Triosonater for orgel er seks orgelverk hvor begge manualene og pedalen hver er rent enstemmig og uavhengig av hverandre, altså triosonater. Bach brukte ingen fellestittel for de seks, men de enkelte sonatene bærer påskriften Sonata à 2 Clav. e Pedal di J. S. Bach.Wolfgang Schmieder: Thematisch-systematisches Verzeichnis der Werke Johann Sebastian Bachs, Wiesbaden 1969.
Opprinnelse Triosonatene ble til i perioden 1727 til 1732; ifølge Bach-biografen Johann Nikolaus Forkel skrev Bach dem som undervisningsmateriale til sin eldste sønn Wilhelm Friedemann Bach. Da en av satsene i den fjerde sonaten også finnes som en uavhengig trio, antas det at flere verk kan være omarbeidelser av kammermusikalske verk. Siden ingen av de andre satsene har kjente kilder som kan vurderes, kan denne tesen verken bekreftes eller tilbakevises.
Stil Ingen av satsene har en tydelig danseorientert karakter og er kontrapunktisk bygd opp med hyppige fuger, så selv om alle sonatene består av tre satser følger alle seks sonata da chiesa-tradisjonen. Ikke bare dette trekket, men også mange stilistiske detaljer, viser tydelig innflytelse fra den italienske konsertformen, eksempelvis den utpregede ritornellen i Sonate nr 6; et verk som er likt i stil og struktur er Gambensonate i g-moll (BWV 1029).
De enkelte sonatene Sonate 1 i Ess-dur, BWV 525 Satser ¢ Ess-dur Adagio 12/8 c-moll Allegro 3/4 Ess-dur
Nyere forskning mener å kunne påvise at det ligger en original trio i F-dur til grunn, sannsynligvis for blokkfløyte, obo og continuoKlaus Hofmann: Ein verschollenes Kammermusikwerk Johann Sebastian Bachs, i: Bach-Jahrbuch 2000.
Sonate 2 i c-moll, BWV 526 Satser Vivace ¢ c-moll Largo 3/4 Ess-dur Allegro ¢ c-moll
Wolfgang Amadeus Mozart barbeidet den andre og tredje satsen til en stryketrio.
Sonate i 3 d-moll, BWV 527 Satser Andante 2/4 d-moll Adagio e dolce 6/8 F-dur Vivace 3/8 d-moll
Bach brukte senere den langsomme satsen som midtsats i Konsert for tre cembali i a-moll (BWV 1044) og føyde til en fjerde stemme. Uavhengig av det bearbeidet Wolfgang Amadeus Mozart senere den samme satsen til stryketrio
Sonate 4 i e-moll, BWV 528 Satser Adagio c – Vivace 3/4 e-moll Andante c h-moll Un poco Allegro 3/8 e-moll Den første satsen med den langsomme innledningen og fugen brukte Bach i kirkekantaten Die Himmel erzählen die Ehre Gottes (BWV 76) – som en trio for Oboe d'amore, viola da gamba og continuo. Man går i dag overveiende ut fra at hele verket har opphav i en instrumentasonate med denne besetningen – i så fall ville dette være en av de få rekonstruerbare kammermusikkverk fra Bachs tid i Weimar.Peter Dirksen, Ein verschollenes Weimarer Kammermusikwerk Johann Sebastian Bachs? Zur Vorgeschichte der Sonate e-Moll für Orgel (BWV 528), Bach-Jahrbuch 2003.
Sonate 5 C-dur, BWV 529 Satser Allegro 3/4 C-dur Largo 6/8 a-moll Allegro 2/4 C-dur
Sonate 6 G-dur, BWV 530 Satser Vivace 2/4 G-dur Lento 6/8 e-moll Allegro ¢ G-dur
Referanser Wolff: «Music Director at the University»
Litteratur
Eksterne lenker
Kategori:Komposisjoner av Johann Sebastian Bach Kategori:Orgelmusikk