«Love Minus Zero/No Limit» er en amerikansk sang skrevet av Bob Dylan. Det ble utgitt på hans femte studioalbum, Bringing It All Back Home.

Sangen, som følger en enkelt melodi i tonearten E, fremhever Dylans økende komplekse metaforer og rimskjemaer på midten av 1960-årene. Sangen indikerer en type betingelsesløs kjærlighet som ikke dømmer og som ikke er distrahert av materielle ting.

Stil og instrumentering Den versjonen av sangen som finnes på Bringing It All Back Home ble spilt inn i Columbia Recording Studios i New York den 14. januar 1965 og ble produsert av Tom Wilson.Haylin C. (2009): «Revolution in the Air». Chicago Review Press. Side 224–226 ISBN 978-1-55652-843-9 Denne versjonen ble spilt inn med det fullstendige bandet som Dylan brukte på sangene på platens A-side og som inneholdt en framstående elektrisk gitar spilt av Bruce Langhorne.Haylin C.: Side 224–226Gray, M. (2008): The Bob Dylan Encyclopedia. Revised Editon. Continuum. Side395–396 ISBN 978-0826429742Bruce Langhorne allmusic I likhet med den andre kjærlighetssangen på A-siden, «She Belongs to Me» er «Love Minus Zero/No Limit» spilt inn én dag tidligere i en akustisk versjon som var en sterk utfordrer til å bli inkludert i albumet.Haylin, C.: Side 224–226

Et uutgitt opptak av sangen fra Bringing It All Back Home-sessionen er kjent for å eksistere og hvor Dylan kun blir ledsaget av Langhornes gitar uten bass, trommer eller en tredje gitar.Williams, P. (1990): Bob Dylan Performing Artist: The Early Years 1960–1973. Underwood–Miller. Side 134–138 ISBN 0-88733-131-9

Sangen er melodiøs og har en fremstående serie med nedstigende akkorder som bidrar med et fengende motiv.Love Minus Zero/No Limit allmusic Melodien er beroligede, slik at kjærligheten som uttrykkes i teksten virker rolig, selv om bilder som kapper, dolker og skjelvende broer blir fremkalt av teksten.Shelton, R. (1986): No Direction Home. Da Capo Press. Side 272–273, 421 Den har en latinamerikansk følelse i melodi og rytme.Love Minus Zero/No Limit allmusic

Tolkninger «Love MinusZero/No Limit» ble skrevet som en hyllest til Dylans på denne tiden framtidige hustru, Sarah Lowndes.Heylin,C.: Side 222–223Creswell,Toby (2005): 1001 Songs: The Greatest Songs of All Time and The Artists, Stories and Secrets Behind Them. Da Capo Press. Side 803Gill, A.: Side 71–72 Teksten reflekterer hennes Zen-aktige adskillelse gjennom en serie med motsetninger, som for eksempel at hun «speaks like silence» og er både «like ice» og «like fire».Heylin, C.: Side 222–223Gill, A.: Side 71–72 En annen berømt linje fra sangen fanger også denne motsetningen: «She knows there's no success like failure. And that failure's no success at all».Gill, A.: Side 71–72

Det første verset handler om sangeren som er blindt forelsket i kvinnen og som beundrer hennes indre styrke.Gill, A.: Don't Think Twice. It's All Right. Thunder's Mouth Press. Side 71–72 ISBN 1 56025 185 9 I de tre gjenstående versene reflekteres det uekte kaoset som sangeren må håndtere med i verden utenfor, som kjærestens zen-aktige ro trenger tilflukt fra.Gill, A.: Side 71–72 Det siste bildet er av elskerinnen som blir lik en ravn ved sangerens vindu med brukket vinge. Dette bildet minner om Edgar Allan Poes The Raven, men er også et symbol på kjærestens sårbarhet til tross for hennes styrke.Gill, A.: Side 71–72 Den brukne vingen har også blitt tolket som en referanse til kvinnens behov for beskyttelse eller til en annen mangel hos henne.<ref>Varesi, A. (2002): The Bob Dylan Albums. Guernica. Side 50–51</ref>

Sangens tekst har blitt sammenliknet med William Blakes dikt, «The Sick Rose».Trager, O. (2004): Keys to the Rain. Billboard Books. Side 402–403 ISBN 1-55071-139-3Gray, M. (2000): Song and Dance Man. Continuum. Side 58–59 ISBN 0-8264-5150-0

Elskerinnen i sangen, slik som i «She Belongs to Me», har også blitt tolket om Dylans muse.Gray, M. (2000): Side 58–59 I hver av disse sangene kan utilgjengeligheten til kjæresten/musen bli tolket som Dylans bekreftelse på sine begrensninger, begrensninger som han forsøker å overkomme ved å skrive sanger.Gray, M. (2000): Side 58–59 Ifølge denne tolkningen kan det siste bildet av ravnen sittende ved vinduet bli betraktet som et symbol på musens utilgjengelighet og ravnens brukne vinge et symbol på dens villhet.Gray, M. (2000): Side 58–59 En relatert tolkning er at sangen reflekterer en kunstners «selvbevissthet gjennom isolasjon».Gray, M. (2000): Side 58–59

Den opprinnelige tittelen på sangen var «Dime Store», hentet fra linjen «In dime store and bus stations...».Haylin, C.: Side 224–226 Den offisielle tittelen «Love Minus Zero/No Limit» er, ifølge Dylan, en brøk med «Love Minus Zero» over brøkstreken og «No Limit» under brøkstreken, og det var slik tittelen forekom på tidlige pressinger av LP-platen.Haylin, C.: Side 224–226Trager, O.: Side 402–403 I teorien vil den resulterende kvotienten bli jevnbyrdig med «absolutt uinnskrenket kjærlighet».Trager, O.: Side 402–403 Tittelen er også basert på gambling-terminologi som vil bety at all kjærlighet er en risiko.Trager, O.: Side 402–403

Opptredener og innspillinger Dylan har lenge vært stolt av denne sangen og spilt den på konserter helt siden den ble skrevet, nesten alltid akustisk.Heylin, C.: Side 224–226 Den ble av og til spilt på konserter i løpet av 1965 og 1966, men oftest på Rolling Thunder Revue-turnéen 1974–1976.Trager, O.: Side 402–403 Dylan spilte den også på The Concert for Bangladesh, en veldedighetskonsert 1. august 1971, som ble organisert av George Harrison samt Ravi Shankar for å skaffe hjelp til flyktninger i Bangladesh.Shelton, R.: Side 272–273, 421 Dylan har også spilt sangen live på Never Ending Tour som begynte i 1988.Trager, O.: Side 402–403

I tillegg til å finnes på albumet Bringing It All Back Home har «Love Minu Zero/No Limit» blitt inkludert på flere live- og samlealbumer med Bob Dylan. I 1970-årene var den inkludert på studioalbumet Masterpieces samt på livealbumet Bob Dylan at Budokan.Love Minus Zero/No Limit allmusic Andre liveopptredener har blitt inkludert på The Bootleg Series Vol. 5, Bob Dylan Live 1975, The Rolling Thunder Revue, Bob Dylans album MTV Unplugged samt livealbumet The Concert for Bangladesh.Love Minus Zero/No Limit allmusic

En video av Dylan mens han framfører sangen ble vist på filmen The Concert for Bangladesh og i The Other Side of the Mirror: Live at Newport Folk Festival, en film av Murray Lerner som viste Dylans opptredener på Newport Folk Festival.Love Minus Zero/No Limit allmusic En bit av en liveopptreden med «Love Minus Zero/No Limit» har også blitt vist i filmen Dont Look Back.Love Minus Zero/No Limit allmusic Sangen var inkludert på Rhino/Starbucks samlealbum This Is Us: Songs from Where You Live.

Andre tolkninger Sangen ble spilt inn i coverversjonerLove Minus Zero/No Limit covers allmusic flere ganger i 1965, innbefattet av The Turtles på albumet It Ain't Me Babe samt av The Walker Brothers på albumet Take It Easy with The Walker Brothers. The Leaves utga en egen versjon på albumet Hey Joe fra 1966 Joan Baez benyttet den på sitt album med sine tolkninger av Dylans sanger Any Day Now fra 1968 Eric Clapton framførte sin versjon på Bob Dylans 30th Anniversary Concert Celebration (spilt inn live på Madison Square Garden). Fremførelsen finnes på The VHS Collection, men har ikke blitt inkludert på CD-soundtracket. Andre musikere som har utgitt egne versjoner av sangen er blant annet Fleetwood Mac, Rick Nelson samt Les Fradkin.

Norske versjoner Terje Mosnes og Kåre Virud har skrevet norske tekster. Mosnes' versjon bærer tittelen «Natt for de lange kniver». Viruds versjon heter «Kjærlighet minus null».

ÅrSangittelAlbumtittelArtistTekstforfatterPlatetypePlateselskap og katalognummer1969«Natt for de lange kniver»Se plateetikettenInger Lise Rypdal, Terje Rypdals orkesterTerje MosnesSingleRCA NA 13651975«Kjærlighet minus null»Se plateetikettenVår daglige bluesKåre VirudKåre VirudLPRCA Victor YNPL 1-714

Arrangør på Inger Lise Rypdals innspilling var Terje Rypdal.

Mottakelse I en leseravstemning meddelt i Mojo i 2005 ble «Love Minus Zero/No Limits» listet som den tyvende all time Bob Dylan-sangen og i en liknende avstemning over artister ble sangen rangert som nummer 32.100 Greatest Bob Dylan Songs Mojo november 2005

I 2002 listet Uncut den som den 23. all time Bob Dylan-sangen.Uncut – Top 40 Dylan Songs Uncut juni 2002

Den australske musikkritikeren Toby Creswell inkluderte den i boken 1001 Songs: The Greatest Songs of All Time and The Artists, Stories and Secrets Behind Them''.Creswell, Toby: Side 803

Referanser

Kategori:Sanger fra USA Kategori:Bob Dylan-sanger Kategori:Sanger fra 1965