thumb|Den daværende skiflygingsbakken i mars 1960. Til venstre den gamle normalbakken.Foto: Jože Gal Bloudkova velikanka (norsk: Bloudeks storbakke), offisielt Velika Rožman/Bloudkova skakalnica (Rožman/Bloudeks storbakke), tidligere bare kalt Velikanka (Storbakken), er en del av skihoppanlegget i Planica i Slovenia. Storbakken er oppkalt etter konstruktørene Stane Rožman og Stanko Bloudek. Den var verdens første skiflygingsbakke, og er senere brukt som storbakke. På 1990-tallet hadde bakken K-punkt 120 meter.Flere kilder oppgir bakkens K-punkt til 130 meter. Dette er en feil som ser ut til å ha opprinnelse i FIS' liste over homologerte (sertifiserte) hoppbakker. I den siste utgaven av lista der Bloudkova Velikanka er med, i desember 2003, er K-punkt oppgitt til 130 meter, mens det i tidligere utgaver hadde vært oppgitt til 120 meter. På dette tidspunktet var imidlertid bakken for lengst ute av bruk. Etter at ovarennet falt sammen i 2001, sto bakken forfalt og ubrukbar i ti år. I juli 2011 startet arbeidet med å ombygge storbakken til et moderne hoppanlegg med storbakke K125 (HS139) og normalbakke K95 (HS104). Normalbakken skulle erstatte den tidligere K90-bakken Normalna Bloudkova skakalnica. Det nye anlegget sto ferdig i oktober 2012, og er utstyrt med plastmatter slik at det skal kunne brukes også i sommerhalvåret.Skisprungschanzen-Archiv: New ski jumps in Planica ready! (9. oktober 2012, besøkt 11. oktober 2012)
Historie Den første hoppbakken i Planica ble bygd før 1930. Sammen med Janez Rožman og Joso Gorec begynte Stanko Bloudek i 1931 å planlegge det som skulle bli verdens største hoppbakke. Bakken Velikanka, med K-punkt 85 meter, ble bygd i 1933 og åpnet med nasjonalt mesterskap i februar 1934. Under treningshopping i etterkant av det første internasjonale rennet i mars 1934 satte Birger Ruud (Norge) verdensrekord med 92 meter. De neste årene ble alle verdensrekorder på ett unntak nær satt i denne bakken. Østerrikeren Sepp Bradl ble historisk da han 15. mars 1936 hoppet 101 meter og var den første i verden som hoppet stående over 100 meter på ski.
Både Det internasjonale skiforbundet (FIS) og Norges Skiforbund var motstandere av rekordjaget i Planica, og sistnevnte nektet de norske hopperne å delta i rennet der Sepp Bradl brøt 100 metersgrensa i 1936.Lengst gjennom lufta s. 73-74
I et renn i bakken i 1941 med kun tyske og østerrikske deltakere forbedret tyske Rudi Gehring verdensrekorden til 118 meter.Skispringen.com: Weltrekord Skifliegen - complete list (foruminnlegg 5. mars 2009, redigert 16. juni 2009) Etter 2. verdenskrig var bakken forfalt, men den ble satt istand igjen, og det ble arrangert skiflygingsuker i 1947 og 1948. I 1948 satte sveitseren Fritz Tschannen den siste verdensrekorden i bakken med 120 meter. I rennene etter krigen fikk for øvrig ikke de tyske hopperne lov til å delta.
Bakkens beliggenhet gjorde at den ikke kunne utvides særlig mye mer, og Heini Klopfer-bakken i Oberstdorf, som ble tatt i bruk i 1950, overtok som verdensrekordbakke. Det ble fremdeles arrangert skiflygingsuker i Planica, men bakken tillot ikke like lange hopp som i skiflygingsbakken i Oberstdorf og etter hvert også i Kulm (Bad Mitterndorf) og Vikersund. I den siste skiflygingsuka i den opprinnelige skiflygingsbakken i Planica i 1966 forbedret tsjekkoslovakiske Jiří Raška bakkerekorden til 130 meter.
På 1960-tallet konstruerte brødrene Janez og Lado Gorišek en ny skiflygingsbakke i Planica, ikke langt unna den gamle bakken. Den nye bakken overtok Velikanka-navnet, og ble åpnet i 1969. Den satte Planica igjen på kartet som verdens mest kjente sted for skiflyging.
Den gamle skiflygingsbakken fortsatte som storbakke, og ble senere omdøpt til Bloudkova velikanka etter konstruktøren Stanko Bloudek. Den ble flere ganger brukt i verdenscupen, senest i 1998. Etter det siste verdenscuprennet forfalt imidlertid bakken, og ovarennet falt sammen i 2001. Etter ombyggingen i 2011/12 sto det nye anlegget med stor- og normalbakke ferdig i oktober 2012. De mindre hoppbakkene i Planica ble også fornyet og kunne gjenåpnes i 2014. Etter denne ombyggingen hadde anlegget, i tillegg til skiflygingsbakken, seks hoppbakker med størrelse K125 (HS139), K95 (HS104), K72 (HS80), K56 (HS62), K41 (HS45), K28 (HS30) og K13 (HS15).Skisprungschanzen: Planica (Velikanka) (arkivert 21. april 2017 av Internet Archive) Etter at FIS i 2017 justerte reglene for fastsettelse av K-punkt og bakkestørrelse, ble bakkestørrelsen i K125-, K95- og K56-bakkene redusert til henholdsvis 138, 102 og 61 meter, uten at selve bakkene var endret.FIS: Homologated Jumping Hills (28. desember 2017, besøkt 15. januar 2018)Skisprungschanzen: FIS Ski Jumping Hill Committee adapts rule: Higher security standards effect hill data (15. august 2017, besøkt 15. januar 2018)
I 2013/14-sesongen ble verdenscupfinalen for herrer, samt siste renn for kvinner denne sesongen avholdt i storbakken i Bloudkova velikanka.
Bakkerekorder Dagens anerkjente bakkerekord i Bloudkova velikanka er 142 meter, satt av Peter Prevc (Slovenia) i verdenscupen 23. mars 2014. I Slovenias nasjonale mesterskap i kombinert 29. mars 2014 hoppet Anže Lanišek 149 meter. Rekorden i storbakken før siste ombygging var 147,5 meter, satt av Noriaki Kasai (Japan) i det siste verdenscuprennet 22. mars 1998. I den nye normalbakken er rekorden 106 meter, satt av Dejan Judež (Slovenia) 16. februar 2014. I verdenscupen for kvinner er det gjort tre hopp på 102,5 meter, av Daniela Iraschko-Stolz (Østerrike) 25. og 26. januar 2014, og av Sara Takanashi (Japan) 26. januar 2014.
Bakkerekorder i Bloudkova velikanka
Dato Navn Lengde 14. oktober 2012 Jurij Tepeš 132 m 14. oktober 2012 Jurij Tepeš 133 m 21. mars 2014 Anders Bardal 136,5 m 21. mars 2014 Severin Freund 137,5 m 21. mars 2014 Severin Freund 137,5 m 22. mars 2014 Tom Hilde 138,5 m 22. mars 2014 Piotr Żyła 141 m 23. mars 2014 Severin Freund 141 m 23. mars 2014 Peter Prevc 142 m
Bakkerekorder i tidligere Velikanka
Dato Navn Lengde 4. februar 1934 Franc Palme 55 m 4. februar 1934 Franc Palme 60 m 1934 Per Jonson 78 m 1934 Birger Ruud 78 m 1934 Sigmund Ruud 81 m 1934 Sigmund Ruud 82 m 1934 Gregor Höll 83 m 1934 Sigmund Ruud 86,5 m 25. mars 1934 Birger Ruud 92 m 20px|Verdensrekord 14. mars 1935 Reidar Andersen 93 m 20px|Verdensrekord 15. mars 1935 Stanisław Marusarz 95 m 20px|Verdensrekord 15. mars 1935 Reidar Andersen 98 m 20px|Verdensrekord 15. mars 1935 Reidar Andersen 99 m 20px|Verdensrekord 15. mars 1936 Sepp Bradl 101 m 20px|Verdensrekord Dato Navn Lengde 1938 Sepp Bradl 107 m 20px|Verdensrekord 1941 Rudi Gering 108 m 20px|Verdensrekord 1941 Rudi Gering 118 m 20px|Verdensrekord 1948 Fritz Tschannen 120 m 20px|Verdensrekord 1957 Helmut Recknagel 120 m 1957 Helmut Recknagel 124 m 1960 Helmut Recknagel 124,5 m 1960 Helmut Recknagel 127 m 1966 Jiří Raška 129 m 1966 Jiří Raška 130 m 20. mars 1976 Lennart Elimä 132 m 22. mars 1981 Armin Kogler 134 m 27. mars 1993 Noriaki Kasai 145,5 m 22. mars 1998 Noriaki Kasai 147,5 m
Se artikkelens diskusjonsside for informasjon om kildene til denne listen og rekordene.
Viktige renn Inkluderer verdenscuprenn eller tilsvarende. For renn i den gamle normalbakken, se Normalna Bloudkova skakalnica.
Menn Dato Vinner Andre Tredje Type renn 4. februar 1934 Franc Palme Bogo Šramel Gregor Klančnik Åpningsrenn/jugoslavisk mesterskap 25. mars 1934 Birger Ruud Sigmund Ruud Gregor Höll Internasjonalt renn 14.-17. mars 1935 Stanisław Marusarz Antonín Bartoň Marcel Reymond Internasjonal konkurranse (skiflygingsuke) 10.-15. mars 1936 Sepp Bradl Gregor Höll Rudolf Rieger Internasjonal konkurranse (skiflygingsuke) 14.-15. mars 1938 Sepp Bradl Hans Wiedemann Walter Delle Karth Internasjonal konkurranse (skiflygingsuke) 16.-17. mars 1940 Sepp BradlEgentlig østerriker, men konkurrerte for Tyskland ettersom Østerrike var blitt annektert av Tyskland gjennom Anschluss 12. mars 1938. Gustl BerauerEgentlig etnisk tysk tsjekker, men konkurrerte for Tyskland etter at Sudetenland var blitt annektert av Tyskland gjennom Münchenavtalen høsten 1938. Paul Häckel Skiflygingsuke 26. februar-1. mars 1941 Rudi Gering Paul Kraus Hans LahrEgentlig etnisk tysk tsjekker, men konkurrerte for Tyskland etter at Sudetenland var blitt annektert av Tyskland gjennom Münchenavtalen høsten 1938. Skiflygingsuke 17.-24. mars 1947 Rudi Finžgar Charles Blum Fritz Tschannen Skiflygingsuke 13.-17. mars 1948 Fritz Tschannen Jean Zurbriggen Charles Blum Skiflygingsuke 14.-17. mars 1950 Janez Polda Rudi Finžgar Sverre Stenersen Skiflygingsstudie (skiflygingsuke) 13.-14. mars 1954 Ossi Laaksonen Jack Alfredsen Hemmo Silvennoinen Skiflygingsuke 8.-10. mars 1957 Helmut Recknagel Eino Kirjonen Pekka Tirkkonen Skiflygingsuke 25.-27. mars 1960 Helmut Recknagel Arne Larsen Raimo Vitikainen Skiflygingsuke 22.-24. mars 1963 Dieter Bokeloh Dietmar Klemm Veit Kührt Skiflygingsuke 25.-27. mars 1966 Jiří Raška Mikhail Veretennikov Dieter Neuendorf Skiflygingsuke 24. mars 1968 Jiří Raška Josef Matouš Willi Schuster Janez Poldas minnerenn 23.-24. mars 1973 Walter Steiner Heinz Wosipiwo Josef Matouš Janez Poldas minnerenn 12. april 1975 Toni Innauer Rudi Wanner Janez Loštrek Kongsberg Cup 13. april 1975 Willi Pürstl Bogdan Norčič Rudi Wanner Janez Poldas minnerenn 20. mars 1976 Hans Wallner Bogdan Norčič Peter Leitner Kongsberg Cup 21. mars 1976 Avlyst Janez Poldas minnerenn 19. mars 1978 Peter Leitner Bogdan Norčič Marko Mlakar Janez Poldas minnerenn 22. mars 1980 Hubert Neuper Armin Kogler Hans Millonig Verdenscup 22. mars 1981 Dag Holmen-Jensen Armin Kogler Alfred Groyer Verdenscup 28. mars 1982 Ole Bremseth Hubert Neuper Massimo Rigoni Verdenscup 27. mars 1983 Primož Ulaga Horst Bulau Richard Schallert Verdenscup 25. mars 1984 Pavel Ploc Vegard Opaas Piotr Fijas Verdenscup 23. mars 1986 Ernst Vettori Andreas Felder Matti Nykänen Verdenscup 27. mars 1988 Primož Ulaga Rajko Lotrič Didier Mollard Verdenscup 26. mars 1989 Jens Weißflog Kent Johanssen Andreas Felder Verdenscup 24. mars 1990 Roberto Cecon Ari-Pekka Nikkola Jens Weißflog Verdenscup 25. mars 1990 Ari-Pekka Nikkola Dieter Thoma Primož Ulaga Verdenscup 28. mars 1992 Østerrike Andreas FelderMartin HöllwarthWerner RathmayrHeinz Kuttin Tyskland Christof DuffnerAndreas SchererRalph GebstedtJens Weißflog Finland Ari-Pekka NikkolaToni NieminenRaimo YlipulliRisto Laakkonen Verdenscup, lagkonkurranse 29. mars 1992 Andreas Felder Heinz Kuttin Toni Nieminen Verdenscup 27. mars 1993 Japan Masahiko HaradaNoriaki KasaiTakanobu OkabeNaoki Yasuzaki Norge Roar LjøkelsøyBjørn MyrbakkenHelge BrendryenEspen Bredesen Slovenia Robert MegličMatjaž ZupanUrban FrancSamo Gostiša Verdenscup, lagkonkurranse 28. mars 1993 Espen Bredesen Andreas Goldberger Christof Duffner Verdenscup 12. desember 1993 Jens Weißflog Andreas Goldberger Espen Bredesen Verdenscup 9. desember 1995 Finland Jani SoininenMika LaitinenAri-Pekka NikkolaJanne Ahonen Japan Jin’ya NishikataKenji SudaHiroya SaitōMasahiko Harada Norge Espen BredesenEirik HalvorsenRoar LjøkelsøyLasse Ottesen Verdenscup, lagkonkurranse 10. desember 1995 Mika Laitinen Roar Ljøkelsøy Janne Ahonen Verdenscup 21. mars 1998 Kazuyoshi Funaki Primož Peterka Hiroya Saitō Verdenscup 22. mars 1998 Noriaki Kasai Hiroya Saitō Martin Höllwarth Verdenscup 21. mars 2014 Severin Freund Anders Bardal Peter Prevc Verdenscup, stor bakke 22. mars 2014 Østerrike Stefan KraftAndreas KoflerThomas DiethartGregor Schlierenzauer Polen Maciej KotPiotr ŻyłaKlemens MurańkaKamil Stoch Norge Andreas StjernenTom HildeAnders FannemelAnders Bardal Verdenscup, lagkonkurranse, stor bakke 23. mars 2014 Peter Prevc Severin Freund Anders Bardal Verdenscup, stor bakke
Kvinner