Antonio Canova (født 1. november 1757 i Possagno ved Bassano i Italia, død 13. oktober 1822 i Venezia) var en italiensk billedhugger og en av hovedrepresentantene for den italienske nyklassisismen.
Liv og virke Bakgrunn Antonio Canovas far var steinhugger. Han døde da gutten var tre år gammel, og Antonio vokste opp hos en onkel. Da han var 14 år gammel begynte Canova i lære hos den venetianske billedhuggeren Giuseppe Bernardi, som kalte seg Torretti, etter sin egen læremester.Mothes, Oscar (1860): Geschichte der Baukunst und Bildhauerei Venedigs: Kunst der neuern Zeit, bind 2, Friedrich Vogt, Leipzig Etter mesterens død i 1773 arbeidet Canova videre for Bernardis nevø, billedhuggeren Giovanni Ferrari, som også hadde vært lærling hos Torretti. Mothes, Oscar (1860): Geschichte der Baukunst und Bildhauerei Venedigs: Kunst der neuern Zeit, bind 2. Friedrich Vogt, Leipzig, s. 332, 305 Meyers Großes Konversations-Lexikon, bind 3, Leipzig 1905, Stichwort Canova
Karriere I 1775 startet Canova for seg selv i Venezia. Figurene han formga i denne tiden hadde mange likhetstrekk med figurene i Tiepolos fresker.
I 1779 besøkte Canova Roma, og året etter flyttet han dit for godt. Han fikk kontakt med en internasjonal, og først og fremst britisk, gruppe kunstnere, arkeologer og teoretikere, og begynte å utvikle en ny, streng og kompromissløs idealistisk skulpturstil. I 1787 fullførte han monumentet over pave Klemens XIV i kirken Santi Apostoli i Roma, og dette førte til at han fikk internasjonal berømmelse og dessuten tallrike bestilninger, blant annet monumentet over pave Klemens XIII (1792) i Peterskirken.
Canova overgikk suksessivt til å skulptere frittstående skulpturer med motiv hentet fra den klassiske mytologien. Hans Amor og Psyke (1793) skildrer det øyeblikket da Amor ifølge Apuleius versjon av fortellingen vekker den døende Psyke, en komplisert allegori over kjærlighet og død.
Verket er ikke heller mindre komplisert om det utelukkende betraktes som en tredimensjonal komposisjon av sammenkoblede former i kontrapunktisk harmoni. Skikkelsene, som helt har sunket hen i hverandre og ikke gir tilskueren et eneste blikk, utgjør en selvstendig enhet. Foruten at Canova i sine samtidiges øyne gav skulpturkunsten en renessanse, befridde han den fra de arkitektoniske innrammingene som de fleste skulpturer bortsett fra portrettbyster hadde vært bundet til siden 1600-tallets begynnelse. Det er også et tidens tegn at en del av hans nye skulpturer ble laget for å stilles ut på museer – de var dermed de første store kunstverk som ble laget spesielt med dette for øye. Det var første i Canovas samtid at museer ble institusjoner som skulle være tilgjengelige for allmenheten.
Som overoppsynsmann over Kirkestatens kunstskatter (fra 1802) var han i 1815 ansvarlig for tilbakeføringen av kunstverkene som var blitt stjålet av Napoleon. Han utløste skandale da den avsatte keiserens søster, Pauline Borghese, satt modell for ham naken. Skulpturen er nå på museet Galleria Nazionale d'Arte Antica i Palazzo Barberini.
Andre verker er blant annet Ebe (1816), i museet i Forlì.
Billedgalleri
Referanser
Eksterne lenker
Museet i Forlì (italiensk)
Kategori:Italienske kunstnere Kategori:Personer fra provinsen Treviso