Vestnorsk fjordlandskap ble innskrevet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder den 14. juli 2005. Verdensarvområdet består av to delområder, Nærøyfjordområdet og Geirangerfjordområdet (inkludert Tafjorden) i fylkene Vestland og Møre og Romsdal. Til sammen utgjør områdene 1227 km², hvor 107 km² er sjøareal. Vestnorsk fjordlandskap ble listeført under kriterium VII og VIII, med følgende, fremragende universelle verdi:Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Forvaltningsplan for vestnorsk fjordlandskap, delområde Nærøyfjorden , Rapport nr 1, 2008

De to delområdene er underlagt ulike vern av norske myndigheter uavhengig UNESCO, men de nasjonale kravene til landskapsvernområde dekker kravene som verdensarvkommisjonen setter for langsiktig sikring av ressursene som er grunnlag for verdensarvstatus.

Fjordene i Norge ble av National Geographics ekspertpanel to ganger (2004 og 2009) kåret verdens beste reisemål - bærkraftig og autentisk var blant kriteriene.Verdens beste reisemål NRK Hordaland publisert 22.10.2009, lest 1. mars 2014.National Geographic Traveler 2009, lest 1.3.2014.

Bakgrunn Miljøverndepartementet sendte en tentativ liste over aktuelle verdensarvområder i Norge til UNESCO i 2002, dette var tidligere utredete for Nordisk ministerråd. «Vestnorsk fjordlandskap» var et fire naturarvområder Norge ville nominere de neste 10 årene, og er det første norsk naturarvområdet på UNESCOs liste. Kommunestyrene i Stranda, Norddal og Aurland hadde i 2001 inngått samarbeid om verdensarvstatus. Direktoratet for naturforvaltning utarbeidet i 2003 et samlet dokument for de to delområdene, søknad sendt UNESCO i 2004. Vedtak i UNESCO 14. juli 2005 om å føre Vestnorsk kulturlandskap på verdensarvlisten.

Forutsetning for innskriving på verdensarvlista er nasjonale verneregime for det meste av området. Verdensarvstatusen fører ikke til ytterligere vern eller andre spesielle restriksjoner i området. Krav til verdensarvstatus er at området skal representere et stort skritt i jordens historie, eller være et fremstående eksempel på en pågåande økologisk prosess, eller vere et av de viktigste habitatene for biologisk mangfold, eller representere mesterverk i menneskelig skaperkraft. Et verdensarvområde skal være avgrenset slik at alle nøkkelelement finnes innenfor området og det skal være organisert slik at verdiene blir tatt vare på for ettertiden. Området skal også tilføre verdensarvlisten noe nytt og være det beste eksempelet i verden.

Nærøyfjordområdet mini|Utsikt fra Stalheim ned Nærøydalen med fjelltoppen Jordalsnuten til venstre. thumb|Nærøyfjorden Delområdet Nærøyfjorden omfatter arealer særlig omkring Nærøyfjorden og deler av Aurlandsfjorden i Aurland kommune samt områder i Voss, Vik og Lærdal kommuner. Rundt 96% av delområdet er av norske myndigheter vernet som naturreservat eller landskapsvernområde:

Nærøyfjorden landskapsvernområde 576 km² (Voss, Aurland og Vik kommuner) Grånosmyrane naturreservat 3,4 km² (Aurland og Voss) Bleia-Storebotnen landskapsvernområde 66 km² (Lærdal og Aurland) Nordheimsdalen naturreservat 13 km² (Lærdal og Aurland) Bleia naturreservat 21,8 km6 (Lærdal)

I tillegg til dette omfatter delområdet landbruks- og bebygd areal i Nærøydalen, Bakka, Dyrdal, Breisnes og Undredal. Verdensarvområdet omfatter også sjøarealet i indre del av Aurlandsfjorden, samt ytre, vestre del av Aurlandsfjorden fra Famn til Simlenes. I områder som ikke er vernet etter naturvernloven reguleres bygging og annen aktivitet etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Nærøyfjorden verneområdestyre har forvaltningsansvaret for verneområde. Stiftelsen Nærøyfjorden verdsarvpark arbeider med lokalsamfunns- og næringsutvikling.Kart Nærøyfjorden verneområde, lastet ned 6. oktober 2015.

Geirangerfjordområdet Delområdet omfatter Geirangerfjorden og Sunnylvsfjorden i Stranda kommune og seterdalen Herdal i Fjord kommune, samt fjellområdene rundt. Samlet areal er 518 km² (forvaltningsplanen oppgir 597 km²), hvorav omkring to tredeler i Stranda kommune og resten i Fjord kommune. Delområdet omfatter områder som er vernet av norske myndigheter etter naturvernloven: Geiranger-Herdalen landskapsvernområde (498 km²) i Stranda og Fjord kommuner. Kallskaret naturreservat (900 dekar) i Fjord kommune Hyskjet naturreservat (525 dekar) i Stranda

I tillegg til disse vernede arealene omfatter delområdet også Tafjorden og de bebygde områdene i Geiranger. Den innerste delen av Tafjorden og Geirangerbygda (som ikke har nasjonalt vern etter naturvernlova) ble inkludert for å få en sammenhengde yttergrense rundt delområdet og på grunn av de geologiske og landskapsmessige verdiene. I områdene som ikke er vernet etter naturvernlova reguleres bygging og annen aktivitet etter kommunale planer. Forvaltningsplan Fylkesmannen/Fylkeskommunen, Møre og Romsdal, 2008, PDF lastet ned 1. mars 2014.

Bilder

Vestnorsk fjordlandskap i kunsten

Referanser

Eksterne lenker UNESCOs verdensarvsenter – Vestnorsk fjordlandskap Riksantikvaren – Vestnorsk fjordlandskap Miljøstatus i Norge: Vestnorsk fjordlandskap Verdensarvsstedet Vestnorsk fjordlandskap hos www.kulturminnesok.no

Kategori:Verneområder i Møre og Romsdal Kategori:Landformer i Møre og Romsdal Kategori:Verneområder i Vestland Kategori:Landformer i Vestland Kategori:Verdensarven i Norge