Indianapolis Colts er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Indianapolis, Indiana. Colts konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens American Football Conference (AFC) i AFC South. Siden 2008 har Colts spilt hjemmekampene sine i Lucas Oil Stadium. Før det spilte laget i RCA Dome i over to tiår (1984–2007). Siden 1987 har Colts vært vertslaget for NFL Scouting Combine.
Colts har vært med i NFL siden laget ble stiftet i Baltimore i 1953. De var ett av tre NFL-lag som ble med lagene fra American Football League (AFL) da AFC ble opprettet etter sammenslåingen i 1970. Mens laget var i Baltimore nådde de sluttspillet ti ganger og vant tre NFL Championships i 1958, 1959 og 1968. Colts spilte i to Super Bowl mens de var i Baltimore, et nederlag mot New York Jets i Super Bowl III og en seier mot Dallas Cowboys i Super Bowl V. Colts flyttet til Indianapolis i 1984 og har siden nådd sluttspillet 16 ganger, vunnet to conference-titler, og én Super Bowl, da de slo Chicago Bears i Super Bowl XLI.
Historie
Baltimore Colts
Etter andre verdenskrig ble All-America Football Conference stiftet, med sin første sesong i 1946. I sitt andre år ble laget som hadde blitt tildelt til Miami Seahawks flyttet til Baltimore, Maryland. Etter en avstemning for tilhengere ble navnet Baltimore Colts valgt, med lagfargene sølv og grønn. Colts spilte de neste tre sesongene i AAFC, frem til de flyttet over til National Football League da NFL ble omorganisert. Baltimore Colts var et av tre AAFC-lag som ble med i NFL, sammen med San Francisco 49ers og Cleveland Browns. Det nye laget, som for første gang deltok i en stor liga, spilte kun i NFL i 1950-sesongen før det ble oppløst.
Carroll Rosenbloom-æraen (1953–1971) thumb|left|upright=1.1|Memorial Stadium, hjemmebanen for Baltimore Colts frem til 1983. I 1953 vant en lokal gruppe i Baltimore, med støtte fra bystyret og fra offentligheten, ledet av Carroll Rosenbloom rettighetene til et NFL-lag i Baltimore. Rosenbloom fikk ta over det som var igjen av Dallas Texans, som hadde en lang historie, fra da laget ble stiftet som Boston Yanks i 1944, og senere slo seg sammen med Brooklyn Tigers, som tidligere hadde vært kjent som Dayton Triangles, et lag som ble etablert før NFL-ligaen i 1913. Det laget ble senere til New York Yanks i 1922, og mange av spillerne fra New York Yankees i den konkurrerende ligaen All-America Football Conference (1946-49) ble med på laget i den nye ligaen før 1950-sesongen. Yanks flyttet så til Dallas, Texas etter 1951-sesongen. NFL ser på Texans og Colts som to forskjellige lag historisk sett, til tross for at de tidlige lagene hadde like lagfarger, blått og hvitt. Indianapolis Colts blir sett på som et nytt lag som ble stiftet i 1953. thumb|left|upright|Pro Football Hall of Famer Johnny Unitas (1933–2002), var startende quarterback for Baltimore Colts fra 1956 til 1972. Unitas vokste opp i Pittsburgh og spilte fotball for University of Louisville
Weeb Ewbank-årene (1954–1962) Den nåværende versjonen av Colts spilte sin første sesong i Baltimore i 1953, hvor de avsluttet sesongen 3-9 under hovedtrener Keith Molesworth. Laget slet de første par årene i Baltimore, og hadde ikke en positiv sesong før i 1957.
NFL-mestere (1958, 1959) Under hovedtrener Weeb Ewbank og quarterbacken Johnny Unitas avsluttet Colts 1958-sesongen 9-3, og nådde NFL Championship Game for første gang etter å ha vunnet NFL Western Conference. Colts møtte New York Giants i NFL Championship-kampen, i en kamp som ses på som en av de beste kampene i amerikansk fotball noensinne. Colts slo Giants 23-17 i den første kampen som noensinne tok i bruk ekstraomganger, i en kamp som ble sett av 45 millioner tilskuere.
Colts gjentok sesongen i 1959, hvor de igjen gikk 9-3 og igjen slo Giants i NFL Championship Game, for sin andre ligatittel på rad.
Don Shula-årene (1963–1969) Det tok fire sesonger før Colts nådde NFL Championship igjen, da laget byttet ut hovedtrener Ewbank med den unge Don Shula i 1963. I Shulas andre sesong vant Colts tolv av fjorten kamper, men tapte mot Cleveland Browns i NFL CHampionship.
NFL-mestere (1968) Fire år senere, i 1986 under Unitas og Shula, vant Colts sin tredje NFL Championship-tittel, og nådde Super Bowl III. thumb|right|Colts mot Dallas i sin første Super Bowl-seier (V). På vei inn i Super Bowl og etter å ha slått Cleveland Browns 34-0 i NFL Championship i 1968 var det flere som kalte Colts sitt 1968-lag "the greatest pro football team of all time" og hadde odds på 18 poeng i sin favør mot motstandrene fra American Football League, New York Jets. Det var derimot Jets som vant kampen 16-7, og fikk den første Super Bowl-seieren for et AFL-lag. Sluttresultatet kom som et sjokk for flere i sportsmedia da Joe Namath og Matt Snell ledet Jets til en Super Bowl-seier under hovedtrener Weeb Ewbank, som tidligere hadde vunnet to NFL Championships med Colts.
Don McCafferty-årene (1970–1972) Eierne av Colts, Browns og Pittsburgh Steelers, henholdsvis Rosenbloom, Art Modell og Art Rooney, ble enige om at deres lag skulle bli med ti AFL-lag i American Football Conference da de to ligaene ble slått sammen i 1970.
Super Bowl V-vinnere (1970) Colts dominerte i sin første sesong i den nye ligaen, da lagets nye hovedtrener Don McCafferty ledet laget til 11-2-1 seriespillet hvor de vant AFC East. I første runde av sluttspillet slo Colts Cincinnati Bengals 17-0; en uke senere slo de Oakland Raiders 27-17 i den første AFC Championship-kampen. Baltimore vant derette den første Super Bowl-kampen etter sammenslåingen (Super Bowl V), hvor de slo Dallas Cowboys fra National Football Conference 16-13 etter at Jim O'Brien scoret et field goal med fem sekunder igjen av kampen. Seieren var COlts sin fjerde NFL-tittel, og sin første Super Bowl-seier. Browns nådde sluttspillet igjen i 1971 hvor de slo Cleveland Browns i første runde, men tapte mot Miami Dolphins i AFC Championship-kampen.
Robert Irsay-æraen (1971–1996) På grunn av problemer med byen Baltimore og lokale medier byttet Rosenbloom laget til Robert Irsay den 13. juli 1972 mot Los Angeles Rams. Under en ny eier nådde ikke Colts sluttspillet tre år på rad etter 1971, og lagets startende quarterback og legende Jonny Unitas ble byttet til San Diego Chargers etter 1972-sesongen. Uten Unitas nådde Colts sluttspillet tre år på rad fra til , men tapte i divisjonsrunden hver gang. Colts sitt nederlag etter to ekstraomganger på Oakland Raiders i 1977 er kjent for at det var Colts sin siste sluttspillkamp i Baltimore, og er også kjent for "Ghost to the Post". Bert Jones var quarterback i alle de tre sesongene, og lagets forsvar var kjent som "The Sack Pack".
Etter lagets suksesser på 70-tallet begynte laget -sesongen med ni nederlag på rad. I 1981 slapp Colts sitt forsvar inn 533 poeng, en ny rekord i NFL, og satte rekorden for færrest sacks (13) og færrest punt returns (12). Det neste året kollapset Colts sitt forslag, som i en kamp mot Buffalo Bills hvor Colts ikke kom seg over på motstanderens banehalvdel hele kampen. Colts avsluttet 1982-sesongen 0-8-1, som gav dem muligheten til å drafte quarterback John Elway fra Stanford. Elway nektet derimot å spille for Baltimore, og tvingte frem et bytte til Denver. Takket være et sterkere forsvar klarte laget å avslutte 1983-sesongen 7-9, i sin siste sesong i Baltimore.
Flytting til Indianapolis
thumb|Indianapolis Colts spilte i RCA Dome fra 1984 til 2007 Baltimore Colts spilte sin siste hjemmekamp i Baltimore den 18. desember 1983 mot Houston Oilers. Irsay fortsatte å be om oppgraderinger til Memorial Stadium, eller et nytt stadion. Som et resultat av dårlige prestasjoner fra laget og problemer med stadionet hadde tilskuertallene og lagets inntekter begynt å falle. Bystyret hadde ikke muligheten til å bruke skattepenger på å bygge et nytt stadium, og forslagene fra bystyret var ikke gode nok for hverken Colts eller byens MLB-lag, Orioles, men sidene fortsatte å forhandle. Forholdet mellom Irsay og Baltimore forverret seg. Selv om Irsay hadde forsikret tilhengere om at han virkelig ønsket å bli i Baltimore, tok han kontakt med andre byer som var villige til å bygge nye stadioner, og endte til slutt opp med to potensielle byer: Phoenix og Indianapolis. Under borgermesteren Richard Lugar og deretter William Hudnut hadde Indianapolis prøvd å bli en 'Great American City'. Hoosier Dome, som senere skiftet navn til RCA Dome, hadde blitt bygd nettopp for et nytt NFL-lag.
I mellomtiden hadde situasjonen i Baltimore blitt verre. Marylands generalforsamling grep inn da en lov ble introdusert som ville gitt Baltimore retten til å ta over laget gjennom ekspropriasjon. Dette resulterte i at Irsay begynte å forhandle med borgermesteren i Indianapolis, William Hudnut, for å flytte laget før Maryland fikk gjennomslag for loven. Indianapolis tilbydde Irsay et lån, samt Hoosier Dome og et treningskompleks. Etter at partene ble enige ble det sendt ut flyttebiler fra Mayflower Transit over natten til lagets treningskompleks i Maryland, som ankom om morgenen 29. mars 1984. Da de ankom begynte arbeidere å laste opp lagets eiendelere, og i løpet av dagen kjørte varebilene til Indianapolis, og ingenting av organisasjonen Colts var igjen i Baltimore."The Greatest Game Ever Played" dokumentar på ESPN, 13 desember 2008 Baltimore's Marching Band måtte også få med seg sitt utstyr og sine uniformer før de ble sendt til Indianapolis.The Band That Wouldn't Die. Regissert av Barry Levinson, Severn River Productions
Flyttingen førte til juridisk tvist som ble avsluttet da representanter for byen Baltimore og Colts nådde enighet i mars 1986. I avtalen stod det at alle søksmål som handlet om flyttingen ble skrinlagt, og Colts ble enige om å støtte et nytt NFL-lag i Baltimore. thumb|right|upright|Eric Dickerson ledet laget i rushing og ble invitert til Pro Bowl tre ganger i løpet av hans periode med Colts (1987-91) Da Colts ankom Indianapolis ble det mottatt over 143 000 søknader om sesongbilletter i løpet av de første to ukene. Flyttingen til Indianapolis førte derimot ikke til bedre resultater for Colts, som nådde sluttspillet en gang i løpet av lagets første elleve sesonger i Indianapolis. I 1984-sesongen, lagets første i Indianapolis, gikk laget 4-12 og hadde færrest yards på angrep i hele ligaen den sesongen. Laget fikk kombinert åtte seiere i 1985 og 1986, samt en 0-13 start i 1986 som førte til at hovedtrener Rod Dowhower fikk sparken og ble erstattet med Ron Meyer. Colts fikk derimot fremtidige Hall of Fame running back Eric Dickerson i et bytte i 1987, og klarte det året å avslutte sesongen 9-6 med en divisjonstittel i AFC East og sitt første sluttspill i Indianapolis, hvor de tapte mot Cleveland Browns.
Etter 1987 nådde ikke laget sluttspillet syv sesonger på rad. Problemene nådde toppen i 1991, da laget gikk 1-15, ett nederlag fra den første seierløse sesongen i ligaens historie etter at sesongen ble utvidet til 16 kamper. Sesongen resulterte i at hovedtrener Ron Meyer fikk sparken, og Ted Marchibroda returnerte til organisasjonen i 1992; han hadde tidligere vært lagets hovedtrener mellom 1975 og 1979. Lagets problemer fortsatte under Marchibroda og Jim Irsay, Robert Irsays sønn og lagets general manager. I 1994 ansatte Robert Irsay Bill Tobin som lagets nye general manager.
Under Tobin draftet Colts running back Marshall Faulk med sitt pick i første runde (#2 totalt) i 1994 og plukket også opp quarterback Jim Harbaugh. Colts begynte å se noe suksess med de nye spillerne, og nådde sluttspillet i 1995 og 1996. Laget vant sin første sluttspillkamp i 1995 og gikk videre til AFC Championship hvor de møtte Pittsburgh Steelers, og nesten nådde Super Bowl XXX.
Marchibroda pensjonerte seg etter 1995-sesongen og ble erstattet av Lindy Infante i 1996. Etter å ha nådd sluttspillet to år på rad gikk Colts 3-13 i 1997.
Jim Irsay-æraen (1997–nå)