Finn Audun Oftedal

Finn Audun Oftedal (1914–2005) var en norsk dirigent og pianist. Han studerte klaver og direksjon både i Norge og utlandet og debuterte som pianist med Filharmonisk Selskaps Orkester i 1937 og som dirigent med samme orkester i 1948.

Han gjorde en stor innsats for musikklivet i hjembyen Sandnes, som klarinettist i Sverre Sigurdson Musikkorps,Fra 1929 til 1933, ifølge boken I takt med «Sverre», s. 80 som klaverpedagog og etterhvert som dirigent både for korpset og Sandnes Orkesterforening, som han fikk startet opp igjen etter at det hadde ligget nede en tid.

Oftedal var Trondheim Symfoniorkester (TSO)s og Trondheim Kammerorkesters faste dirigent og kunstneriske leder i mer enn tretti år, fra 1950 til han sluttet i 1981, nær 67 år gammel. I denne tiden vokste TSO fra ca 57 medlemmer, hvorav høyst 15 var profesjonelle heltidsmusikere, til et profesjonelt symfoniorkester på over 60 medlemmer, hvorav 46 var heltidsmusikere i TSO. Han satte i gang flere tiltak for å introdusere unge mennesker for klassisk musikk og tok initiativ til Prinsesse Astrids musikkpris for å hjelpe unge musikere.

Han opptrådte ofte i NRK, både som pianist og som dirigent, blant annet for TSO og for kammerorkesteret.NRK har i sitt digitale arkiv 125 klipp der Oftedal deltar som dirigent. Han opptrådte også som akkompagnatør og var blant annet Arve Tellefsens faste akkompagnatør i flere år.Røsvoll, Tore. «- En tradisjonsbærer er borte». I: Adresseavisen, 07.09.2005

Oppvekst og utdanning Finn Audun Oftedal kom fra en musikalsk familie.Disse, og flere andre biografiske opplysninger der ingen annen kilde er anført, er hentet fra Oftedals upubliserte selvbiografi, eller fra andre dokumenter i hans etterlatte arkiv. Arkivet er i familiens eie Faren, Thorvald Oftedal, drev mekanisk verksted, men han var også en ivrig og dyktig hobbymusiker. Han spilte fløyte, fiolin og kornett, omtales som «musikkens far» på Sandnes Orkesterforenings nettside,Sandnes Orkesterforenings nettside regnes som grunnlegger av både orkester- og korpsmusikken på SandnesGripsrud (1995), s. 32. og komponerte musikken til Sandnes-sangen.

Finn Audun Oftedal var den nest yngste i en søskenflokk på sju.Gripsrud (1995), s. 34. De fleste søsknene spilte minst ett instrument, og moren Ragna akkompagnerte både mann og barn med enkle akkorder på piano. Bortsett fra Finn Audun var det bare hans yngre søster Ragnhild som gjorde musikken til et levebrød, som musikkpedagog.

Klaverstudier og debutkonsert thumb|Da Capo-kvintetten rundt 1930. F.v.: Kr. Rostrup, Olav Oftedal, Finn Audun Oftedal, Peder Haar, Harald Tjølsen Sin første musikkutdannelse fikk han som gutt, i form av timer i pianospill hos pianolærer Marie Thorsen på Sandnes. Mens han gikk på middelskolen fikk han undervisning i harmonilære av organisten Gunnar Arneson. Han spilte også jazz og i en periode i dansebandet «Da Capo-kvintetten», som var stiftet av hans fetter.

Etter avsluttet examen artium ved Kongsgård skole i Stavanger,Stavanger Aftenblad: "Finn Audun Oftedal 50 år", 12. september 1964 s.4. gikk veien til Oslo, der han studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo fra 1934 til 1937. Hans hovedlærer her var Nicolai Dirdal. Oftedal valgte å studere til musikklærereksamen ved musikkonservatoriet og avla eksamen etter to semestre. Han fikk stipend fra A.C. Houens legat og kunne dermed fortsette sine studier ved konservatoriet.

thumb|Program for Finn Audun Oftedals debutkonsert 18. mars 1937 I 1937 holdt Oftedal sin debutkonsert i Universitetets Aula i Oslo. Han var solist med Filharmonisk Selskaps Orkester under ledelse av dirigent Olav Kielland. Programmet omfattet musikk av W.A. Mozart, Edvard Grieg, Geirr Tveitt, Harald Sæverud og César Franck. Aviskritikkene dagen etter var jevnt over svært gode. David Monrad Johansen i Aftenposten skrev blant annet:

Morgenpostens musikkanmelder brukte ordene «Sensasjonell debut» i overskriften for sin omtale av konsertenKittilsen, Bergliot. «Sensasjonell debut med Filharmoniske igår». I: Morgenposten, 19.03.1937 og Norges Handels og Sjøfartstidende skrev

Studier i Leipzig 1937–1938 Han søkte om opptak ved Landeskonservatorium der Musik zu Leipzig i Tyskland og ønsket primært å studere direksjon, men også å utvikle seg som pianist. Høsten 1937 begynte han ved konservatoriet i Leipzig, med direksjonsstudier under dirigenten Hermann Abendroth og klaverstudier under professor Robert Teichmüller.

nazistene markerte seg tydelig, også i Leipzig. Det ble etterhvert uholdbart for Oftedal å fortsette studiene der, både på grunn av de politiske forholdene og på grunn av restriksjonene som etterhvert ble innført ved konservatoriet, for eksempel når det gjaldt hvilke komponister man kunne og burde studere. Han avbrøt studiene og reiste tilbake til Sandnes etter bare ett år.

Allsidig ung musiker thumb|Oftedal og Sverre Sigurdson Musikkorps i nye uniformer, 1. mai 1949thumb|Fra Sandnes Orkesterforenings 75-årsjubileumskonsert i 1970. Foran f.v.: Kåre Opdal, orkesterets faste dirigent, Eva Knardahl, solist, og Finn Audun Oftedal, gjestedirigent. Ved flygelet Oftedals søster Ragnhild O. Hetland I årene fremover livnærte han seg stort sett ved å gi pianoundervisning. Han overtok også som dirigent for Sverre Sigurdson Musikkorps etter sin gamle lærer Gunnar Arneson, og dirigerte korpset fra 1938 til han flyttet til Trondheim i 1950. Tidligere hadde han selv spilt klarinett i det samme korpset i flere år.

Han fikk også oppdrag som utøvende musiker, blant annet i radio. Med årene ble Oftedal mye benyttet av NRK Radio, både som solopianist og med orkester. Sin første opptreden i radioen hadde han med en Bach-konsert våren 1939.

Våren 1940 ble han invitert til å være klaversolist med Musikselskabet Harmoniens orkester i Bergen. Under denne konserten fikk han også anledning til å forsøke seg som dirigent.Han dirigerte César Francks Symfoniske variasjoner

Krigsårene Da tyskerne hadde landet på Sola under angrepet 9. april 1940, ble det sendt ut mobiliseringsordre over radio. Oftedal møtte på avtalt sted, og hans kompani ble sendt til Gloppedalen for å kjempe. Etter to ukers kamp måtte kompaniet kapitulere.Daatland (1990) Han ble satt i fangeleir på Madla sammen med resten av kompaniet. Etter tre uker med tvangsarbeid, ble krigsfangene frigitt den 16. mai.

Resten av krigsårene fortsatte Oftedal som pianolærer og dirigent. Han deltok også i huskonserter og var også klaversolist. Han spilte blant annet to konserter med Stavanger byorkester i desember 1941.

Sandnes Musikkforening hadde ligget nede siden før krigen startet. Oftedal tok initiativ til ny oppstart for orkesteret, i et samarbeid med Sverre Sigurdson Musikkorps. I februar 1944 ble Sandnes Orkesterforening etablert, og i mai 1944 holdt orkesteret sin første konsert etter reorganiseringen, under ledelse av Finn Audun Oftedal, som kom til å dirigere orkesteret i to perioder; 1944 – 1946 og 1947 – 1950.

Finn Audun Oftedal giftet seg i 1941 og tre år senere ble familien forøket med en sønn.

Etterkrigstid og dirigentdebut I etterkrigsårene var han klaverpedagog og dirigerte korpset og orkesterforeningen på Sandnes. Han hadde også oppdrag som akkompagnatør, blant annet for sangerinnen Soffi Schønning, som var flyttet til Sandnes. Han var også gjestesolist og -dirigent med profesjonelle orkestre. 29. november 1945 var han både klaversolist og dirigent i en Mozart-konsert med Musikselskabet Harmoniens orkester. Dagen etter sto det i avisen: «Konserten var en seier for Finn Audun Oftedal».Fischer, Trygve. «Harmonien». I: Dagen, 30.11.1945

I 1946 fikk Oftedal et stipend av Musikkens venner i Stavanger. Han planla et studieopphold i London, men det viste seg at bare folk fra næringslivet fikk innreisetillatelse til England. Kunstnere ble ikke innvilget visum. Oftedals venn Sigurd J. Øglænd engasjerte ham da som tekstilekspert for firmaet Jonas Øglænd, og ga ham en skriftlig «Authorization» som bekreftet dette.Autorisasjonen finnes i arkivet etter Oftedal Utstyrt med dette papiret reiste Oftedal til London, der han både hadde klavertimer med Herbert Fryer og fikk følge orkesterprøver med dirigenten Malcolm Sargent.

I juni 1947 inviterte Musikselskabet Harmoniens orkester unge dirigenter til å dirigere orkesteret under sesongens siste konsert. Oftedal var en av de fire som fikk prøve seg – og igjen var kritikkene gode.Anmeldelse av Trygve Fischer i Bergens Tidende 6. juni 1947

I 1948 var det Filharmonisk Selskaps Orkester i Oslo som inviterte unge dirigenter til prøvedirigering. Dette var en konkurranse som ble bedømt av en musikkfaglig jury. Etter konkurransen ble Oftedal invitert til å dirigere Oslo-filharmonien ved en konsert i Freiasalen i Oslo, i februar 1949. Denne konserten er omtalt som hans dirigentdebut i Cappelens musikkleksikon.Michelsen (1980)

I januar 1950 ble han igjen engasjert til å dirigere Oslo-filharmonien, denne gang ved en symfonikonsert i Universitetets aula. Avisenes anmeldelser var igjen positive.Eksempler: Halvorsen, Leif. «Filharmoni». I: Tidens tegn, 28.01.50 og Sørensen, Dag Winding. «Folkekonsert». I: Aftenposten, 28.01.50 Oftedal opplevde selv denne konserten som sitt gjennombrudd som dirigent.Oftedal (1990)

Nyskapende orkesterleder thumb|Trondheim Symfoniorkester og Finn Audun Oftedal i Frimurerlogen, Trondheim rundt 1980. Fra 1. september 1950 ble Finn Audun Oftedal ansatt som fast dirigent og kunstnerisk leder for Trondheim Symfoniorkester og Trondheim Kammerorkester.

Det var bolignød i Trondheim og Oftedal bodde alene i byen frem til mars 1951, mens hans kone og sønn måtte bli igjen på Sandnes til TSOs styre fant en leilighet til familien. Boligproblemene førte nesten til at TSO mistet sin nye dirigent allerede etter snaue to år. De vurderte retur til Sandnes, da vennen, dikteren Hans Kristiansen, lot dem bo hos seg til nytt husvære ble funnet.

Allerede 28. september 1950 dirigerte Oftedal sin første konsert med symfoniorkesteret i Frimurerlogen i Trondheim. Igjen var publikum og kritikere begeistret. Verdens Gang skrev at han fikk en hjertelig mottagelse og siterte trondheimsavisene. Nidaros skrev blant annet: «Hans direksjon var sunn, og hans intensjoner var alltid musikalsk underbygd». Adresseavisen skrev: «Han er saklig og grei, har en fast naturlig holdning og virket klok i sin ledelse av kveldens komposisjoner» og Dagsavisas kritiker skrev: «Byens symfoniorkester har fått en lovende musikalsk kraft som dirigent. Hans musikalske oppfatning er sunn og ærbødig overfor verkenes iboende verdier».«Dirigentsukssess for Finn Audun Oftedal ved hans åpningskonsert i Trondheim». I: Verdens Gang, 03.10.1950, s. 7

Oftedal brakte en markert forandring i TSOs repertoar. Moderne verker kom nå for alvor inn i orkesterets program. Nåvik (1984) I et intervju med Adresseavisen i september 1950 uttalte den påtroppende dirigenten dette, om tanken bak repertoarutviklingen: «En kapellmester må holde sinn og sanser åpne for alle retninger og alle stilarter, nye og eldre. Min personlige linje er at vi i programmene må prøve å få inn en del nyere stoff, men slik at publikum ikke mister kontakten med klassikerne».Aran. «Dirigentens dilemma». I: Adresseavisen, 25.09.1950

Som leder for Trondheim kammerorkester, som var stiftet tre år før han kom til Trondheim, dirigerte Oftedal i en årrekke en direktesendt konsert hver fjortende dag i NRK Radio.Oftedal og Ranum (1984) Kammerorkesteret utgjorde den profesjonelle kjernen i TSO. I 1950 hadde kammerorkesteret 15 stillinger, men det var vanskelig å få fylt disse på grunn av mangel på profesjonelle musikere i byen. Vi ser av oversikten over orkestermedlemmer at det sjelden var mer enn 12 – 13 medlemmer i kammerorkesteret de første årene.