Frédéric Passy (født 20. mai 1822 i Paris, død 12. juni 1912 i Neuilly-sur-Seine) var en fransk økonom, politiker og humanist. Han ble i 1901 tildelt den første Nobels fredspris for hans livslange arbeid for internasjonale fredskonferanser, diplomati og voldgift. Passy delte prisen med Henri Dunant.
Liv og virke Bakgrunn Passy ble født i Paris som sønn av Felix Passy, en veteran fra slaget ved Waterloo, og Marie-Louis-Pauline Salleron. Hans onkel var Hippolyte Passy, som var minister i regjeringen til både Louis Philippe og Napoleon III.
Passy studerte juss ble i en alder av 22 regnskapsfører for statsrådet (Conseil de Droit), og arbeidet der i tre år til 1849.
Økonom, politiker Passy ble i 1863 tilbudt et professorat i økonomi, men avslo å ta imot det fordi han foraktet det franske keiserdømme. Etter monarkiets fall ble han medlem av nasjonalforsamlingen, og 1881-89 av deputertkammeret, men oppnådde ikke gjenvalg i 1889.
Passy var liberal og arbeidet for en fri handel over landegrensene. Som parlamentariker på venstresiden, opponerte han mot fransk kolonipolitikk som man mente var i strid med prinsippene om frihandel.
Passy hadde i 1867 stiftet organisasjonen Ligue internationale et permanente de la paix, men denne gikk inn under den fransk-tyske krig fra 1870 til 1871. Under verdensutstillingen i Paris i 1878, reorganiserte han organisasjonen til Société française pour l’arbitrage entre nations.
Han ble i 1877 medlem av Académie des Sciences Morales et Politiques, et akademi som på samme måte som Det franske akademi er en avdeling av Institut de France.
Sammen med briten Randal Cremer stiftet Passy i 1889 Den interparlamentariske union.
I 1905 observerte han konflikten mellom Norge og Sverige, og uttalte at en fredelig løsning ville gjøre ham hundre ganger lykkeligere enn da han mottok nobelprisen. Han fikk sitt ønske oppfylt.
Referanser
Litteratur Herbert Maza: Frédéric Passy: La Fondation de l'Union Interparlamentaire (1965) Mélange économique, Paris, 1857. De la propriété intéllectuelle, (medforfatter), Paris, 1859. Leçons d'économie politique, Montpellier, 1861. La Démocratie et l'instruction, Paris, 1864. Les Machines et leur influence sur le développement de l'humanité, Paris, 1866. Malthus et sa doctrine, 1868. Histoire du travail : leçons faites aux soirées littéraires de la Sorbonne, Paris, 1873. Pour la paix, Paris, 1909. "En fredsmeglers tilbakeblikk og selvbiografi" Sophismes et truismes, Paris, 1910.
Eksterne lenker
Kategori:Humanister Kategori:Franske politikere Kategori:Franske nobelprisvinnere Kategori:Nobelprisvinnere (fred) Kategori:Personer fra Paris Kategori:Pasifister Kategori:Fødsler i 1822 Kategori:Dødsfall i 1912