In pectore (latin «i brystet») er en betegnelse som brukes i Den katolske kirke om kardinaler som er utnevnt i hemmelighet. Deres identitet er normalt bare kjent for paven, som utnevner dem, og eventuelt for dem selv. Ifølge katolsk doktrine er deres status også kjent for Gud.

I moderne tid er årsakene til at kardinaler utnevnes i hemmelighet, som regel: For deres egen sikkerhet, når de lever under regimer hvor katolikker, kristne generelt eller religiøse personer i allmennhet er forfulgt. For andre kristnes sikkerhet, dersom utnevnelsen av en kardinal fra et spesielt land kan føre til økt diskrimininering mot eller forfølgelse av katolikker eller kristne generelt.

Før midten av 1900-tallet var det imidlertid som regel andre grunner som lå bak, for eksempel at en kardinalsverdighet ikke ville være rimelig i den stilling vedkommende innehadde i øyeblikket, og en påtenkt forfremmelse måtte tilrettelegges. At paven da ikke rett og slett ventet til alle brikker var falt på plass og vedkommende var i sin nye stilling, har med presedensrekkefølge i kardinalskollegiet å gjøre.

I tillegg er det noen utnevnelser som blir gjort in pectore fordi man venter på en lokal bekreftelse av en annen tittel; dette gjelder spesielt kardinaler fra de orientalske katolske kirker, hvor særkirken skal få anledning til å annonsere sine utnevnelser først. Normalt venter man til dette er ferdig, men dersom et konsistorium er planlagt til en dato rett før annonseringen kan paven utnevne personen i hemmelighet. Det vil da ofte være slik at hemmeligheten kun bevares i perioden mellom annonseringen av de nye kardinalene og selve konsistoriet.

En kardinal som er utnevnt in pectore er avhengig av at paven avslører navnet før sin død for at han skal kunne delta i et pavevalg. Ved annonseringen vil det bli spesifisert når han ble utnevnt, og ansienniteten regnes fra den datoen, og ikke fra annonseringsdatoen. Dersom paven dør før annonseringen mister personen sin status som kardinal. I enkelte tilfeller vil han ikke selv vite om det; f.eks. fikk Ignatius Kung Pin-Mei vite om utnevnelsen først etter ni år.

Kardinaler reservert in pectore

Julius III (1550-1555)

Pave Julius III kreerte minst én kardinal in pectore

NavnFødt/dødUtnevntOffentliggjortAnnetSebastiano Antonio Pighini1500–155320. november 155130. mai 1552

Pius X (1910-1914)

Pave Pius X kreerte én kardinal in pectore

NavnFødt/dødUtnevntOffentliggjortAnnetAntónio Mendes Bello1842–1929November 19111914

Benedikt XV (1914-1922)

Pave Benedikt XV kreerte én kardinal in pectore.

NavnFødt/dødUtnevntOffentliggjortAnnetAdolf Bertram1859–1945Desember 19161919Erkebiskop av Breslau.

Pius XI (1922-1939)

Pave Pius XI kreerte én kardinal in pectore.

NavnFødt/dødUtnevntOffentliggjortAnnetFederico Tedeschini1873–1959Mars 1933Desember 1935

Paul VI (1963-1978)

Pave Paul VI kreerte fire kardinaler in pectore. Alle ble annonsert før pavens død, men én ble annonsert først etter sin egen død.

NavnFødt/dødUtnevntOffentliggjortAnnetIuliu Hossu1885–1970April 1969Mars 1973Visste antagelig aldri selv at han var kardinal.Štěpán Trochta1905–1974April 1969Mars 1973Biskop av LitomĕřiceFrantišek Tomášek1899–1992Mai 1976Juni 1977Erkebiskop av Praha.Joseph-Marie Trinh-Nhu-Khuê1898–1978Mai 1976Mai 1976In pectore ved annonseringen i april 1976, offentliggjort ved konsistoriet.

Johannes Paul II (1978-2005)

Pave Johannes Paul II kreerte fire kardinaler in pectore, hvorav tre ble annonsert før pavens død.

NavnFødt/dødUtnevntOffentliggjortAnnetIgnatius Kung Pin-Mei1901–2000Juni 19791991Biskop av Shanghai (i eksil fra 1988)Marian Jaworski1926–Februar 19982001Erkebiskop av LvivJānis Pujats1930Februar 19982001Erkebiskop av RigaN.N.–Oktober 2003Ikke offentliggjort–

Kategori:latinske ord og uttrykk