thumb|Edinburgh var stedet hvor den skotske opplysningstiden blomstret. thumb|James Watts dampmaskin var en betydelig pådriver for den industrielle revolusjon. Den skotske opplysningstiden var en periode i Skottland på 1700-tallet karakterisert av en bølge av intellektuelle og vitenskapelige prestasjoner. Ved 1750 var skottene, en tid et av de mest tilbakestående land i Europa, blant de mest lese- og skrivekyndige borgerne i Europa, med en beregnet andel på 75 prosent.Herman, Arthur (2003): The Scottish Enlightenment: The Scots' Invention of the Modern World. 4th Estate, Limited. ISBN 1841152765.
Parallelt med den humanistiske og rasjonelle framveksten i den europeiske opplysningstiden i samme epoke frambrakte den skotske opplysningstiden den grunnleggende betydning av menneskelig fornuft kombinert med en avvisning av enhver autoritet som ikke kunne bli rettferdiggjort ved fornuft. Skotske tenkere hadde en optimistisk tro på menneskets muligheter til påvirke endringer til det bedre i samfunnet og naturen, rettledet kun ved fornuft.
Blant periodens framganger var prestasjoner innenfor emner som filosofi, politisk økonomi, ingeniørvitenskap, arkitektur, medisin, geologi, arkeologi, jus, jordbruk, kjemi og sosiologi. Blant de mest framragende skotske tenkerne og forskerne i løpet av denne tiden var Francis Hutcheson, Alexander Campbell, David Hume, Adam Smith, Thomas Reid, Robert Burns, Adam Ferguson, John Playfair, Joseph Black og James Hutton.
Den skotske opplysningstiden hadde innflytelse langt utenfor Skottland, ikke bare på grunn av den aktelse som skotske prestasjoner hadde i Europa og andre steder, men også på grunn av at tankene og holdningene ble fraktet over Atlanterhavet som en del av den skotske diaspora som hadde sin begynnelse i samme epoke. Som et resultat ble et betydelig andel av teknologisk og sosial utvikling i USA, Canada og New Zealand på 1700- og 1800-tallet utført av utvandrede skotter.
Etter unionen med England i 1707 thumb|David Hume, oljemaleri av Allan Ramsey, 1766 thumb|150px|left|Adam Smith i profil, 1878 Loven Acts of Union fra 1707 forente Skottland og England i en felles union i statsdannelsen Storbritannia. I perioden som fulgte unionsdannelsen ble Skottlands posisjon i verden endret radikalt. Etter reformasjonen i Skottland ble mange skotske akademikere lærere og forelesere i de store byene på kontinentet, men med begynnelsen og den raske ekspansjon av det nye britiske imperiet kom en oppgang for filosofiske tanker i Skottland og et nær forbløffende mangfold av tenkere.
Skottland var et av de fattigsteHerman, Arthur (2001): How the Scots Invented the Modern World (Hardcover: ISBN 978-0609606353, Paperback: ISBN 978-0609809990). Crown Publishing Group. land i Vest-Europa i 1707, men greide å vende sin oppmerksomhet til den større verden uten engelsk motstand. Skottland blomstret ved de økonomiske fordelene fra frihandelen innenfor det britiske imperiet sammen med de intellektuelle fordelene av å ha etablert Europas første offentlige utdanningssystem siden antikken. Under disse to parallelle stimulansene begynte skotske tenkere å utfolde seg og sette spørsmålstegn ved antagelser som tidligere var blitt tatt for gitt; og med Skottlands tradisjonelle politiske og kulturelle forbindelser med Frankrike, på denne tiden kjerneområdet for den europeiske opplysningstiden, begynte skotter å utvikle en unik praktisk gren av humanismen i en slik grad at Voltaire uttalte «Vi ser til Skottland for alle våre tanker om sivilisasjon». Barroso, José Manuel, 11. president i Europakommisjonen (28. november 2006): «The Scottish enlightenment and the challenges for Europe in the 21st century; climate change and energy». Enlightenment Lecture Series, Edinburgh University. «Jeg vil forsøke å vise hvorfor Voltaire hadde rett da han sa: Nous nous tournons vers l’Écosse pour trouver toutes nos idées sur la civilisation [vi ser til Skottland for alle våre tanker om sivilisasjon].»«Visiting The Royal Society of Edinburgh...» . Royal Society of Edinburgh. Første gang utgitt i The Scotsman, lørdag 4. juni 2005. «Skottland har en stolt arv av vitenskap, forskning, oppfinnelser og nyvinninger, og kan gjøre krav på en del av største tenkere og største oppdagelser siden Voltaire skrev disse ordene for 250 år siden.»
Erfaringfilosofi og induktiv resonnering thumb|James Clerk Maxwell, matematiker. thumb|James Hutton, den første moderne geolog, maleri ved Abner Lowe Den første betydelige skotske opplysningstenker var Francis Hutcheson,David Denby (11. oktober 2004): «Northern Lights: How modern life emerged from eighteenth-century Edinburgh». The New Yorker. Anmeldelse av James Buchans Crowded With Genius: Edinburgh's Moment of the Mind (Capital of the Mind: Edinburgh in the UK) HarperCollins, 2003. Innbundet: ISBN 0-06-055888-1, ISBN 978-0060558888. «Opprinnelsen var Francis Hutcheson, en form for all-opplysningsfigur som fra 1729 og fram til hans død i 1746 holdt et sete i moralfilosofi ved Universitetet i Glasgow hvor han brøt med tradisjonen ved å holde forelesninger på engelsk i tillegg til det vanlige forelesningspråket i tiden, latin. Hutcheson, som hyppig besøkte Edinburgh, var Adam Smiths lærer og han oppmuntret Humes tidligste anstrengelser. Han var mistenksom overfor metafysikk eller alle påstander som ikke var basert på observasjon eller erfaring. Empiri og den induktiv metode var trompetstøtet for den skotske opplysning. Det intellektuelle brudd med fortiden var drastisk og tilsynelatende uomstøtelig. I senere år har forskere forsøkt å spore det grunnleggende i moderne psykologi, antropologi, tidlig vitenskap, og teorier om det borgerlige samfunn og frie utdannelse til 1700-tallets Skottland.» Oversatt av Wikipedia. som holdt et sete i filosofi ved Universitetet i Glasgow fra 1729 til 1746. Som en moralfilosof med alternativer til tankene til Thomas Hobbes, var en av Hutchesons mest betydelige bidrag til verden var prinsippet om nytte og konsekvenser hvor dens dyd er hva det kan anskaffe, eller i hans egne ord, «den største lykke for flest mulig.»
Mye av hva som er blitt den vitenskapelige metode (kunnskap, bevis, erfaring og årsaksforhold) og en del moderne holdninger om forholdet mellom vitenskap og religion ble utviklet av David Hume. «Som mange av de begavede skotter aktet han den nye vitenskapen til Kopernikus, Bacon, Galileo, Kepler, Boyle, og Newton; han trodde på den eksperimentelle metode og avskydde overtro.»
Adam Smith utviklet og utga i 1776 Nasjonenes velstand, det første verk i moderne samfunnsøkonomi. Denne berømte studien hadde en øyeblikkelig innflytelse på den britiske økonomiske politikk og former fortsatt dagens diskusjoner om globalisering og tariffer.Fry, Michael (1992): Adam Smith's Legacy: His Place in the Development of Modern Economics. Paul Samuelson, Lawrence Klein, Franco Modigliani, James M. Buchanan, Maurice Allais, Theodore Schultz, Richard Stone, James Tobin, Wassily Leontief, Jan Tinbergen. Routledge. ISBN 978-0415061643. «Adam Smiths arv førte sammen ti nobelprisvinnere i økonomi, det største antallet siden prisen ble opprettet i 1969. De utforsket emner så forskjellige som Smiths bruk av data, hans holdninger til menneskelig kapital, og hans syn på økonomisk politikk. Arvinger til Smith og ledere av faget, bidragsyterne reflekterte også på samfunnsøkonomiens nåværende vesen, beskatning i det omfang hvor målestokken var det referansepunkt som ble etablert av dens grunnlegger.»
Tenkere fra den skotske opplysningstiden utviklet hva David Hume kalte «vitenskapen om mennesket»Magnus Magnusson (10. november 2003): «Northern lights» . New Statesman. Anmeldelse av James Buchans Capital of the Mind: Edinburgh (Crowded With Genius: Edinburgh's Moment of the Mind in the U.S.) London: John Murray ISBN 0719554462. som ble uttrykt historisk i verker av slike som James Burnett, Adam Ferguson, John Millar, og William Robertson, som alle flettet en vitenskapelig studie av hvordan menneskene oppførte seg i eldre og primitive kulturer med en sterk forståelse av modernitetens bestemmende krefter. Samlingssteder i Edinburgh som blant annet «The Select Society» og senere ble kalt for «The Poker Club» var blant de mange smeltedigler hvor flere av de ideer preget den skotske opplysningtidens tanker oppsto.
Fokuset for den skotske opplysningstiden strak seg fra intellektuelle og økonomiske emner til særskilte vitenskapelige som i verkene til William Cullen, lege og kjemiker, James Anderson, en advokat og agronom, Joseph Black, fysiker og kjemiker, og James Hutton, den første moderne geolog. Repcheck, Jack (2003): «Kapittel 7: The Athens of the North» The Man Who Found Time: James Hutton and the Discovery of the Earth's Antiquity. Cambridge, Massachusetts: Basic Books, Perseus Books Group. ss. 117–143. ISBN 0-7382-0692-X. «På listen skulle det også legges til to menn som aldri levde i Edinburgh, men som besøkte og opprettholdt en aktiv korrespondanse med forskerne: Ben Franklin (1706-1790), statsmannen og den talentfulle polyhistor som oppdaget elektrisitet; og Erasmus Darwin (1731-1802), Charles Darwins bestefar og forfatter av en forutgående teori om evolusjon.»
Mens den skotske opplysningstiden er tradisjonelt betraktet for å ha hatt sin avslutningen mot slutten av 1700-tallet, var det et uforholdsmessig stort antall skotsk bidrag til britisk vitenskap som fortsatte i ytterligere femti år eller mer, takket være figurer som James Hutton, James Watt, William Murdoch, James Clerk Maxwell, lord Kelvin og Walter Scott. Denne tradisjonen kan også bli sett i senere politiske ledere som sosialdemokratene Keir Hardie og Ramsey MacDonald og mange av lederne Det liberale parti og fagforeningsledere. Igjen gjentok dette seg i USA, Canada og New Zealand hvor et stort antall av sosialdemokratene og liberale politiske figurer var skotter.
«En engelsk besøkende til Edinburgh i løpet av blomstringstid til den skotske opplysningstiden bemerket: «Her jeg står ved hva som kalles Cross of Edinburgh, og kan i løpet av noen få minutter ta 50 genier og lærde menn i hånden.» Det er en treffende oppsummering av utbruddet av pionerende intellektuell aktivitet som skjedde i Skottland på andre halvdel av 1700-tallet.
Det var en tett knyttet gruppe: de fleste kjente hverandre; mange var nære venner; en del var beslektet via ekteskap. Alle var politisk konservative, men intellektuelt radikale (unionister og progressive), høflige, vennlige og mottakelige. De ble stimulert av enorm nysgjerrighet, optimisme for menneskelig framgang og misfornøyd med de gammeldagse teologiske strider. Sammen skapte de en kulturell gullalder.»
– Magnus Magnusson, New Statesman
Nøkkelfigurer Robert Adam (1728–1792) arkitekt James Anderson (1739–1808) agronom, advokat, amatørforsker Joseph Black (1728–1799) fysiker og kjemiker, den første som isolerte karbondioksid Hugh Blair (1718–1800) prest, forfatter James Boswell (1740–1795) advokat, forfatter av et stort anlagt biografi over Samuel Johnson Thomas Brown (1778–1820), skotsk moralfilosof; holdt et sete i moralfilosofi ved Universitetet i Edinburgh sammen med Dugald Stewart James Burnett, Lord Monboddo (1714–1799) filosof, dommer, grunnlegger av den moderne historisk-komparative lingvistikk Robert BurnsManning, Phillip (28. desember 2003): A Toast To Times Past. Chapel Hill News. «Burns skrev sangen [Auld Lang Syne] i 1788 under den intellektuelle blomstringen som er kjent som den skotske opplysningstid. Burns var en del av selskapelig gruppe i Edinburgh viss skrifter og tanker skapte opplysningstiden. En av de mest originale tenkerne i denne gruppen, mannen viss verk ville stimulere Charles Darwins ideer om evolusjon, var en velstående godsherre ved navn James Hutton. Han oppdaget uendeligheten i vår fortid, de tapte dager som Burns så uttrykksfullt skrev om.» (1759-1796) poet Alexander Campbell (1788–1866) grunnlegger av Stone-Campbells reformasjonsbevegelse George Campbell (1719–1796) filosof, teolog og retoriker