Mjød er en eldgammel alkoholholdig drikk, kanskje verdens eldste, laget med honning, vann og gjær, og i motsetning til øl er den laget uten bruk av korn og med en helt annen fremstillingsmåte. I ølproduksjon må kornet både maltes og meskes, så stivelsen omdannes til sukker som utløser gjæringen. I mjød inngår råvarene direkte i gjæringen, så mjød har mer felles med vin enn med øl.«Mjød - ein rask introduksjon», Vinmonopolet Mjød kan krydres med humle, som også forlenger holdbarheten, nellik og ingefær. thumb|right|Mjød assosieres ofte med vikingtidens drikkehorn. Ordet «mjød» er avledet av norrønt mjǫðr, og stammer i likhet med engelsk mead og russisk mjod (мёд)Medovukha, slavernes honningbrennevin fra protoindoeuropeisk *medhu- «honning», «søt drikke» - men er ikke beslektet med middelengelsk meþeglin som ble til Chaucers ord meeth,<ref>[https://www.etymonline.com/word/mead «mead», eytmonline.org]</ref> som han kaller mjød i Canterbury Tales''.Canterbury Tales: Chaucers meeth er oversatt til mead i moderne engelsk
Mjødurt er en krydderplante som fikk sitt navn fordi den ble mye brukt til å sette smak på oldtidens mjød. At folk tenker seg mjød som en fyldig og søt drikke, skyldes at de fleste mjødprodusenter i moderne tid lager tradisjonell mjød som er søt og alkoholsterk. Men mjød kan ha varierende smak som avhenger av tilsetninger og lagring.«Mjød - ein rask introduksjon», Vinmonopolet
Historie og utbredelse Keramikk fra Nord-Kina fra rundt 7000 f.Kr. inneholder kjemiske spor av gjæret honning, og på Kreta er det funnet spor etter en honningdrikke fra rundt 8000 f.Kr.''Origins of mead: history deep dive I antikkens Hellas kalles mjød «ambrosia» eller «nektar», ansett som «gudenes drikke» som dryppet ned til menneskene i form av dugg, og ble samlet inn av biene. I keltisk mytologi berettes om en elv av mjød som renner gjennom paradiset, mens angelsakserne regnet mjød som en kilde til kunnskap, lyrikk og udødelighet.Mary O'Riordan: «Looking into the long history of mead», ''Irish Examiner 23. januar 2016
I Norge og Skandinavia er mjød kjent som vikingenes festdrikk, men i vikingtiden måtte enten mjød eller honning importeres, så det har vært en kostbar drikke reservert for de rikeste. Birøkting ser først ut til å ha begynt i Norge på sent 1700-tall, og det er først etter den tid man fikk en norsk tradisjon for å lage mjød, og bare i Østfold og deler av Akershus. Birøktere har typisk vært nødt til å selge honningen, og selv bare lage mjød av honning som satt igjen på vokskakene. thumb|Servering av medovukha, russisk mjød, malt av Konstantin Makovskij. I norrøn mytologi omtales mjød spesielt i sagnet om jotnen Suttungs mjød som Odin stjal tilbake til æsene.
Christian 3. bestilte 66 tønner mjød fra sine lensherrer for å dekke hoffets behov. På samme tid hadde Gustav Wasa 64 tønner mjød lagret på Gripsholm slott alene. «Blir mjød lagd av korn», Illustrert vitenskap nr 10/1995 Uttrykket «Suttungs mjød» betegnet diktningens gave, jfr «Suttung-bevegelsen» som Ingeborg Refling Hagen tok initiativ til i 1948.Haugen, Morten O.: «Suttungbevegelsen» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. juli 2024 fra
Mjød ble mindre populært fra 1700-tallet, men opplever i nyere tid en renessanse som håndverksprodukt.Mjødsmaking, ''ølakademiet.no Noen merker selges på Vinmonopolet. I utlandet finnes et bredere spekter av alkoholholdige drikker under navnet mjød.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker Oppskrift på mjød Ølportalen
Kategori:Alkoholholdige drikker