Erik Johan Stagnelius (født 14. oktober 1793 i Gärdslösa på Öland, død 3. april 1823 i Stockholm) var en svensk romantisk dikter.
Liv Stagnelius stammet fra presteslekter både på fars- og morssiden. Faren, Magnus Stagnelius, var professor i gresk, en tid sogneprest i Gärdslösa på Öland, siden biskop i Kalmar stift. I 1811 begynte Erik Johan å studere ved Lunds universitet, men i 1812 flyttet han til Uppsala og avla eksamen der i 1814. Han ble ansatt i kanselliet i Stockholm, og levde her inntil sin død i 1823.
Diktning Bare en mindre del av Stagnelius’ diktning ble utgitt i hans levetid: heksameterdiktet «Wladimir den store» (1817), tre hefter Liljor i Saron (1821) og sørgespillet Bacchanterna eller Fanatismen (1822), alle tre anonymt. Den første samlede utgaven av hans dikt ble foretatt av Lorenzo Hammarsköld 1824–26. I Hammarskölds samling finnes blant annet det udaterte diktet «Vän! I förödelsens stund». Det ble i 2025 tatt opp i Sveriges kulturkanon i lyrikkantologidelen i kategorien «Litteratur».
Referanser
Kategori:Svenske lyrikere Kategori:Personer med enkeltverk i den svenske kulturkanonen Kategori:Personer fra Borgholms kommun