thumb|250px|«Reaper» under seiling. Fifie er et klinkbygd og spissgattet fiskefartøy på den skotske østkysten mot Nordsjøen og Nord-Atlanteren. Med sitt elegante utseendet og størrelse opptil 22 meter var denne det største seilfartøyet for fiskeri fra midten av 1800-tallet, dels avløst av zuluen som overtok fra 1880-årene. Mot slutten av det nittende århundret overtok de kravellbygde fifier. Mindre varianter av denne båttypen som var tatt i bruk ved siden av den større slektningen, het fifie skiff og fifie baldie. Alle variantene delte den samme grunnleggende konstruksjonen med vertikale stevner og bredt skrog.

Fifien center|330px Denne seilbåten ble brukt av skotske fiskere fra cirka 1850 til langt inn i det tjuende århundret som en relativt ny dekksbåt for lengre ferder ute til sjøs enn tidligere. Disse fifiene ble hovedsakelig brukt til å fiske etter sild med fiskegarn som ble senket ned i sjøen og deretter trukket etter båten i fri avdrift. Derav var slike fartøyer kjent som «herring drifters».

Fifien var gjenstand for eksperimentering, spesielt i 1870-årene i hendene på lokale båtbyggere. Dermed varierte båtene i utforming i skrog og konstruksjon. Det fantes også fifier bygd i kravell. Det som først og fremst kategoriserte de ulike båtene som fifier, er deres vertikale og skarpe for- og akterstevner, den lange og rette kjølen samt bredt tverrsnitt på skroget. Disse karakteristiske trekker på skroget gjorde fifien meget stabilt i vannet med et stort sett av seil rigget på to master. Den lange kjølen derimot, gjorde det vanskelig å manøvrere i små havner.

Den seilførende fifien hadde to master med en typisk rigging som besto av et større luggerseil på hovedmasten forut og et mindre luggerseil på den mindre mesanmasten. Mastene var plassert langt frem og akterut på båtens dekk for å gi størst mulig arbeidsområde midtskips for besetningen på fem til åtte mann på de større variantene. En stor fifie kunne nå drøyt 20 meter i lengde, den største lengden på kjølen ved århundreskiftet til det tjuende århundret er på 70 engelsk fot. På grunn av deres store seilareal, var disse fartøyene ansett som veldig raske seilbåter. Det hendte også at et baugspyd var montert forrest for å ha ekstra klyverseil i tillegg.

Fifien hadde sin opprinnelse i åpne klinkbygde båter med halvdekk som dukket opp på Shetlandsøyene og den skotske østkysten under betegnelsen «half-decker» i begynnelsen av 1800-tallet. Half-deckeren var en tomastet seilbåt på 7,6 til 10,7 meters lengde, der halvdekket var på en tredjedel av båtens lengde, men mot baugen. Det fantes også åpne «fifier» som antagelig skal ha stammet helt tilbake til 1700-tallet på det sørøstlige Skottland under betegnelsen fifie yawl. De såkalte half-deckere stammet fra denne båttypen som likevel bare har fjernt slektskap med fifien.

Fifien ble videreutviklet inn i en litt større båt på mellom 7,6 og 10,9 meters lengde, deretter forstørret til mellom 13 og 22 meter ved året 1899. Besetningen fikk kabin akterut og en stor dekksluke midtskips på den større fifien. De fleste båtene ble malt i sterke farger og prydet med ornamenter samt emblemer spesielt på baugenden for å symbolisere stoltheten eierne og mannskapet følte for fartøyene sine.

Etter 1880 ble de større fifier kravellbygd som regel, og fra cirka 1905 ble båtene etter hvert utstyrt med motorer. I tiden mot den andre verdenskrigen og helt fram til 1950-årene var de fleste gjenværende fifier omgjort til motoriserte fartøyer i likhet med de norske skøytener på den andre siden av Nordsjøen. Den kravellbygde fifien har flere utlagte barkholter som tynne lister fra baug til hekk, mellom to og fem lister er mulig å se på bordkledningen av disse fartøyene.

Det er få bevarte eksempler på denne fartøytypen som fremdeles eksisterer. Scottish Fisheries Museum i Anstruther i Fife har restauert et gjenværende fartøy av denne typen under navnet «Reaper» som fremdeles fungerer som en seilbåt i museets omsorg. «The Swan Trust» i Lerwick har også restaurerte og vedlikeholdt et annet fartøy kalt «The Swan» for bruk i seiltrening. Hvert år gikk over tusen lærlinger om bord på seilbåten for å trenes for deltagelse i Cutty Sark Tall Ships' Races. Mange kom fra forskjellige land som Danmark, Nederland, Irland og Frankrike i tillegg til Storbritannia.

Fifie skiff En mindre variant av fifien betegnes som fifie skiff eller fife skiff, som ble tatt i bruk for kystnært fiskeri med linefiske som deres fremste redskap for fangst av torsk, er en åpen båt med de samme typiske for- og akterstevner som den bedre kjente fifien på østkysten. Den har bare en enkelt mast med et luggerseil.

Den kan betraktes som en fortsettelse av den tidlige generasjonen fifier før 1850-årene. Lokale fiskesamfunn på den skotske østkysten som ikke hadde råd til dekksbåter som den større fifien, hadde derfor tatt i bruk fifie skiff som sitt første valg siden 1860-årene. Den typiske fifie skiffen var like stor som den eldre fifie yawlen på rundt 27 til 33 fot på kjølen.

Fifie baldie En mindre variant av fifien med dekk, men kun en enkelt mast med luggerseil, ble videreutviklet fra fifie skiffen ved å legge lokk ovenpå det åpne skroget med et dekk helt opp til relingen. En meget stor dekksluke lå midtskips som på den større fifien. Den var like stor som fifie skiffen på mellom 23 og 30 fot på kjølens lengde samt en besetning på fem mann, og ble raskt populær i byen Leith med omegn.

Se også Zulu Baldie Fifie yawl

Litteratur Inshore craft, Traditional Working Vessels of the British Isles, Basil Greenhill, 1997 ISBN 978-1-84415-718-1 Aak to Zumbra a dictionary of the World`s Watercraft, Basil Greenhill, 2000 ISBN 0-917376-46-3

Eksterne lenker The history of herring fishing of the east coast of Scotland Scottish Fisheries Museum The Swan Trust

Kategori:Båttyper