thumb|Hjulet ble oppfunnet om lag 4000 år f.Kr. og har utviklet seg til å bli en av verdens mest kjente og nyttige teknologier. Dette hjulet står utstilt på Irans nasjonalmuseum i Teheran Teknologihistorie er historien om utviklingen av verktøy og teknikker, og er tilsvarende også historien om menneskeheten. Mennesker har fra tidlige tider oppfunnet ulike verktøy, dels ved å forbedre eksisterende naturlige verktøy og dels ved spesialisert kunnskap for å utvikle verktøy. Mange vitenskapelige bestrebelser har blitt mulig gjennom teknologier som har hjulpet mennesker til å reise til steder hvor vi ellers ikke har kunnet komme til, og undersøke verden langt mer detaljert enn hva våre naturlige sanser tillater.
Teknologiske gjenstander er produkter av en økonomi, en drivkraft for økonomisk vekst, og stor andel av alles hverdagsliv. Effekten av teknologiske innovasjoner og nyvinninger er påvirket av et samfunns kulturelle tradisjoner. De er også virkemidler for å utvikle og drive fram militær teknologi og makt.
Teknologihistorie er et fag under historiefaget som er opptatt av teknologiens utvikling og dens innflytelse på samfunnet. Faget vektlegger teknologi og mennesker, samfunn og natur fra antikken og fram til i dag. Typisk ligger fokuset på historiske vendepunkter som blant annet innføring av trykkpresse, naturvitenskapene, den industrielle revolusjon og datamaskinenes betydning i det moderne samfunn. I Norge blir det undervist i vitenskapshistorie og teknologihistorie hos blant annet NTNU og UiO. Teknologihistorie er også grunnlaget for Norsk Teknisk Museum i Oslo, et moderne museum for industri, vitenskap, teknologi og medisin.
Mange sosiologer og antropologer har fremmet sosiale teorier som oppholder seg ved den sosiale og kulturelle evolusjon. Noen, som eksempelvis Lewis H. Morgan, en pioner innen amerikansk antropologi; Leslie White, også antropolog og kjent for sine teorier om kulturell evolusjon, sosiokulturell evolusjon, og særlig nyevolusjonisme;Eriksen, Thomas Hylland & Nielsen, Finn Sivert (2002): «Ekspansjon og institusjonsbygging», kapittel 4 i: Til verdens ende og tilbake: Antropologiens historie, Oslo og Bergen: Fagbokforlaget og sosiologen Gerhard Lenski, med sine bidrag om blant annet økologisk evolusjonsteori knyttet til kulturell evolusjon, har fremmet at det teknologiske framskritt er den fremste faktoren som har drevet fram utviklingen til den menneskelige sivilisasjon.
Morgan introduserte den kritiske forbindelsen mellom sosial framgang med teknologisk framgang. Morgans sammenheng av tre betydelige stadier av sosial evolusjon (villskap, barbari og sivilisasjon) kan bli inndelt ved teknologiske milepæler som eksempelvis ilden, buen, og keramikk i den ville tidsalder; domestisering av dyr, jordbruk og metallarbeid i den barbariske tidsalder; og alfabetet og skrivekunsten i den siviliserte tidsalder.Denne tredeling var basert på systemet med tre stadier for europeisk forhistorie (steinalder, bronsealder og jernalder) som hadde blitt utviklet med et bevisbasert system av den danske oldtidsforskeren Christian Jürgensen Thomsen i hans verk Ledetraad til Nordisk Oldkyndighed i 1836, på tysk året etter og utgitt i engelsk oversettelse som Guideline to Scandinavian Antiquity i 1848.
Istedenfor særskilte oppfinnelser har White kommet fram til at målet for hvordan man kan bedømme kulturens evolusjon, er energi. For White er «kulturens primære funksjon å temme og kontrollere energi». White skiller mellom fem stadier i menneskelig utvikling: først benyttet mennesker energien i deres egne muskler; i den andre benyttet de energien til domestiserte dyr; i den tredje benyttet de energien til planter (jordbruksrevolusjonen); i den fjerde brukte de energien fra naturlige ressurser som kull, olje og gass; i den femte utnyttet de kjernefysisk energi.Knight, Elliot & Smith, Karen: «American Materialism» , Anthropological Theories
White introduserte formelen P=E*T, hvor E er et mål for konsumert energi per hode, og T er målet for nytteeffekten av den anvendte energi, mens P representerer graden av kulturell utvikling i henhold til de produkter som blir produsert.Leslie White, eoht.info Eller i hans egne ord, «Den kulturelle evolusjonens grunnleggende lov» er at «kultur utvikles som den mengde med energi som årlig blir utnyttet per hode er økende, eller som nyttevirkningen av de instrumentelle midlene av å la energi arbeide er økende.»«Leslie White» . Mnsu.edu. Originalsitat: «the basic law of cultural evolution» was «culture evolves as the amount of energy harnessed per capita per year is increased, or as the efficiency of the instrumental means of putting the energy to work is increased».
Whites argument for teknologiens betydninger er: Teknologi er et forsøk på løse problemene med overlevelse. Dette forsøket betyr til sist å skape nok energi og fordele den for menneskelige behov. Samfunn som skaper mer energi og bruker den mer effektivt har en fordel over andre samfunn. Derfor er disse samfunnene mer avansert i en evolusjonær betydning.
Lenski har tatt en mer moderne tilnærming i den forstand at han fokuserer på informasjonssamfunnet. Jo mer informasjon og kunnskap (særlig av det som gjør det mulig å endre det naturlige miljøet) et gitt samfunn har, jo mer avansert er det. Han identifiserer fire stadier for menneskelig utvikling basert på framveksten av kommunikasjonshistorie. I det første stadiet er informasjon formidlet via genene. I det andre oppnår mennesker sansebevissthet slik at de kan lære og formidle informasjon via erfaring. I det tredje begynner mennesker å benytte tegn og utvikler logikk. I det fjerde kan de skape symboler, utvikle språk og skrift. Framgang i informasjonsteknologi oversettes til framvekst i økonomiske og politiske system, fordeling av rikdom, sosial ulikhet og andre sfærer innenfor det sosiale livet. Han skiller også samfunn basert på deres ulike nivåer av teknologi, kommunikasjon og økonomi: Jegere og samlere Primitivt jordbruk (hortikultur eller hagekultur, mangler plog) Avansert jordbruk Industri Spesielle (som samfunn basert på fiske)
Lenski hevder at medlemmene i et samfunn er forent av en felles kultur, skjønt kulturelle mønstre blir mer mangfoldige etter hvert som et samfunn oppnår mer kompleks teknologi og informasjon.Macionis, John J. (2012): Sociology, 14. utg. Boston: Pearson. ISBN 978-0-205-11671-3. s. 94. Forholdet mellom befolkning og produksjon står sentralt i Lenskis tenkning. Befolkningsveksten er begrenset i menneskenes matproduksjon. Det er forholdene mellom befolkning, produksjon og miljø som driver den sosialkulturelle evolusjon.Elwell, F.: «A Note on Evolutionary Theory in Sociology» , Rogers State University.
Til sist, har sosiologer og antropologer fra slutten av 1970-tallet skrevet om problemene vi skulle få med å takle de stadig hurtigere samfunnsforandringene i kjølvannet av ny teknologi. Blant disse er forfatteren og futuristen Alvin Toffler med Framtidssjokket (1970)Anmeldt i Vinduet 1/73 av Dag Solstad; sosiologen Daniel Bell, kjent for sine bidrag om post-industrialismen og ideologienes død; og John Naisbitt med sine framtidsstudier.
Felles er tilnærmingen til teorier om det postindustrielle samfunn, som argumenterer at den nåværende tidsalderen til de industrielle samfunn er kommet mot slutten, og at servicetjenester og informasjon er blitt mer viktig enn industri og varer. En av de mer ekstreme visjoner om det postindustrielle samfunn, særlig innenfor skjønn- og populærlitteraturen, er påfallende lik visjonene om et framtidssamfunn bestående av teknologisk singularitet, hvilket er en teoretisk framtid karakterisert av teknologisk framskritt uten motstykke, delvis forårsaket av maskinenes evne til forbedre seg selv gjennom kunstig intelligens.Kurzweil, Raymond (2001): The Law of Accelerating Returns, Lifeboat Foundation
Historisk teknologiframskritt Forhistorisk teknologi thumb|right|En rekke neolittiske redskaper og verktøy, inkludert armbånd, øksehoder, meisler, og poleringsverktøy. I løpet av paleolittisk tidsalder, den første perioden i steinalderen, hadde alle mennesker en livsstil som involverte begrenset bruk av redskaper og få faste bosetninger. De første betydelige teknologier var knyttet til overlevelse, jakt, og tilberedning av mat i dette miljøet. Redskaper og våpen av stein, ild og klær var de teknologiske utviklingene av størst betydning i løpet av denne utviklingen. Steinalderkulturene utviklet musikk, og var engasjert i organisert krigføring. En undergruppe av steinalderens samfunn, inkludert ngarofolket (sjøfarende australske aboriginer) utviklet en skipsteknologi bestående av utriggerkanoer som taklet åpent hav, noe som førte til utvandring vestover langs Malayahalvøya over Indiahavet og til Madagaskar, og den motsatte vegen over Stillehavet.O’Connell, James F.; Allen, Jim & Hawkes, Kristen: «Pleistocene Sahul and the Origins of Seafaring» , kapittel 5 (PDF), University of Utah Department of Anthropology Det krevde kunnskap om havstrømmer, meteorologiske mønstre, seiling, navigering etter stjernene, og stjernekart.Monroe, M. H.: Australia: The Land Where Time BeganO’Connell, J.F.; Allen, J.; & Hawkes, K. (November 2008): Pleistocene Sahul and the origins of seafaring (PDF) Sahul & seafaring D.5: 1
Den tidlige steinalderen er beskrevet som epipaleolitisk eller mesolittisk. Førstnevnte er generelt benyttet for å beskrive den tidlige steinalderen i områder med begrenset innvirkning av istiden. Den senere steinalderen, da de grunnleggende formene for jordbruksteknologi ble utviklet, er kalt for den neolittiske tidsalder. I løpet av denne perioden ble det framstilt polerte steinredskaper, som ble produsert fra et mangfold av harde steinsorter som blant annet flint, jade, jadeitt og grønnstein. Steinen ble hentet hovedsakelig ved arbeid i steinbrudd, men senere ble verdifulle steinsorter gravd fram fra underjordiske tunneler, den første utviklingen i en gruvedriftteknologi. Polerte økser ble benyttet for å fjerne skog og etablere åkermarker, og disse redskapene var så effektive at de fortsatt var i bruk selv etter at bronse- og jernteknologien var blitt utviklet. Keramikk er det første eksempel på hvordan mennesket endret materialets natur framfor kun dets form, som med steinredskaper. Med hendene ble våt leire formet og deretter gjort hardt ved brenning på ild. Steingods i form av kurver kunne oppbevare vann eller korn.Menneskets historie. De sidste to millioner år. København 1974. ISBN 87-7411-049-7. s. 310
Selv om de paleolittiske kulturene ikke har etterlatt seg skriftlige nedtegnelser har endringen fra et nomadisk liv som jegere og samlere til fast bosetning og jordbruk blitt avdekket i et mangfold av arkeologiske spor. Slike bevis består av forhistoriske redskaper,Lovgren, Stefan: «Ancient Tools Unearthed in Siberian Arctic», National Geographic News 14. januar 2004 hulemalerier, og andre forhistoriske kunstlevninger som eksempelvis skulpturen Venus fra Willendorf. Menneskelige levninger har også gitt direkte bevis, både ved undersøkelser av bein og skjelett som studiet av mumier. Selv om konkrete bevis er begrenset har vitenskapen og forskningen vært i stand til å danne betydelige slutninger om leveviset og kulturen til ulike forhistoriske mennesker, og den rollen som teknologien spilte i deres liv.
Steinalderjordbruket og de første byene thumb|Kniv framstilt av flint. Se hovedartikler, Den neolittiske revolusjonen og Den fruktbare halvmåne