miniatyr|Storfjorden Lyngenlinjen går fra svensk/finsk grenseområde – og følger fjellet utover mot Storfjorden i Lyngen i Troms. Det var den siste forsvarslinjen Tyskland etablerte i Norge, opprettet under Operation Nordlicht (Operasjon Nordlys) på slutten av andre verdenskrig. Linjen var planlagt som en sperre mot en mulig sovjetisk fremrykning mot Narvik, etter den tyske tilbaketrekningen fra Nord‑Finland og Finnmark under Lapplandskrigen i oktober–november 1944, da Den røde armé hadde drevet de tyske styrkene tilbake og rykket inn i Øst‑Finnmark.

Den eneste veiforbindelsen mellom Troms og Finnmark gikk gjennom Storfjord, og dersom veien sør for Skibotn ble sprengt, ville det være tilnærmet umulig å nå de sørlige delene av fylket. Etableringen av Lyngenlinjen og tilbaketrekningen av den tyske Lapplandsarméen sørover til linjen, var en av de største militære operasjonene på norsk jord under krigen.

Bakgrunn Tyskerne fryktet at Den røde armé, som høsten 1944 drev de tilbake i Petsamo–Kirkenes‑offensiven og rykket inn i Øst‑Finnmark, ville fortsette fremrykningen sørover mot Narvik. Som siste skanse i Norge besluttet den tyske overkommandoen å etablere Lyngenlinjen. Dette krevde store ressurser, ettersom alle festningsanlegg, veier og broer knyttet til linjen skulle stå ferdig innen 1. mai 1945.

I Kvesmenes–Lyngen‑området ble et stort antall sovjetiske krigsfanger satt inn i arbeidet fra oktober 1944. I Kitdalen og sidedalene ble det opprettet åtte fangeleirer, og 7–8 000 fanger var innom disse. I ett kompani på 272 krigsfanger overlevde bare 35.thumb|Skibotndalen i vinterskumring

Hendelsesforløp

Krigsfanger og bygging I Kvesmenes–Lyngen-området ble et høyt antall sovjetiske krigsfanger i oktober 1944 satt inn i arbeidet med Lyngenlinjen. Sett under ett var det en omfattende byggevirksomhet tyske styrker gjennomførte, med sovjetiske krigsfanger som arbeidskraft. I Kitdalen og dens sidedaler ble det opprettet åtte fangeleirer, der 7- krigsfanger var innom. I et kompani på 272 krigsfanger overlevde bare 35.https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/35-av-272-krigsfanger-overlevde-1.12009180

Mallnitz-leiren i Norddalen ble av allierte etterforskningskommisjoner beskrevet som en leir med ekstrem dødelighet, og forholdene ble klassifisert som krigsforbrytelse. Kommisjonen dokumenterte også tre tilfeller av kannibalisme blant utsultede fanger.https://www.nordlys.no/nyheter/utsultede-fanger-drevet-til-kannibalisme/s/1-79-6014819

Hitlers ordre Som del av tilbaketrekningen under Operation Nordlicht, ga Adolf Hitler den 28. oktober 1944 en Führerbefehl om tvangsevakuering og nedbrenning av hele Finnmark og Nord‑Troms. Ordren ble formidlet gjennom Reichskommissar Josef Terboven og lød:

«På grunn av befolkningens ringe beredvillighet til frivillig evakuering har der Führer samtykket i Reichkommissars forslag og befalt at hele den norske befolkning østenfor Lyngenfjord for sin egen sikkerhets skyld skal tvangsevakueres og alle boliger nedbrennes, resp. ødelegges. Øverstkommanderende for Nord-Finland er ansvarlig for at Führerbefalingen gjennomføres hensynsløst. Medlidenhet med befolkningen er ikke på sin plass». Som følge av ordren begynte det tyske tilbaketoget fra Nord‑Finland og Ishavsfronten øst for Kirkenes i oktober 1944. Med den arktiske vinteren i vente ble en hel armé flyttet tusen kilometer vestover til Nord‑Norge, og tyske styrker forventet at Den røde armé ville fortsette fremrykningen sørover mot Narvik. Den sovjetiske offensiven stanset imidlertid i Øst‑Finnmark, og sovjetiske styrker kom aldri så langt sør som Lyngen. Lyngenlinjen ble derfor ikke tatt i bruk i kamp.

Beskrivelse av anlegget Lyngenlinjen var planlagt som et sammenhengende forsvarssystem i fjellområdene mellom Skibotn og Narvik. Terrenget ga sterke naturlige hindringer, og stillingene ble bygget som et nett av tyske festningsanlegg med bunkere, dekninger og sperrestillinger. Arbeidet foregikk vinteren 1944–45, og omfattende stillinger ble anlagt både i Skibotndalen og ved Lyngenfjorden.

Linjen var planlagt bemannet av tyske bergdivisjoner som skulle holde fjellovergangene og sperre dalførene mot Skibotn og Kitdalen.

Etter krigen Lyngenlinjen går fra svensk/finsk grenseområde og følger fjellet utover mot Storfjorden. Området er vanskelig tilgjengelig. Det er bygget store bunkeranlegg langs hele fjellet, og mange har funnet effekter og våpen fra krigens dager i området.

Etter krigen ble det bygget norske forsvarsanlegg i Skibotndalen som del av beredskapen under den kalde krigen, med forlegninger på Brennfjell og Helligskogen. Disse hadde som oppgave å sinke en fiendtlig styrke fra øst. Anleggene er nå nedlagt, men mange stillinger i fjellene oppover Skibotndalen står fortsatt intakte og kan tas i bruk på kort varsel.

Se også Frøy-linjen Krigsfange Krigsfangeleir Krigsforbryterkommisjon Norge under andre verdenskrig Okkupasjonsmaktens fangeleirer Operation Nordlicht Sovjetiske krigsfanger Tvangsevakuering og nedbrenning av Finnmark og Nord‑Troms

Referanser

Kilder Figenschau, Tore, Tekst & cetera (2014), Krigen i Storfjord : mord, mytteri og krigsforbrytelser : ei samling artikler, intervjuer, bilder og illustrasjoner om og fra 2. verdenskrig i Storfjord ISBN 9788299502313 Berge, Kjell‑Ragnar (2019). Lyngenlinjen: Hitlers siste skanse i Norge. Ares forlag AS ISBN 9788292938904

Eksterne lenker

Kategori:Lyngens historie Kategori:Festningsverk i Troms