200px|thumb|Schleswig domkirke Schleswig domkirke (Sankt Petri Dom, Slesvig domkirke) ligger i Schleswig i delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. Kirken ble oppført rundt år 1030, men Schleswig bispedømme ble opprettet allerede i 948. Kirken er innviet til apostelen Peter.

Oppføringen av domkirken kom til å strekke seg over flere hundre år. Kirken var i begynnelsen en romansk kirke. Under Knud Lavard ble den halvrunde apsisen oppført. I årene 1180–1200 fulgte tverrskipet. Ved ombygginger mellom 1200 og 1500 ble den romanske langhusbasilikaen til en gotisk treskipet hallkirke. Det hvelvede domkapitel i det nordlige sideskipet kom til ca. 1220–30, kirkeskipets hvelv ca. 1230–70.

Den nåværende nygotiske tårnet på 112 m ble oppført i 1894. Tårnet er Syd–Schleswigs høyeste og Schleswig-Holsteins nesthøyeste kirketårn. Opprinnelig hadde domkirken to tårn, men de styrtet sammen allerede i 1275 og ble ikke gjenoppført.

Kirkens indre Petersportalen thumb|Domkirkens indre Den romanske portalen ved kirkens sydlige tverrskip stammer fra 1180. Den består av seks søyler. Billedfeltet over døren (Tympanon) er utført i skånsk sandsten og prydet med et relieff med en tronende Kristus, som gir apostlene Peter og Paulus nøkler og skriftruller. Motivet av Lovens overrekkelse refererer til Matteusevangeliet: Og jeg vil gi deg Him­melrikets nøkler, og det du binder på jorden skal være bundet i himmelen og det du løser på jorden, det skal være løst i himmelen.

Den kongelige stifterfiguren med den totårnede kirkemodellen i hendene er blitt identifisert med Valdemar den store. Petersportalens motiv finner man igjen på en rekke av Syd–Schleswigs landsbykirker, bl.a. i Munkbrarup, Sørup og Nørre Brarup.

Bordesholmalteret og Tre Kongers Alter Domkirkens mest kjente inventar er Hans Brüggemanns Bordesholmalter som er tatt med i den danske kulturkanonen. Alteret ble utført over en 7-års periode og sto ferdig i 1521. Alteret viser 16 scener fra Jesu liv. Alteroppbygningen er 16 m høy og selve altertavlen har en høyde på 12,60 m.

I det sydlige korskipet sees det såkalte Tre Kongers Alter, som inntil 1666 sto på høyalteret. Altertavlen med jomfru Maria, Jesusbarnet og de hellige tre konger er datert til slutten av 1200-tallet.

Gravmæler thumb|left|Frederik Is kenotaf. Frederik Is sarkofag i det nordlige korskipet er et hovedverk innenfor nederlandsk renessanse i Nord-Europa. Det er utført i marmor, kalksten og alabast av den flamske kunstneren Cornelis Floris de Vriendt i årene 1551-55. Seks karyatider bærer dekkplaten, mens en kvinneskikkelse bærer kongens våpen. De tre danske løver er avbildet to ganger, samt den norske løve og den vendiske lindormen. Innerst ses de to slesvigske løvene to ganger, det holstenske neslebladet, svanen fra Stormarn og innerst skjoldet fra huset Oldenburg. Kongens kiste stod i domkirken i 22 år før kongen selv kunne legges i sarkofagen som ble satt opp på initiativ av sønnen, Christian III i 1555. Kongen ligger selv i kirkens krypt sammen med dronning Sophie av Pommern.<ref>[https://kongegrave.dk/?page_id=1596#frederik «Kong Frederik og dronning Sophie», kongegrave.dk]</ref> Kong Frederik døde i 1533 og er sammen med sin bror kong Hans og brorsønnen Christian II den eneste oldenburgske kongen som ikke er gravlagt i Roskilde domkirke.

Kong Nils ble drept i Marktstrasse i byen i 1134 og skal også være gravlagt i domkirken, men graven kjennes ikke.«Kong Niels», kongegrave.dk]</ref>

Blant de øvrige epitafier kan nevnes stukkgravmælet for biskop Frederik fra 1580 og det imponerende barokkgravmælet for den gottorpske kansleren Kielmann av Kielmannsegg fra 1673. Marmorportalen over familien Arenstorffs kapell er fra ca. 1678.

Kristofferfiguren og Den blå Madonna I domkirken står en 4,40 m høy eikeskulptur av St. Kristoffer med Jesusbarnet på skuldrene, utskåret i 1510 og regnet for ett av de fineste danske og nordtyske treskjærerarbeider. Skulpturens motiv er sagnet om St. Kristoffer som bar Jesusbarnet på sine skuldre over en stri elv. thumb|Prosesjonsgangen. I korets nordlige del henger oljemaleriet Den blå Madonna av Jürgen Ovens fra 1669. Jürgens kom fra Tønning og ble utdannet i Amsterdam hvor han antakelig var elev av Rembrandt.

Annet Svalgangen er en velbevart korsgang i domkirkens nordvestlige del. Her er det kalkmalerier fra 1320-30.

Bronsedøpefonten er fra 1480. Prekestolen er et nederlandsk arbeid, utført i 1560. Kirkens nåværende orgel fra 1963 er et Marcussen-orgel fra Åbenrå. thumb|De forfalskede kalkunene. Anakronistiske malerier I 1937 fikk konservatoren Dietrich Fey i oppdrag å restaurere domkirken; til dette historiske oppdraget tok han med seg kunstmaleren Lothar Malskat (1913–1988). En god del forfalskning inngikk i prosessen. I et intervju med Hamburger Abendblatt forklarte Malskat at han «måtte male apostlene som langskallede vikinger fordi østlige kortskaller var uønsket». Enda mer påfallende var åtte kalkuner i veggmaleriet som skildrer barnemordene i Betlehem (Matteusevangeliet, kap. 2,16-18). August Olbers som hadde restaurert veggmaleriene i slutten av 1880-årene,<ref>[https://www.bildindex.de/document/obj20410209?part=0 August Olbers' restaurasjonsarbeid i svalgangen, bildindex.de forklarte senere at det var han som først hadde malt kalkunene - ikke som noe forsøk på lureri, men fordi noe av det som opprinnelig var malt på veggen, var så utvisket det ikke lot seg skjelne. I stedet for å la feltet stå tomt, fylte han inn med rever og kalkuner som symbolsk fremstilling av kong Herodes' slette egenskaper. Kalkunene ble først bemerket i en lokal avis i 1938. Kalkuner stammer fra Amerika og kom først til Europa i 1550-årene, mens disse i veggmaleriet angivelig var malt 250 år tidligere. Nå kunne ikke et restaureringsprosjekt under Heinrich Himmlers beskyttelse offentlig trekkes i tvil;Jonathon Keats: How an art forger duped the Nazis, 18. oktober 2012, forbes.com]</ref><Ref>[https://x.com/drguidoknapp/status/1162418603368603651 Malskats anakronistiske kalkun, påmalt ett av domkirkens opprinnelige kalkmalerier, x.com og i 1940 offentliggjorde tidsskriftet Germanen-Erbe'' («germaner-arv») et foto av en av Malskats kalkuner. Her ble disse anakronismene tatt som bekreftelse på vikingenes seilaser til Amerika.Wolfgang Kaufmann: Der Meisterfälscher aus Königsberg, 26. april 2023, ''paz-de

I 1940 fikk Himmler også utgitt en bok om veggmaleriene i Schleswig domkirke,Alfred Stange: Der Schleswiger Dom, 1940 (en av kalkunene ses på billedtavle 31) ''Internet Archive skrevet av historikeren Alfred Stange (1894-1968).«Stange, Alfred», ''Deutsche Biographie

Referanser

Eksterne lenker

Domkirkens hjemmeside Foreningen Slesvig Domorgel Nicolai Jonge: Danmarksbeskrivelse, 1777 Om det slesvigske Domkapitels Amt og Amtet Hüten.

Kategori:Byggverk i Schleswig-Holstein Kategori:Tidligere katolske kirker i Danmark Kategori:Lutherske kirkebygninger i Tyskland Kategori:Tidligere katolske kirker i Tyskland