Peel (mansk Purt ny hInshey – «Øyas havn») er den ene byen av fire på Man, i sognet German. Den blir stundom kalt «den eneste byen», da den er hjemmet til byens katedral. Peel er også setet for Sodor og Man bispedømme. Peel er den tredje største byen på Man, etter Douglas og Ramsey. Byen er den fjerde største bosetningen, da Onchan har den nest største bosetningen, men er klassifisert som en landsby. Peel er også valgkrets til House of Keys, og velger ett medlem, som siden 2006 har vært Tim Crookall.
Geografi thumb|Katedralen i Peel Peel ligger på vestkysten av Man, rett øst for munnen av elven Neb. I nordvest og rett utenfor byens havn ligger det som en gang var en øy, St Patrick's Isle, men som i dag er forbundet med Man ved en gangveg og skaper en liten bukt og en badestrand på den ene siden. I vest ligger Peel Hill, en mindre fjell eller høyde. Vegen A1 knytter Peel med Douglas. Vegen A3 knytter Peel med Kirk Michael og Ramsey. I sør for Peel ligger Castletown som en gang var Mans hovedstad, og rett øst, forbi landsbyen St Johns med Tynwald, ligger Douglas.
«Den røde byen i solnedgangen» thumb|Havna i Peel ved solnedgang Peel har aldri vært hovedstad for øya, men har vært et viktig knutepunkt og administrasjon. Det var dette stedet som den norske kongen Magnus Berrføtt gjorde til sitt hovedkvarter og fikk reist den første festningen i tømmer på St Patrick's Isle, det som siden ble Peel Castle. Peel har siden vært den viktigste fiskehavnen, grunnet innløpet til elven Neb, og har siden vært setet for biskopene av bispedømmet Sodor og Man, som var underlagt Nidaros erkebispedømme etter opprettelsen i 1154. Byens første katedral sto innenfor festningsmurene på Peel Castle.
Peel blir stundom referert til som «den røde byen» på grunn av de røde sandsteinen som er blitt benyttet som byggemateriale for festningen og andre større bygg. Grunnet de vakre solnedgangene i vest er Peel et populært reisemål for besøkende fra andre områder på Man og utenlandske turister hvor den lange sandstranden foran byen er attraktiv. Peel er kjent for sine smale gater med fiskerfamilienes små hus og en viktoriansk promenade som ble bygd på oppdemmet land og en smal molo for dette formålet. I mange år har fiske, handel og skipsbygging vært byens viktigste sysselsetting.
Byens navn thumb|Peel Castle Byens navn kommer fra festningen Peel Castle på St Patrick's Isle, og i 1231 nevnes bosetningen som «Pile» i en pavelig bulle fra pave Gregor IX. Pile synes å være et alternativ navn for «Inis Patrick» (St Patrick's Isle), og formen Peel har vært i bruk siden begynnelsen av 1700-tallet.All Round Guide – Islo of Man (2002): Peel, 5. utg. Lily Pub. ISBN 1-899602-76-3 Side 42.
Det er mulig at Pile/Peel går tilbake til det tilsvarende norske ordet «påler», i betydningen forsvarsverk av typen pæleverk, på St Patrick's Isle som var kjent som «the peel». Det er kjent at Magnus Berrføtt fikk sendt tømmer fra Galloway til å reise et festningsverk like de fleste festninger i tidlig middelalder ble reist før de i høymiddelalderen ble erstattet i stein. Quilliam, Leslie A.: Short History of Peel , Peel Heritage Trust
St Patrick's Isle ble opprinnelig referert til som Inis (eller Ynnys) Patraic på mansk, mens nordmennene kalte øya for Hölmr, holme, noe som gikk igjen ved at bosetningen ved det som i dag er Peel ble kalt for Holmtown inntil dagens navn ble sittende.Parish of Kirk Patrick, Manx Place-names, 1925
Historie Tidlig historie thumb|Nordmenn kom som vikinger til Man og Peel rundt 800, fra en utstilling ved House of Manannan. De første mennesker som bosatte seg i Peel ble tiltrukket av den lune elvemunning til Neb som ga havn og hjem for jegere og samlere i den mesolittiske tid, mellomsteinalderen for 9 000 år siden. De bosatte seg både på den lille øya St Patrick's Isle, bevitnet av funn av steinlevninger, og på det nærliggende Peel Hill hvor det er avdekket skrapere av flint, skjæreblader og pigger for spyd. Et større område med svart jord bevitner om store bål i lengre perioder, og lå ved kysten i steinalderen, rundt 10 meter over dagens havnivå.
I neolittisk tid begynte steinalderenbefolkningen å dyrke jorda i området. Potteskår og steinøkser har blitt funnet, inkludert en som ble avdekket ved arkeologiske utgravninger i 1980 innenfor Peel Castle. At øya både var isolert og lå samtidig nær land gjorde den ideell for trygg bosetning. Stedet synes også å hatt religiøs betydning, blant annet som gravsted. Rundt 2 km øst fra Peel ligger Giant's Grave ved The Kew, levninger av en neolittisk gravrøys, og i bronsealderen mellom 2000 – 500 f.Kr. ble betydningsfulle døde gravlagt i gravhauger på Peel Hill.
thumb|150px|left|Menneskeloppe fra bronsealderen.I tiden 1982–1987 ble det funnet en omfattende gravplass på St Patrick's Isle som avdekket stolpehuller for rundhus som er datert til rundt 600 f.Kr., såkalt keltisk jernalder. Et oppsiktsvekkende funn var den tidligste funn av menneskeloppe som ble funnet i utgravningen av et kornmagasin fra rundt 450 f.Kr. eller noe tidligere.Freke, David (et al): Excavations On St Patrick's Isle, Peel, Isle Of Man 1982-1989, Liverpool University Press 2002
En gang rundt 550 e.Kr. ble et keltisk kloster etablert på øya, antatt å være irske og kanskje også disipler av sankt Patrick av Irland. En gang rundt 800 kom de første nordboere som vikinger til Man, og i løpet av 900-tallet bosatte de seg i stadig større antall og dannet kongedømmet Mann og Øyene. Hovedkvarteret for kongedømmet var Peel og St Patrick's Isle. Utgravningene på 1980-tallet avdekket en større bygningen som kan ha vært en form for «palass», hovedboligen for kongene av Man på 1200-tallet. Det mest oppsiktsvekkende funnet var den norrøne graven til «The Pegan Woman», som i henhold til gravfunnene, blant annet et stort halssmykke av rav som i dag er utstilt i Manx Museum, tyder på en før-kristen kvinne av høy status. Det ble også funnet sølvmynter fra rundt 1030.
Den norske kongen Magnus Berrføtt kom til Man og Peel rundt 1089, og han bygde to festninger på Man, en i sør (antagelig der hvor Castle Rushen i Castletown står i dag), og et på St Patrick's Isle hvor man mener at man har avdekket restene av kong Magnus’ festning i de siste stadiene av utgravningene på 1980-tallet da grovt norrønt steinverk av en festningsvoll ble avdekket på en dybde av fem meter under dagens overflate, rett innenfor dagens festningsmur nord for katedralruinene.
Olav Gudrødsson Svarte, konge av Man, hadde vinteren 1228 flåten i havnen i Peel, og Krøniken om kongene av Mann og Øyene forteller at hans halvbror Ragnvald II Gudrødsson kom fra Galloway med fem skip og satte fyr på «...alle skipene til sin bror kong Olav og alle de til de adelige på Man ved St Patrick's Isle...» Det vitner om at dette stedet var et hovedkvarter og marinebase for det norrøne kongedømmet. Ragnvald dro deretter til Ronaldsway og søkte fred med sin bror, noe som peker på at det var to sentre for kongelig autoritet på Man, et i sør og et i vest, noe som viser at grunnlaget for ytterligere 600 år med lokalisering av regjering var satt i norrøn tid på Man.Freke, David (et al): Excavations On St Patrick's Isle, Peel, Isle Of Man 1982-1989, Liverpool University Press 2002. Kapittel «Source for Documentary History of Peel Castle», ved Ann Harrison, side 16.
Tidlig på 1300-tallet begynte byggingen av festningen i stein, og mesteparten av murene og tårnene ble reist i lokal sandstein som det finnes rikelige av i området. Porttårnet ble reist i 1392. På samme tid ble det også reist en katedral på øya som en del av setet for biskopene av bispedømmet Sodor og Man, etter opprettelsen i 1154. Festningen ble stort sett forlatt på 1700-tallet, og den samme skjebne fikk også katedralen, som begge deler ble liggende i ruiner.
Nyere historie thumb|Den nedlagte jernbanestasjonen i Peel, 1972. Byen utviklet seg østbredden av elven og bosetningen var kjent som «Holmtown» fram til 1600-tallet, og med den første skriftlige bevitnelsen av en bosetning på 1200-tallet. Peel fant sin hovedsyssel i fiske og båtbygging. På 1800-tallet drev skonnerter bygd i Peel handel mellom nordlige Europa og Middelhavet mens fiskebåter fra Peel drev fiske langs sørkysten av Irland og nord ved Shetland. Havnen ble etter hvert forbedret og utbygd og store deler av inntektene kom fra eksport av saltet sild. Ved 1880-tallet var fiske den viktigste sysselsettingen med rundt 3000 menn og unge gutter, og tilstøtende arbeid og skipsbygging ga arbeid til ytterligere noen hundre mann. Med overfisket brast også grunnlaget for fiskeindustrien, antallet båter som dro på bankene sør for Irland dalte fra 300 i 1880 til en håndfull i 1915.
thumb|En kopi av et vikingskip, «Odins ravn», er utstilt i House of Manannan Etter at jernbanen kom til Peel i 1873 økte turismen til stedet og byen utviklet seg som et feriested med gjestehus og hoteller bygd langs strandlinjen og på odden. I tillegg ble promenaden bygget som skilte byen fra sandstranden og turismen vokste gradvis innover i byen.
Under den andre verdenskrig ble gården Knockaloe ved Patrick sør for byen gjort om til en interneringsleir som huset opp til tyske, østerrikske og tyrkiske fanger. I 1940 ble gjestehusene i enden av promenaden rekvirert, i henhold til forsvarsregulering 18B, for å bli nok en interneringsleir for de som var mistenkte nazi-sympatisører.
thumb|left|Kong Harald V og dronning Sonja av Norge markerte 1000 års jubileet til Tynwald i år 2002, og besøkte Peel. En minneplate henger i House of Manannan. Ved midten av 1960-tallet hadde jernbanen mellom Peel og Douglas blitt nedlagt og turismen fikk en nedgang da folk i Storbritannia begynte i større grad å reise til utlandet på ferie. Fiske fra Peel hadde både oppgang og nedgang. Kamskjell var for en tid vesentlig, men i dag er sildefiske innstilt for annen fangst, blant annet den tidligere så foraktelige «dogfish» (småhaier). For et antall år tiltrakk den årlige vikingfestivalen besøkende til byen. I 2005 ble det bygd en ny sluseport ved Peel for å holde på vannet fra elven Neb og således gjøre at skipene kunne ligge til kai selv ved fjære.
På 1960-tallet ble det også forsøkt produsere en særegen biltype i Peel, Peel microcars, framstilt av Peel Engineering Company. Det er eneste gangen bilproduksjon har vært forsøkt på Man.
I 1979 kom langskipet «Odins ravn» (eller «Odin's Raven») seilende fra Norge til Peel. Skipet var bygd som 2/3 kopi etter et norsk vikingskip og ble seilt av et mannskap bestående av folk fra både Norge og Man. Seilturen ble gjort til minne av Mans tusenårsjubileum. Magnus Magnusson skrev og utga sammen med Michael Ingram en bok om anledningen og omstendigheten, Voyage of «Odin's Raven», første gang utgitt 1982. Skipet er for øvrig permanent utstilt i museet House of Manannan i Peel.House of Manannan: «Odin’s Raven».
Demografi thumb|Peel P50, verdens minste bil, ble forsøkt produsert i Peel. Ved folketellingen for 2006 ble befolkningen i Peel listet som 4 280. Det var en økning på 11,57 prosent fra 3.785 i 2001.«Isle of Man Census 2006 Summary Results» (PDF). Economic Affairs Division, Isle of Man Treasury. 2006. ss. 3.
Lokal styre De lokale myndighetene er Peel Town Commissioners som er lokalisert i rådhuset i Derby Road.«Peel Town Commissioners» . Peel Town Commissioners. Det er for tiden 9 kommisjonærer. Den daglige aktiviteten blir utført av en kontorassistent.«Who are the Commissioners?» . Peel Town Commissioners.
Severdigheter thumb|Museet House of Manannan er prisbelønnet museum som blant annet har fått besøk av det norske kongehuset. det prisbelagte museet House of Manannan ble bygget i 1997 til en kostnad av 6,5 millioner pund, delvis ny og delvis i den gamle jernbanestasjonen i Peel som ble nedlagt i 1968. Museet dekker både fortiden og nåtiden på øya, og huser en kopi av et vikinglangskip, «Odins ravn».«House of Manannan». Isle of Man Guide.