Tempeltreet (vitenskapelig navn Ginkgo biloba) er den eneste overlevende arten av en stor gruppe nakenfrøede planter som hadde sin blomstringstid i jura- og krittiden, men oppsto allerede i perm i jordens oldtid, da man har funnet 270 millioner år gamle fossiler av gruppen. Treet forekom vilt i den kinesiske provinsen Sichuan, men har etter ca. 1000 e.Kr. blitt utbredt i hele Øst-Asia som et hellig tre i tempelanlegg. Imidlertid synes alle ville populasjoner å blitt utryddet, og det er mulig at arten i dag kun finnes som kultivert prydtre. Ginkgo er sammen med konglepalmene de eneste frøplanter som produserer bevegelige sædceller.
En annen art, Ginkgo adiantoides, er utryddet.
Tempeltreet ble kjent i Europa etter at det ble beskrevet av Engelbert Kaempfer i 1712. Etter dette ble treet også populært i europeiske parker. I enkelte europeiske byer brukes tempeltreet også som gatetre ettersom det krever lite stell. Vanligvis er det hanntrærne som brukes, siden hunntrærne bærer frukt som lukter sterkt av råtten ost. Artsbeskrivelsen ble gjort av Linné i 1771.
Egenskaper Tempeltreet er et sommergrønt, diøcisk tre som blir opptil 40 m høyt, men som i Norge sjelden blir høyere enn 20 m.Tempeltre (Ginkgo biloba) | Universitetshagene | UiB Mest karakteristisk er bladene, som er vifteformete, dels tydelig todelte med et hakk i midten (jf. artsepitetet biloba = «tofliket»). Fruktene ligner på plommer og smaker søtt, men utvikler en intens lukt av smørsyre.
Bruk I Asia blir fruktene og frøene brukt til matlaging. Mer kjent er tempeltreets betydning som legemiddel. Fruktene og ekstrakt fra bladene brukes for å fremstille medisin som styrker blodforsyningen, spesielt av hjernen. Selv om ekstraktene markedsføres som at det skal være bra for hukommelse og Alzheimers sykdom, så viser de beste vitenskapelige forsøkene at Ginkgo biloba ikke har noen effekt.Dekosky (2008). «Ginkgo biloba for prevention of dementia: a randomized controlled trial.». JAMA : the journal of the American Medical Association 300 (19): 2253–62. doi:10.1001/jama.2008.683. PMID 19017911.
Navn Navnet «tempeltre» refererer til treets betydning i tempelparker. På 1000-tallet ble det kalt ya jiao («andefot») på kinesisk, fra 1200-tallet endret til yín xìng (銀杏 = «sølv-aprikos»); fra 1300-tallet bái guǒ (白果 = «hvit frukt»),Navnet gjennom tidene, imaginatorium.org]</ref> oversatt til japansk med (イチョウ) ginkyō (= «sølvfrukt»; i dag ichō).<ref>[https://imaginatorium.org/sano/ginkgo2.htm «Ginkgo origins», imaginatorium.org
Engelbert Kaempfer som var den første europeer til å undersøke treet i 1690 i Nagasaki, stavet navnet «ginkgo». Hvorfor Kaempfer endret ky i ginkyo til kg og dermed «ginkgo», skyldtes at tolken hans, Genemon Imamura, stavet det slik - basert på dialekten sin som var fra Nagasaki.Wolfgang Michel: «On Engelbert Kaempfer's «Ginkgo»», hentet fra ''Wayback Machine
Systematisk plassering Tempeltreet antas å være nært beslektet med bartrærne, men de nøyaktige slektskapsforholdene blant nakenfrøede planter er fremdeles ikke helt klarlagt.
I kunsten Tempeltreets blader ble tidlig brukt som motiv i japansk kunst og kunsthåndverk, og var særlig populært i Edo-perioden (1603–1868), som symbol på håp og styrke. Gingko-motivet er fortsatt svært populært både i Japan og i verden for øvrig.
Galleri
Referanser
Eksterne lenker
NIFAB – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (UiT)
Kategori:Naturlegemidler Kategori:Nakenfrøede planter Kategori:Tresorter Kategori:Asias flora Kategori:Kinas natur Kategori:Levende fossiler Kategori:Arter formelt beskrevet i 1771 Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin Kategori:ATC N06D