«En drankers hytte» er en skillingsvise skrevet rundt 1850 som opprinnelig er svensk. Den kom til Norge like etterpå, og er først å spore i Narvik, ifølge Per Johan Skjærstad i boken Frem fra glemselen. Den er også kjent under titlene «Så bitter kold blåser nordenvinden» og «Lille Ester», som den mest kalles for i Sverige. Hvem som har laget visa er ukjent. Alf Prøysen har den i sin samling De gamle visene, og her forteller han at den finnes i Albert Gladers håndskrevne visebok fra 1895.
Visa er innspilt på platen Frem fra Glemselen kap. 1 med Helge Borglund.
Den er dessuten spilt inn av Ole Ivars Veteranene (en samling av tidligere Ole Ivars-medlemmer) på platen Venner av oss, som er utgitt på plateselskapet Tylden & Co. i 1980. Ole Ivars Veteranene fjernet to av versene i teksten (vers 4 og 8) på sin innspilling.
Hans Aleksander Hansen skrev ny tekst til visa og kalte den «Klonkerud». Den ble spilt inn på plate i 1950 av Alf Prøysen.
Teksten Så bitter kold blåser nordenvinden om stueknuten den sene kveldi stuen sitter så blek om kinnen en liten pike ved skorsteinsheldDen bleke fargen den bærer preget, den vitner tydelig om sykdom nødmen hennes fader til kroen drager forglemmer hjemmet og barnets nød Blott broder Aksel ved vindu sitter i kolde stuen og ser mot skynog minnes fortiden grum og bitter, fort veksler om for hans indre synFast tåren strømmer ved tanker tunge, gråt ikke Ester min søster snillsnart kommer pappa og da vår hunger skal være endt, vi får mat i kveld Og broder minns du da mamma levet hva anderledes det var mot nui kolde vintre vi ei behøvet på pappa vente, men kjære dukom løft meg sett meg ved vindu rede jeg vil så gjerne mot himmelen sekanskje at mamma da vil se ned i fra himmelens stjerner og mot meg le Som før hun gjorde jeg minnes gjerne når hun om kvelden meg sang i søvnse opp du lille der falt en stjerne, så sagde ofte min mamma ømOg når en stjerne fra himmelen faller, en sjel får flytte til Gud i kveldnår jeg til mamma går hen da faller vel og en stjerne fra himmelens hvelv Men la meg bror i din favn få hvile her er så koldt og jeg er så trøttog Aksel tager sin søster lille og i hans favn hun snart slumrer søttHan sitter tyst der og vugger sakte sin lille søster på sine kneog ser mot himmelen da faller sakte en liten stjerne fra himmelen ned En liten stjerne, så sagde Ester, skal falle ned når jeg går til Gudså tenker broder og straks ser etter, hans lille søster har alt fått buddet trette øyet, den bleke kinnen, ei vætes skal mer av sorgens tårhun frøs ei mer i den kolde vinden, nei hun forklaret for lammet står. Den grumme fader fra kroen drager får se sin lille der ligge dødhan i sin sjel følte sorg og anger, så Gud fikk frelse fra syndens nødNu han ei mere på kroen sitter, men mangen gang lutet mot sin stavav anger feller han tåren bitter for enkle korset på Esters grav. Hun visste ei at hun her fikk være en misjonær som fra syndens vei,den arme dranker fikk overføre, men kjære hvem skal nå føre deg,du som i lystenes land nu tøver, se Jesus banker på hjertets dør,og skynd deg åpne for Gud deg bøye, du angre skal at du ei kom før.
Kilder Viser på vandring - Frem fra Glemselen, Per Johan Skjærstad, Stokke Forlag 2000 Sangene i våre hjerter, Elin Prøysen, Damm 2007
Kategori:Skillingsviser