Louis Billot S.J. (født 12. januar 1846 i Sireck-les-Bains nær Metz i Frankrike, død 18. desember 1931 i Galloro ved Ariccia i Italia) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han gikk av og frasa seg kardinalsverdigheten. Billot tilhørte jesuittordenen.

Liv og virke Prest Louis Billot studerte ved seminarene i Metz, Bordeaux og Blois. Han ble ordinert til prest den 22. mai 1869, og sluttet seg til jesuittordenen i Angers den 25. november samme år. Fra 1875 til 1878 arbeidet han som sjelesørger i Paris og til 1879 i Laval.

Han underviste ved Det katolske universitet i Angers fra 1879 til 1882, og den 2. februar 1883 avla han sine siste ordensløfter under studier på øya Jersey. I 1885 ble Billot utnevnt til professor i dogmatisk teologi ved Collegio Romano i Roma. I tillegg ble han utnevnt til konsultor for Det hellige Officium den 19. juni 1909.

Som en lidenskapelig tilhenger av skolastikken utformet av Thomas Aquinas og videreført i nyskolastikken ble Billot en av de ledende skikkelsene innen metafysisk og spekulativ teologi. Hans innflytelse på katolsk teologi kan neppe overvurderes, delvis på grunn av hans tallrike publikasjoner og hans store krets av studenter.Gerald A. McCool: Nineteenth-century Scholasticism: The Search for a Unitary Method. Fordham University Press, 1989.

I motsetning til en utbredt oppfatning, var Billot ikke involvert i utarbeidelsen av pave Pius Xs encyklika Pascendi Dominici Gregis. Imidlertid spilte han en sentral rolle i index-oppførelsen av verker forfattet av fader Alfred Loisy.Claus Arnold/Giacomo Losito: La censure d'Alfred Loisy (1903). Les documents des Congrégations de l´Index et du Saint Office. (Fontes Archivi Sancti Officii Romani 4), Libreria editrice vaticana, Vatikanet 2009. Han nevnes ofte som en nær venn av Henri Le Floch (1862–1950), rektor ved Det franske seminar i Roma.

Kardinal Pave Pius X kreerte fader Billot til kardinal i konsistoriet den 27. november 1911, og kort tid etter utnevnte han ham til kardinaldiakon med titulærdiakoniet Santa Maria i Via Lata. Etter Pius’ død deltok kardinal Billot i 1914-konklavet og 1922-konklavet. Han var en av de tre kardinalpresidentene ved Det pavelige universitet i St Thomas Aquinas (Angelicum) i Roma, sammen med Benedetto Lorenzelli og Michele Lega. Sannsynligvis på grunn av denne oppgaven ble han utnevnt til Den pavelige bibelkommisjon den 6. februar 1923.

Kardinal Billots støtte til den dypt konservative og monarkistiske Action Française-bevegelsen kan ha vært den første årsak til at det kom til en spenning mellom ham og Den hellige stol. Denne bevegelsen oppstod i sammenheng av den antijødiske bølge som preget Dreyfus-affæren, og var opprinnelig mer nasjonalistisk enn monarkistisk.

Pave Pius XI satte i 1926 bevegelsens avis på Index Librorum Prohibitorum, noe som innebar at den ikke måtte tåles i katolske hjem. Etter at Pius XI slik kunngjorde sin sin fordømmelse av denne bevegelsen, ettersom han mente at denne bevegelsen ville bruke katolisismen for sine egne politiske interesser, uttrykte Billot sin helt manglende forståelse av dette, ettersom den politiske virksomhet til monarkistiske katolikker ikke måtte tilbakevises («sensureres») av Roma.TIME Magazine: Billot v. Pope , 3. oktober 1927.

Fratreden fra kardinalatet Etter det som noen antok var en heftig diskusjon med pave Pius XI den 13. september 1927, forlot Billot audiensrommet etter noen minutter etter at audiensen hadde begynt, uten kalott, ring eller brystkors: han hadde gitt avkall på sin kardinalverdighet, rasende over den harde posisjonen som ble tatt av paven og statssekretariatet mot Action Française.Den teori at det i virkeligheten var pave Pius XI som bad ham om å trekke seg er svært utbredt, men lar seg ikke kildefeste. Han hadde bedt om avskjed, noe paven formelt godtok den i et brev datert den 21. september.

Billots uttreden av kardinalenes rekker ble ikke bekjentgjort for kardinalskollegiet før dets påfølgende konsistorium den 19. desember.TIME Magazine. Billot v. Pope 3. oktober 1927 Paven skrev til dem at «Det håndskrevne brev som han tilkjennegjorde sitt avskjedsønske tilførte så høye åndelige motiver, og så alvorlige omstendigheter, at vi etter mye omtanke og bønn bestemte oss for å akseptere det». Billot hadde forøvrig bedt om å få lov til å trekke seg flere ganger tidligere.

Man satte også hans fratreden i sammenheng med hans høye alder (81 år), og dessuten at han bare haddde hatt en akademisk interesse for bevegelsen Action Française. Men denne bevegelsen fremholdt at den pavelige aksjon mot deres avis hadde provosert frem Billots beslutning.

Han er den eneste kardinal på 1900-tallet som frasa seg sitt kardinalat.

Billot døde i en alder av 85 år som vanlig prest i jesuittenes novisiat i Galloro nær Ariccia.

Hans grav er på den romerske kirkegård Campo Verano. Hans thomistisk pregede teologi vedvarte i innflytelse langt inn i ettertiden.

Litteratur Jules Lebreton: Son Eminence le Cardinal Billot i Etudes, 48 (1911), 514-525. Carlo Figini: Il padre Lodovico Billot, i La Scuola Cattolica, 60 (1932), 61-63. Giancarlo Vergano: La Forza della Grazia. La teoria della causalità sacramentale di L. Billot, Cittadella Editrice (2008). Sergio Pagano: Dalla porpora al chiostro. L'inflessibilità di Pio XI verso il cardinale Louis Billot, i Collectanea Archivi Vaticani-Il Papato Contemporaneo, (Libreria Editrice Vaticana), 2009, 395-410. Filippo Rizzi: Il Cardinale del gran rifiuto, i Avvenire, 15. desember 2011, 30.

Referanser

Eksterne lenker The Cardinals of the Holy Roman Church

Kategori:Franske katolske teologer Kategori:Franske katolske prester Kategori:Franske katolske prester utenfor hjemlandet Kategori:Franske katolske prester i den romerske kurie Kategori:Franske kardinaler Kategori:Franske jesuitter Kategori:Personer fra departementet Moselle