjon av historikere, anført av Einar Lie, Erlend Bjørtvedt og Christian Venneslan.

På 1980-tallet var Sejersted initiativtaker til at det ble igangsatt et tverrfaglig forskningsprosjekt om teknologihistorie, og han var blant annet prosjektleder for historieverket Norsk Hydros Historie i forbindelse med Norsk Hydros 100-årsjubileum. Sejersted argumenterer mot den teknologideterministiske posisjon i historiefaget.

Sejersteds syntese for tolkningen av den historiske utviklingen de siste 200 år i Norge er kjent som «demokratisk kapitalisme». Han løftet fram betydningen av småborgerskap og lokale demokratiske krefter fra 1800-tallet og fremover. Dette står i kontrast til den dominerende tolkningen, der bøndenes og arbeiderbevegelsens vekst er i fokus. Sejersted tok til orde for å se 1800-tallets politiske utvikling som et utslag av rettsstatsideologien. Dette i kontrast til Jens Arup Seips teori om embetsmannsstaten. Fravær av et sterkt industriborgerskap (som Wallenbergene i Sverige) gjorde at staten fikk en fremskutt plass i det norske system. Staten spilte ifølge Sejersted rollen som «kompensatorisk» borgerskap.Demokratisk kapitalisme 1993

Verv

Sejersted var medlem av Den Norske Nobelkomite 1982–99, fra 1991 som formann. 1990 til 1999 var han også styremedlem i Nobelstiftelsen i Stockholm.

Sejersted er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi (fra 1976), Det Norske Akademi for Språk og Litteratur (fra 1985), Academia Europaea (fra 1989), Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (fra 1993), Norges Tekniske Vitenskapsakademi (fra 1995), Kungliga Vetenskapsakademien (fra 1997) og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (fra 2001). Fra 1996 til 1999 var han formann i den regjeringsoppnevnte ytringsfrihetskommisjonen og fra 2000 til 2011 styreformann i Fritt Ord.

Sejersted var medlem av Høyre og var i 1962 formann i Det Norske Studentersamfund. Han regnes som en fremtredende representant for den verdikonservative fløyen i Høyre. Han var redaktør av den konservative studentforenings tidsskrift Minerva i 1958.

Utmerkelser kommandør av St. Olavs Orden Dannebrogordenen Nordstjerneordenen.«Jubilanter», Aftenposten, 8. februar 2006, del 2, s. 12.

Bibliografi (utvalg)

Francis Sejersteds hovedverk ble utgitt i 8 bind på Pax forlag i 2003.

Sosialdemokratiets tidsalder (1905-2005) i verket Norge og Sverige i det 20. århundre Pax 2005 ISBN 9788253027531

Markedet som moralsk problem i

Artikler i Historisk tidsskrift

Demokrati og rettsstat – et perspektiv på 1800-tallets politiske brytninger Historisk tidsskrift 1979 58: 1-42

Fremveksten av et nytt teknologisk system. Oppsisjonsinnlegg ved Håkon With Andersens doktordisputas Historisk tidsskrift 1987 66: 548-561 Norsk historisk forskning ved inngangen til 1990-årene -Et oppgjør med den metodologiske individualisme Historisk tidsskrift 1989 68: 395-411

1905 i norsk historie. Minner og myter Historisk tidsskrift 2005 84: 229

Referanser

Eksterne lenker

Kristin Asdal Samfunnskontrakt og akademisk karisma. Kulturviteren Francis Sejersted Minibiografi i Prosa 01|07 Einar Lie, Francis Sejersted i Norsk biografisk leksikon Rune Slagstad, Francis Sejersted - en historiker mellom frontene, Samfunnsforskning.no, 2003 Bladet Forskning En fredens mann nr 2-2001 Portrettintervju med fokus på Sejersteds rolle som leder av nobelkomiteen. ''Da Norge fant seg selv – Det er litt for lett å overdrive betydningen av 1905, i Klassekampen den 7. juni 2005 Forskerforum Kunne ikke blitt professor i dag Sejersted om dagens forskningsfinansiering og historiefagets egenart (Forskerforum 2/2004)

Kategori:Norske forskere Kategori:Personer tilknyttet Institutt for samfunnsforskning Kategori:Norske historikere Kategori:Norske økonomiske historikere Kategori:Norske professorer i økonomisk historie Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund Kategori:Historiografi Kategori:Fritt Ord Kategori:Medlemmer av Det Norske Akademi Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi Kategori:Medlemmer av Academia Europaea Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden Kategori:Kommandører av Dannebrogordenen‎ Kategori:Nordstjerneordenen Kategori:Personer fra Oslo Kategori:Medlemmer av Norges Tekniske Vitenskapsakademi Kategori:Nobelkomiteens ledere Kategori:Alumni fra Ullern videregående skole