Luster er en kommune i Vestland fylke (tidligere Sogn og Fjordane fylke). Den ligger ved Lustrafjorden innerst i Sognefjorden, og grenser i nord til Stryn og Skjåk, i øst til Lom og Vang, i sør til Årdal og i vest til Sogndal og Sunnfjord.
Luster er den nest største kommunen i areal i Vestland og den 17. største i Norge. Kommunen ligger omkring Lustrafjorden, den innerste delen av Sognefjorden. Store deler av arealet er fjellområder over tusen meter over havet, med isbreer og høye topper over to tusen meter. Deler av Jostedalsbreen, Breheimen og Hurrungane ligger i kommunen. De kjente Skagastølstindane ligger på grensen mellom Luster og Årdal kommuner. Det høyeste fjellet i Vestland, Norges tredje høyeste fjell, Storen (Store Skagastølstind) 2 405 m.o.h., markerer kommunegrensen mot Årdal.
Luster kommune, slik den i dag er, oppsto i 1963 da herredene Luster, Jostedal og Hafslo ble slått sammen.
Gaupne er kommunens administrasjonssenter.
Urnes stavkirke, berømt for sin arkitektur, ligger i Luster kommune.
Geografi Luster er en kommune ved Jotunheimens føtter innerst i Sognefjorden. Ingen norske kommuner ved salt sjø, har så mange høye fjell og isbreer innen sine grenser.
Topografi mini|Lustrafjorden sett fra Fladhammer
mini|Tverrådalskyrkja i Breheimen
Landskapet domineres av Lustrafjorden, som er kommunens hovedakse. Denne strukturen går i retning fra SSV mot NNØ. Fra fjorden går flere daler opp mot Jotunheimen og Breheimen.
Kommunens høyeste topper ligger i Horrungane på grensen mot Årdal og i Jostedalsbreen på grensen mot Stryn. Store Skagastølstind (2403,77 moh.) er kommunens høyeste og Norges tredje høyeste fjell. Store Austanbottstind (2203 moh.) ligger lenger vest. Mellom disse ligger Ringstindene, med tre topper over 2000 m. Lodalskåpa, på grensa mot Stryn, er 2083 moh og er 2018 moh. Høgste Breakulen er 1957. Kvitekoll er 1915 moh. I grensa mot Skjåk kommune ligger Vestre Holøtinden (2039 moh.), Tverrådalskyrkja (2089 moh.) i Breheimen
Mot Jotunheimen går dalen med Veitastondsvannet; den er mer enn 40 km lang, fra strandstedet Solvorn til foten av Langedalsbreen. Jostedalen fra Gaupne til foten av Lodalskåpa er like lang. Mørkrisdalen og Fortunsdalen går opp mot Breheimen og er 15 km og 20 km lange. Bergsdalen går østover mot Sognefjellet og Fanaråken. Feigedalen, Krokadalen og Kinsedalen er mindre daler på østsiden av fjorden.www.norgeskart.no
Feigefossen og Mørdølefossen.
Geologi Berggrunnsgeologi Fjellet i Gaupne inneholder stort sett bergartene gneis og fyllitt (flisastein). Gneis er en gammel bergart som er dannet dypt nede i jordskorpa for mer enn en milliard år siden. Fyllitten er dannet av leire og slam som er avsatt i en fjord eller til havs. Kalken i fylliten er rester etter skjell og andre sjødyr som for om lag 400 millioner år siden ble til fyllitt. Bevegelser i jordskorpa eller borttæring av lagene over, har siden brakt bergartene til overflata.Arne Kvitrud: Soga om Gaupne, 1989, side 1 - https://www.nb.no/items/a051b3c2a53a0faff877c9198b973dcb?searchText=geologi&page=9#0
Kvartærgeologi (løsmasser) Landskapet i Luster er i hovedsak formet i fire store istider i løpet av de siste fire millioner år. Denne tiden har vært den kaldeste i jordas historie og den eneste vi vet om med istider. For om lag 35.000-30.000 år siden var det en tid der isbreene var små. I ei myr på Kroken er det funnet rester av organisk materiale som er fra denne tida.Vorren, 1973 Analyser viser at det må ha vært en tett skog med or.
I skogbunnen var det bregner. Bregner råtner ikke så lett som andre planter. Selv om det er funnet bregner her kan det likevel være at omfanget av bregner var lite. Hassel og alm vokste på tørrere plasser. Tretypene viser at det har vært et varmt og fuktig klima. Noe senere var det både gran og lønn i området.
For om lag 10 200 år siden ble Lustrafjorden isfri, og breen fortsatte å smelte ned. I Luster er det flere rester etter denne breen som er omkring 9 500 år gamle. Breen kom ned både Fortunsdalen og Mørkrisdalen og møttes i Skjolden. Enkelte år og perioder ble det kaldere eller mer nedbør, og breen økte igjen. For om lag 9 300 år siden rykket breene igjen fram. Denne framrykkingen stanset for om lag 9 100 år siden. Rester av endemorenene fra denne framrykkingen finner vi på Fortun i Fortunsdalen, Meljadn i Mørkrisdalen, Høgemo i Gaupne og Kvam på Ytre Hafslo.
En gang mellom 29.000 og 22.000 år siden hadde den siste istiden sin største utbredelse. Det må da ha vært flere kilometer med is over Luster. For om lag 15.000 år siden begynte breene til å smelte. Det var ikke bare en periode med kontinuerlig nedsmelting, men det var også perioder der isen bare forsvant delvis. Ved undersøkelsene på Kroken fant en at i en slik periode var det åpen vegetasjon med bjørkeskog på Kroken.Vorren, 1973. For om lag 10.200 år siden ble Lusterfjorden isfri.
For om lag 9.800 år siden kom det en kaldere periode igjen, og isen rykket fram. Når breen sto stille i en lengre periode, bygde det seg opp løsmasser foran breen og dannet en endemorene. I Luster er det flere rester etter denne breen som er omkring 9.500 år gamle. Breen hadde sidearmer ned Fortunsdalen og Mørkrisdalen og disse møttes i Skjolden. I Skjolden er det rester etter denne store morenen som demmer opp Eidsvatnet. Det har trolig også vært en tilsvarende sjø ved utløpet av Mørkrisdalen. Tvers over Gaupne har det vært en morenerygg fra Røneid til Øvrebø, og på Øvrebø er det enda rester etter denne. Store deler av endemorenen har Jostedalselva gravd vekk gjennom de årene som er gått. Breen strakte seg også over Veitastrondi, Hafslovatnet og ned til Solvorn og Årøy.Kvitrud, 2000.
Da breene i hundreåra etter trakk seg mer tilbake, ble det tilbake stein og sand (bunnmorene). Enkelte år og perioder ble det kaldere eller mer nedbør, og breen økte igjen. For om lag 9.300 år siden rykket breene igjen fram. Denne framrykkingen stanset for om lag 9.100 år siden. Rester av endemorenene fra denne framrykkingen finnes på garden Fortun i Fortunsdalen, Meljadn i Mørkrisdalen, Høgemo i Gaupne og Kvam på Ytre Hafslo.
For om lag 8.500 år siden hadde isen trukket seg tilbake over grensa mellom Gaupne og Jostedalen. Tilbaketrekkingen gikk likevel i "rykk og napp". En finner flere rester etter kortvarige framrykking rundt om i Luster. Pollen-analyser fra Kroken viser at det tidlig kom bjørkeskog der etter at breen hadde rukket seg tilbake. For omkring 8500 år siden kom det også furu.
For om lag 8.000 år siden vokste det or og hassel på Kroken (Vorren, 1973). Det viser at klimaet var blitt tørrere og sommertemperaturene har nok vært om lag som i dag. Jostedalsbreen har nok også hatt et utbredelse omtrent som i dag. Analyser av jordprøver fra Tunsbergsdalen, viser at Tunsbergsdalsbreen for om lag 8.200-8.000 år siden var omtrent som i dag.Mottershead Derek nm, Robert L. Collin og Ian D. White: Two radiocarbon dates from Tunsbergdalen, Norsk Geografisk Tidsskrift, volum 54, 1974.
En gang mellom 8.000 og 7.000 år siden var orskogen kommet like til Fåbergstølen.Kvamme, 1982. Fra om lag 8.000 til et tidspunkt som kan ha vært for 5.500 til 5.000 år siden ble det fuktigere og varmere. Det har vært en åpen furuskog med bregner, og med mye bærlyng ved Austerdalsvatnet i en høyde på 1.200 m.Kvamme, 1986, side 115 For om lag 6.000 år siden vokste det alm ved dagens bjørkeskoggrense i Stryn. Alm trenger en gjennomsnittlig sommertemperatur på om lag 11 grader, mens bjørka kan klare seg med sju grader. Det kan i denne høyden ha vært om lag fire grader varmere enn i dag. Det er så varmt at vi må gå ut fra at Jostedalsbreen hadde smeltet bort i sin helhet. I lavereliggende strøk kan temperaturen ha vært om lag to grader varmere enn i dag.Nesje og Kvamme, 1990.
Pollenanalyser i øvre del av Jostedalen viser at det for 6.300 år siden var en tilbakegang av or. For om lag 5.300 år siden gikk skoggrensen ned.Kvamme, 1982 Temperaturen var fortsatt så høy at Jostedalsbreen var smeltet bort. Det er likevel tegn på at den varmeste perioden var over og klimaet igjen begynte å minne om det vi har i dag.
Flere kilometer med is presset fjellet ned i den siste istiden. For om lag 10 000 år siden var vannstanden i Lustrafjorden om lag 130 m høyere enn i dag. Det vil si at det meste av Skjolden, Gaupne, Indre Hafslo og Solvorn sto under vann. Da isen forsvant minket presset på fjellet, og fjellet har hevet seg opp av vannet siden. Denne landhevingen var størst i starten og er nå bare om lag 2 mm i året. Elvene legger løsmasser, sand og grus, fra seg ved elveutløpet. Det er masser som er gravd ut på veien til sjøen. Om lag 50 000 tonn med løsmasser blir ført ut av Jostedalselva i løpet et år. Uten Jostedalselva ville store deler av Gaupne ha vært under vann i dag. Elva har endret løp mange ganger gjennom årene og fordelt masser over et stort område. Tilsvarende er Skjolden også i stor grad formet av elvene som har ført med seg masser.
Klima Fauna Luster kommune har en rik og variert fauna, takket være sin beliggenhet mellom fjorder, fjell og nasjonalparker. Her finner du alt fra fjordlevende arter til høyfjellsfauna.
Pattedyr: Området har en bestand av hjortedyr, inkludert elg, hjort og rådyr. Villrein kan også observeres i Breheimen nasjonalpark.
Fugler: Luster har et variert fugleliv, med arter som kongeørn, fjellrype og ulike spurvefugler. Det finnes også et fuglefredningsområde i kommunen.
Fisk: Lustrafjorden og innsjøene i området har gode bestander av fisk, inkludert laks, ørret og røye.
Amfibier og reptiler: Det finnes enkelte arter av frosk og salamander i våtmarksområdene.
Luster har flere verneområder, inkludert Jostedalsbreen, Breheimen og Jotunheimen nasjonalpark, som bidrar til å bevare det unike dyrelivet.
Jordbruket har : Melkekyr – Mjølkeproduksjon er en viktig del av landbruket i Luster, med både tradisjonelle og moderne gårdsbruk. Ammekyr – Aberdeen Angus er en populær kjøttferase i området. Noen bønder driver med avlsarbeid på denne rasen. Sau – Sauehold er utbredt, spesielt i fjellområdene, hvor dyrene beiter fritt om sommeren. Geit – Noen gårder driver med geitehold, både for melk og kjøttproduksjon. Hest – Brukes både til fritid og gårdsdrift. Gris – Svineproduksjon finnes i mindre skala. Fjørfe – Høns holdes for eggproduksjon, men fjørfehold er ikke like utbredt som storfe- og sauehold.
Flora Luster kommune har en variert flora, takket være sin beliggenhet mellom fjorder, fjell og nasjonalparker. Her finner du alt fra frodige edelløvskoger til alpine planter som trives i de høyeste fjellområdene.
Edelløvskog: Langs Lustrafjorden finnes frodige skoger med arter som alm, lind og hassel. Disse skogene er typiske for vestnorsk fjordlandskap.
Fjellflora: I høyfjellsområdene, spesielt i Jotunheimen og Breheimen, finner man planter som fjellsmelle, reinrose og issoleie, som er tilpasset det barske klimaet.
Brenner og myrområder: I våtmarksområdene vokser arter som myrull, kvitlyng og forskjellige orkidéarter.
Barskog: I lavere fjellområder finnes gran og furu, ofte i kombinasjon med bjørkeskog. Det meste av gran er plantet i første halvdel av 1900-tallet.
Vanlige jordbruksplanter er poteter og andre grønnsaker, korn, tobakk (særlig dyrket 1940-1945), bærbusker, frukttrær og fôrvekster som gras og kløver for husdyrholdet, spesielt for melkekyr og sauer.
Luster har flere verneområder som bidrar til å bevare den unike floraen, inkludert Jostedalsbreen, Breheimen og Jotunheimen nasjonalpark
Naturvern En stor del av kommunens arealer er vernet som deler av nasjonalparker. Dette gjelder særlig fjellområdene: Breheimen nasjonalpark. Breheimsenteret er nasjonalparkens besøkssenter. Det ligger i Jostedalen, med utsikt mot Nigardsbreen. Jostedalsbreen nasjonalpark.
Severdigheter De mest populære severdighetene er:https://www.tripadvisor.com/Attractions-g1066034-Activities-Luster_Municipality_Sogn_og_Fjordane_Western_Norway.html Nigardsbreen