Karlsøy er en kommune i Nord-Troms rett nord for Tromsø. Hele kommunen ligger på øyer og strekker seg fra Ullsfjorden i øst og ut mot Norskehavet i vest.

Totalt består kommunen av 600 øyer og holmer, skilt av brede fjorder og sund. Fem av øyene har fastboende: Ringvassøya, Vannøya, Reinøya, Rebbenesøya, og Karlsøya. Tettstedet Hansnes på Ringvassøya er administrasjonssenter i kommunen. Andre større øyer er Grøtøya, Nordkvaløya, Nordfugløya og Helgøya. Ringvassøya og Rebbenesøya er delt mellom Karlsøy og Tromsø kommune.

Kommunen ble til i 1963 da kommunene Karlsøy og Helgøy ble slått sammen. Fastlandsdelen av gamle Karlsøy var i 1938 overført til Lyngen kommune. Før 1886 var Helgøy og Karlsøy én kommune.

Havet i rundt øyene er produktivt og fiske har vært hovednæringsvei langt tilbake i tiden og er det fortsatt. Funn av importerte gjenstander viser kulturkontakter med Sør-Skandinavia og mot russiske og finske områder i førhistorisk tid. I regionen har en de første funnene fra jernalderen 300 år etter Kristus. Samene har hatt tilholdssted i de ytre delene av Troms i alle fall fra jernalderen av. Da enten som fastboende eller at de drev med sesongbaserte næringer.

I etterkrigstiden ble det via utbyggingsprogrammet for Nord-Norge igangsatt en modernisering av landsdelen. Mange flyttet fra Karlsøy til Tromsø, og folketallet gikk drastisk ned kommunen i løpet av 1950- og 1960-årene. I tillegg skjedde en intern flytting i området, der øyene nord og vest ble helt avfolket til fordel for bygder lengre inn i landet. Ved kommunesammenslåing i 1964 ble de gamle sentrene på Helgøya og Karlsøya liggende i periferien, mens Hansnes fikk stor befolkningsøkning og kunne tilby servicefunksjoner. Bygdene som fikk fremgang var de som satset på yrkesfiske og fiskeindustri, mens jordbruksbygdene hadde tilbakegang. Bosetningsendringene hadde i stor grad sammenheng med overgang fra sjø til landtransport, der bygder som var basert på sjøtransport døde ut. Utover i 1970-årene ble det gjort store investering i skoler, sykehjem, kirker, barnehager og andre offentlige tilbud.

Største arbeidssektor i kommunen er helse- og omsorgtjenester, etterfulgt av varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, eiendom, deretter sekundærnæringer og jordbruk, landbruk og fiske. Privat næringsvirksomhet som sysselsetter flest er sjømatnæringen, som består av fiskeri, fiskeforedling og oppdrett. Andre næringer er maritim sektor, handel, bygg og anlegg, landbruk og reindrift, samt reiseliv.

Geografi Karlsøy kommune ligger i Nord-Troms og består utelukkende av øyer og deler av øyer. Kommunens areal er på 1092 km². Av kommunens samlede landoverflate er 7 % jordbruksarealer, rundt 10 % er skog og de resterende 83 % er uproduktive områder.

Topografi

Karlsøy består kun av øyer ut mot Norskehavet. Karlsøya har gitt kommunen navn, og er en av de mindre øyene i kommunen. De største øyene er Ringvassøya i sør, Rebbenesøya, Grøtøya og Nordkvaløya i vest, Vannøya og Nordfugløya i nord og Karlsøy og Reinøya øst i kommunen. Helgøya ligger mellom Nordkvaløya, Vannøya og Ringvassøya. Mellom øye er det fjorder og sund, og totalt er det 600 øyer og holmer. Ringvassøya og Rebbenesøya er delt mellom Karlsøy og Tromsø kommune. Karlsøy har i tillegg kommunegrenser i havet mot Lyngen kommune og Skjervøy kommune.

På Ringvassøya ligger kommunens høyeste fjell Soltindan, 1048,96 moh. Ringvassøya er landets sjette største øy og Skogsfjordvatnet er den største innsjøen i Norge på en øy. Berggrunnen på øya er blant de eldste i Norge.Askheim, Svein og Thorsnæs, Geir: (2024)

Rebbenesøya er berglendt og høyeste fjelltopp er Geittinden på 689 moh.Thorsnæs, Geir: (2024) Grøtøya er berglendt og ligger ytterst ut mot havet. Høyeste punkt på Grøtøya er Grøtøyaksla på 545 moh.Thorsnæs, Geir: (2024) Nordkvaløya er svært berglendt og har mange høye spisse tinder.Thorsnæs, Geir: (2024) Rebbenesøya er skilt fra Ringvassøya av Skagøysundet, Grøtøya er skilt fra Rebbenesøya av Grøtøysundet og vest og sør for Nordkvaløya er Børdsetsundet.

Vannøya har sin utbredelse i retningen nordvest–sørøst og ligger ut mot åpne hav mellom Helgøya og Nordfugløya. Høyeste punkt er Vanntinden i sørvest med 1031 moh.Thorsnæs, Geir: (2024)

Nordfugeløya er en fjellrik og smal øy og strekker seg i retning nord-sør. Høyeste punkt er Fugløykallen med 750 moh.Thorsnæs, Geir: (2024) For en stod del har øya bratte fjellsider ned i havet.

Karlsøya er en liten øye med to markerte lave topper, den høyeste heter Vetten og er 206 moh. Den er ikke så berglendt som de andre øyene.

Reinøya er berglendt, med Reinskardtinden som høyeste topp på 873 moh.Thorsnæs, Geir: (2024) Den har flere andre topper på omtrent samme høyde. Utenfor øya i øst ligger Ullsfjorden og i vest Langsundet.

Helgøyas høyeste fjell er Storheia 485 moh. Øya er ellers berglendt.Thorsnæs, Geir: (2025) Sør for Helgøya ligger Helgøysundet inn mot Ringvassøy, videre mot vest ligger havområdet Råsa mot Nordkvaløya og i nord og øst ligger Hamrefjorden mot Vannøya.

Geologi På Karlsøy og Reinøya er skiferbergarter dominerende, men også marmor og kalkstein finnes. Spesielt på Karlsøy er det marmor. På Vannøya og Ringvassøya er det skifer, gneis og granitt som dominerer. På Rebbenesøya, Grøtøya, Hersøya, Nordkvaløy og Helgøy er gneis og granitt vanligst. Ringvassøy grønnsteinsbelte er et spesielt geologisk område nord på Ringvassøya.

Geologen Amund Helland skrev i 1899 at jordsmonnet på Karlsøy består av sand og aur. Aur vil si jordsmonn som er brunt og består av sand, grus og stein. Det er også innslag av skjellsand og småstein, samt at det enkelte steder på Helgøya er leire.

Klima Kommunen ligger klimatisk i subarktisk sone. Karlsøy har kystklima med milde vintre og svale somre, samt hyppige væromslag. Høyest temperatur ble registrert i 1966 med 27,2 °C ved Torsvåg fyr. Lavest temperatur ble registrert samme sted i 1979 med -15,1 °C. Thorsnæs, Geir og Engerengen, Lars: (2025) Midlere årsnedbør for perioden 1991–2020 er 814 mm.

Naturmiljø og verneområder Havet i området er produktivt med mye tareskog og fisk. I tillegg er det mange grunne strandsoner og lave holmer omgitt av grunne sjøområder. Disse områdene er næringsgrunnlag for lokalt viktige fuglebestander som bruker disse både i hekkesesongen og i trekk- og vinterperioden. Det er få menneskelige forstyrrelser. På Nordfugløy og Sørfugløy i Karlsøy kommune finnes noen av Norges største og viktigste sjøfuglkolonier. Her hekker flere titals tusen krykkje, lomvi og lunde. Andre kystbundne dyr som trives langt ute på øyene og holmene er oter, havert og steinkobbe. Migrerende hvalarter som finnes langs kysten i området er knølhval, finnhval, spekkhugger, kvitnos og kvitskjeving.

Den første som undersøkte floraen i Troms og Karlsøy var biskop Johan Ernst Gunnerus i årene 1767 og 1777. På Karlsøya samlet han flere orkideer, blant annet Stortveblad. Langs øyene er det strandsoner og våtmarksområder med stort mangfold av sjøfugler og andre fuglearter. Det er registrert svært sjeldne fuglearter som bronseibis og svarthalespove på Vannøya. Rype og hare er også tilstede på øyene.

Det ble utført feltarbeider for å kartlegge bestander og naturtyper i kommunen i 2005 og 2006. Det ble påvist totalt 42 verdifulle naturtypelokaliteter av ulik viktighet. I dette arbeidet ble 4 av områdene vurdert som «svært viktige naturtyper» og 18 vurdert til «viktige naturtyper», mens de resterende vurdert som «lokalt viktige naturtyper». I tillegg er fem områder vurdert som svært viktige for biologisk mangfold, dette gjelder hele Nordkvaløya og Sørfugeløya, ett område helt øst på Karlsøya og Dåfjord på Ringvassøya. Det ble det påvist 23 nasjonalt rødelistede planter i kommunen, blant annet marisko, smalnøkleblom, brudespore, høstmarinøkkel og marianøkleblom. Videre ble det påvist 22 rødelistede fuglearter, slik som den kritisk truede lomvien, de sårbare artene storlom, hønsehauk, krykkje, makrellterne, lunde og dvergspett. Tre rødelistede pattedyr som ble registrert var oter, steinkobbe og hevert.

Kunnskap om reduksjon av naturmangfold i kommunen er mangelfull, noe som skyldes vanskelig tilgjengelige sjøfuglekolonier og at en ikke har gjort regelmessige tellinger over tid. Norsk institutt for naturforskning antar at reduksjonen er lik den i andre sjøfuglekolonier i Nord-Norge. Det vil si at en antar en drastisk reduksjon i antallet lundefugl, krykkje og lomvi. En regner også med en nedgang for måker og terner.

En regner med at tap av naturmangfold skyldes de faktorene som ellers er vanlige i Norge. Det vil si tap av habitat på grunn av utbygging av boliger, hytter og veier, fremmede arter som mink, tromsøpalme, lupin og sitkagran, sykdommer som fugleinfluensa, lakselus og klimaendringer, samt lokal forurensning fra fiskeoppdrett, landbruksavrenning og mindre oljesøl.

Tareskogen, som er viktig leve- og oppvekstområde for fisk, har blitt redusert på grunn av svært kraftig økning av drøbakkråkeboller. Dette tilskrives igjen sterk nedgang i bestandene av gråsteinbit, kysttorsk og hyse.

I kommunen er det elleve naturvernområder som tilsammen utgjør 11 % av kommunens totale areal. Nordfugløya er en klippeøy og et fuglefjell, hvor havørn hekker og kolonier av alker, lundefugl og ærfugl. På grunn av fuglelivet er hele øya fredet som naturreservat (Nord-Fugløya naturreservat).

Flatvær naturreservat består av områdene Flatværet og holmer og skjær nord for Nordkvaløya og området ved Store og Lille Lyngøya og holmer og skjær.. Kvitvær naturreservat består av holmer og skjær nordvest for Grøtøya. Måsvær naturreservat Store Måsværet, deler av Lille Måsværet og holmer og skjær. Sørfugløya naturreservat består av Sørfugløya og mange holmer og skjær utenfor Rebbenesøya

I tillegg til de som er nent, er det flere andre naturreservater, samt landskapsverneområdene Nordkvaløya-Rebbenesøya og Skipsfjord.

Klimatiltak og naturfarer Når det gjelder reduksjon av klimagasser regner kommunen at Fakken vindpark på Vannøya i kombinasjon med elektrifisering av fiskeflåten og overgang til elektriske biler, vil være gode tiltak. Når det gjelder klimatilpassinger har kommunen utfordringer som tilpasning til kraftig nedbør, overvannshåndtering, endrede flomforhold og jordskred, havnivåstigning og stormflo.

Historie Utenfor Karlsøy og de andre store øyene i Troms ligger strandflaten med mange små øyer og holmer med grunne områder imellom. Lengre ut går Eggakanten hvor havet blir brådypt. Enda lengre ut er det steder hvor havbunnen hever seg og danner fiskebanker. Slike kystområder gir svært rikt fiske. Det meste av bosetningen i kommunen er gjennom historien knyttet til fiskeri. Den gang fiskebåten var utstyrt kun med årer og seil til fremdrift gjaldt det å ha kort vei til fiskeplassen. Menneskene bosatte seg gjerne så nært fiskefeltene som mulig forutsatt at landingsforholdene lå til rette. Det vil si mest mulig i le for storm og uvær, samt i nærheten til en strand hvor båtene kunne dras opp.

Forhistorisk tid Generelt mener en at yngre steinalder startet med veide- og fiskerkultur, men at i løpet av de 4000 år perioden varte gikk menneskene over til å bli mer fastboende og drive med fiske og landbruk. Ved Kristi fødsel har en de første funnene av metallredskaper i regionen. En har også funn av importerte gjenstander som viser kulturkontakter med Sør-Skandinavia og mot russiske og finske områder. Regionen som Vannøya tilhører ligger således i et grenseområde med kontakt både mot østlige og vestlige kulturer. I regionen har en de første funnene fra jernalderen 300 år etter Kristus.

Samenes viktigste tilholdssteder har vært sundene, fjordene og fjellviddene, men ikke ytre kyststrøk. Imidlertid mener en at de var tilstede i de ytre delene av Troms i alle fall fra jernalderen av. Da enten som fastboende eller at de drev med sesongbaserte næringer. Ut fra språkanalyser mener en at det har vært brede kontaktflater mellom samisk og norsk befolkning.

Middelalderen