Adolf Hitler (1889–1945) var en østerrikskfødt tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin. Under Hitler ble Tyskland et diktatur og innledet andre verdenskrig ved invasjon av nabolandene. Tyskland ble på slutten av krigen okkupert av de allierte og regimet avsatt.
Hitler var fra 1921 «fører» for Det nasjonalsosialistiske tyske Arbeiderparti, fra 1933 rikskansler og fra 1934 «fører og rikskansler» og samtidig regjeringssjef og statsoverhode for Det tyske rike. Han var østerriksk av fødsel og bakgrunn, men flyttet til Tyskland i 1913 og ble tysk statsborger i 1932.THE NEW YORK TIMES, New York, NY, February 26, 1932 Han tjenestegjorde under første verdenskrig med korporals grad. Hitler hadde grunnskoleutdanning og arbeidet før første verdenskrig som kunstmaler.
Han kom til makten etter den økonomiske krisen som oppstod i Tyskland i etterkant av første verdenskrig og den store depresjonen etter børskrakket i 1929. Ved bruk av propaganda og karismatisk tale appellerte han til arbeider- og middelklassens økonomiske behov, og slo an nasjonalistiske, antisemittiske og antikommunistiske toner.
Etter å ha kommet til makten etablerte han det nasjonalsosialistiske diktaturet «det tredje riket» i Tyskland. Han forbød alle opposisjonspartier og forfulgte politiske, ideologiske og kulturelle motstandere og personer tilhørende forskjellige minoritetsgrupper, rasemessig eller på annet vis. Samtidig restrukturerte han økonomien og satte igang store sosiale programmer og utbygging av infrastruktur og teknologi. Han fremmet samtidig en ekspansiv utenrikspolitikk, og Tyskland og dets allierte i aksemaktene kontrollerte på det meste store deler av Europa. På den annen side fremmet han en rasistisk «blod og rase»-ideologi, og bedrev en systematisk diskriminering og senere forfølgelse av bl.a. jødene og sigøynerne – som kostet rundt seks millioner europeiske jøder livet i holocaust.
De tidligste år Hitler gjorde sitt for å tåkelegge sin egen bakgrunn. Som han sa med tanke på sine politiske motstandere i 1930: De skal ikke få vite «hvorfra jeg kommer og fra hvilken familie jeg stammer».Graf von Krockow: Hitler und seine Deutschen. List, München 2001, ISBN 3-471-79415-8. Sommeren 1938, etter at Østerrike ble innlemmet i Det tyske rike, lot han landsbyene Döllersheim og Strones evakuere for å rydde rom til et militært øvingsområde – dette var hans foreldres og besteforeldres hjemsteder.Se Döllersheim … und die Rückkehr wäre möglich gewesen . Fra doellersheim.at (om landsbyens historie, Hitlers forfedre og omgjøringen til troppeøvingssted). Hitler unngikk nøye fødestedet Braunau og fikk Himmler til å granske forfedrene, trolig med sikt på å slette ut alle spor.
Familiebakgrunn thumb|450px|Adolf Hitlers stamtre Adolf Hitler ble født den 20. april 1889 i den lille østerrikske grensebyen Braunau am Inn (Oberösterreich), rett overfor det tyske Bayern. Han var den fjerde i en søskenflokk på seks fra farens tredje ekteskap.Alan Bullock: Hitler: A Study in Tyranny, Penguin Books, 1962, s. 23 Hans far var tollfullmektigen Alois Hitler, og moren var hans inngiftede niese Klara, født Pölzl. Av de seks søsknene var det bare Adolf og hans søster Paula som vokste opp.Alan Bullock: Hitler: A Study in Tyranny, Penguin Books, 1962, s. 25 Hitler hadde katolske foreldre, men frafalt selv troen senest i tenårene.Jetzinger: Hitlers Jugend, s.58f., s.115-116Adolph: Ziel und Taktik der Kirchenpolitik Hitlers, s.131Kubizek: Adolf Hitler, s.114May: Kirchenkampf oder Katholikenverfolgung, s. 58-60
Alois Hitler hadde i tillegg en uekte sønn (Alois junior) og en datter (Angela) fra sitt annet ekteskap.
thumb|left|upright|Alois Hitler, født Schicklgruber (1837–1903), Adolf Hitlers far. thumb|upright|Klara Hitler, født Pölzl (1860–1907), Adolf Hitlers mor I Mein Kampf skildret Hitler sin far som en tyrann. Basert på biografier fra 1930-årene beskriver Vernon Alois som brysk, streng, ambisiøs og pertentlig. Adolf fryktet og opponerte mot faren. Men noe Hitler en gang uttrykte takknemlighet for, var at faren, som var uekte sønn av bondejenta Anna Maria Schicklgruber, endret sitt etternavn til Hitler. Det skjedde i 1876, da Alois var 40 år, ett år etter at moren og hans formentlige far møllerlærlingen Johann Georg Hiedler (derav Hitler) var gått bort.
At Adolf Hitlers farfar skal ha vært Johann Georg Hiedler er omstridt, fordi Johann Georg (som senere giftet seg med Anna Maria) aldri hadde anerkjent noe slikt farskap. Derimot hadde hans bror Nepomuk Hüttler avlagt en edelig erklæring om at Johann Georg var Alois' far. Hva Johann Georg ville ha ment om det, er ikke godt å si; han var på det tidspunkt allerede død.
Spekulasjoner Det er blitt spekulert i om Adolf Hitler var «Mischling av andre grad» og at han selv skal ha vært bekymret for muligheten. Disse historiene finnes i flere versjoner. En går i korte trekk ut på at Hitlers bestemor hadde vært tjenestepike hos familien Rothschild i Wien.Ofer Aderetx (Haaretz): The bountiful conspiracies about Hitler’s Jewish blood, gjengitt av Forward 2022-05-02, lest 2026-04-11 En annen versjon skriver seg fra Hans Frank og går ut på at han i 1930 hadde sett et brev fra Hitlers nevø, William Patrick Hitler (sønn av Hitlers halvbror Alois Hitler jr.) der denne truet med å fortelle verden at Adolf Hitler var kvartjøde. William Patrick Hitler skal i et brev ha antydet at Adolf Hitler hadde «jødeblod i årene».
Hitler fikk 1930 Hans Frank til undersøke spørsmålet om «ikke-ariske» personer blant Hitlers forfedre. Frank kom frem til at Maria Anna Schicklgruber hadde født en sønn da hun var kokke hos den jødiske familien Frankenberger i Graz i Steiermark. Mens han satt fengslet i Nürnberg etter krigen skrev Frank at Frankenbergers far skal ha betalt Maria Anna bidrag frem til barnet var 14 år gammelt. Franks historie har senere blitt tilbakevist. Frankenberger er ikke et jødisk navn og de eneste med det navnet i Graz var katolikker. Frankenberger-familiens sønn var for ung til å passe med Franks historie. Det finnes ingen indikasjon på at Maria Anna bodde i Graz eller at hun var ansatt hos slakteren Leopold Frankenreiter. Det er heller ingen ting som tyder på at selve utpressingshistorien er sann. Hans Franks fortelling er diktert da han etter krigen satt og ventet på å bli henrettet for forbrytelser mot menneskeheten.Ian Kershaw, Hitler-1889-1936. Hubris, 1998, side 7, 8 og 9.
Hitler selv var opptatt av at journalistene ikke skulle bry seg med hans bakgrunn: «Sie dürfen nicht wissen, woher ich komme und aus welcher Familie ich stamme.» Granskinger i 1960-årene konkluderte med at Hitler ikke hadde jødisk aner, derimot var det tett innavl i familien («besonders dichte Inzucht»). Alois' far (Adolf Hitlers farfar) var samtidig Klaras morfar (Adolf Hitlers oldefar).
Navnet Hitler Avisen Daily Mirror publiserte i oktober 1933 et bilde av en gravstein på den jødiske gravplassen i București med navnet «Adolf Hittler». Gravsteinen hadde delvis hebraiske bokstaver. Denne Adolf Hittler (1832–1892) hadde skiftet navn fra det jødiske Avraham Eliyohn (eller Eyliyohn), noe som gjør det tvilsomt om han overhodet var i slekt med Hitler. Oppslaget bidro til spekulasjoner om Hitler hadde delvis jødisk bakgrunn. Etternavnet Hitler eller Hittler forekom blant jøder i Øst-Europa, men det er ikke kjent om noen av disse utvandret til Østerrike.Davidson, E. (1997). The making of Adolf Hitler: The birth and rise of Nazism. University of Missouri Press, s. 6. ISBN 9780826260277.ZEITGESCHICHTE / HITLER-ABSTAMMUNG : Dichte Inzucht. Der Spiegel, nr. 31/1967
Det har vært en del usikkerhet om Hitlers farfar. Dersom inskripsjonen på Adolf Hittlers gravstein var korrekt, kan han utelukkes som farfar fordi han ikke var mer enn fem år gammel da Hitlers far ble født. Hvorvidt Hittler var i slekt med Hitler, er heller ikke kjent. Adolf var et ganske vanlig guttenavn på den tiden. Hittler forekommer som etternavn både uavhengig av Hitler eller som en variant av dette navnet, etter annen verdenskrig også fordi flere personer med etternavn Hitler har endret navnet til Hittler.
Hitler blir av og til feilstavet Hittler, trolig fordi navnene uttales likt på flere språk. I mellomkrigstiden var ikke Hitler og Hittler sjeldne navn. I New York var det 22 oppføringer i telefonkatalogen med dette etternavnet. I Romania og Tsjekkoslovakia var det en del jøder med dette etternavnet eller varianter for eksempel Heidler eller Hettler), i Tsjekkoslovakia kan navnet ha opphav i Hidlar eller Hidlarcek. Fra midten av attenhundretallet hadde en god del jøder i Galizien (den gang østerriksk) dette navnet og trolig var de fleste amerikanere med Hit(t)ler som familienavn jøder med opphav i Galizien.
Familienavnet Hittler har vært brukt i Alsace og har opprinnelse nær grensen til Tyskland. I 2026 stilte Charles Hittler til valg som ordfører i den lille kommunen Arcis-sur-Aube. Charles Hittlers familie vurderte å skifte navn etter andre verdenskrig. Noen familiemedlemmer har skiftet navn senere.
Barndom og skolegang thumb|upright|Adolf Hitler, født 20. april 1889, som barn. thumb|Klassebilde fra skolen i Leonding i Østerrike 1899 med Adolf Hitler som elev midt på bakerste rekke. Alois Hitlers yrke førte til at familien flyttet stadig rundt, fra Braunau til Passau, Lambach og så til Leonding ved Linz. På de forskjellige folkeskolene som han ble sendt til, var Adolf Hitler en god elev. Han trivdes godt på benediktinernes klosterskole (2.–3. kl., 1897/98) og kunne også mange år senere tale varmt om tiden i klosterkirkens guttekor, om sangundervisningen og om klosterliturgien. Kanskje var det herfra han fikk sin fascinasjon for hakekorset: En av klosterets tidligere abbeder var pater Theodorich Hagn (død 1862), og hans personlige våpenskjold hadde et hakekors («Hagn»=«Haken»). Dette var meislet inn på et fremtredende sted der den unge skolegutten må ha sett det.
Noen indikasjoner i egentlig forstand på en slik impuls har ikke latt seg påvise av historikerne. Dersom årene på denne skolen har etterlatt seg relevante spor i Hitlers sinn, er det andre elementer som peker seg ut som mer sannsynlige: Kirkemusikken, som Hitler senere har tilkjennegitt gjorde inntrykk på ham, kunne få sin forlengelse i hans senere fascinasjon av Richard Wagners musikk, som han dyrket med en nærmest religiøs inderlighet: Die Meistersinger von Nürnberg skal han ha sett over 100 ganger. Dessuten kan den store respekt som omverdenen viste benediktinerabbeden ha stemt godt overens med hans senere fremelskelse av persondyrkelsen rundt seg selv.
Men på realskolen i Linz kom han fullstendig til kort både på det akademiske og det sosiale området. Han måtte ta det første skoleåret (1900/01) om igjen, og lærerne skrev i karakterboken at han «manglet arbeidslyst».