thumb Det prøyssiske vitenskapsakademiet ble stiftet av kurfyrst Fredrik III av Brandenburg i 1700 og besto til 1945. Opprinnelig var navnet Kurfürstlich-Brandenburgische Societät der Wissenschaften («Det kurfyrstelige vitenskapsselskapet i Brandenburg»), men i 1701 ble det endret til Königlich-Preußische Akademie der Wissenschaften etter at Fredrik var blitt kronet til kong Fredrik I av Preussen.

Gottfried Wilhelm Leibniz var den første presidenten. Sammen med Daniel Ernst Jablonski planla og utviklet Leibniz selskapet de første årene.Leonhard Stroux: Die Gründung der Brandenburgischen Sozietät der Wissenschaften durch Gottfried Wilhelm Leibniz und Daniel Ernst Jablonski. I Joachim Baalcke, Werner Korthaase (red.): Daniel Ernst Jablonski. Religion, Wissenschaft und Politik um 1700. Harrassowitz Verlag, Berlin 2008, ISBN 978-3-447-05793-6. s. 409–434.

Selskapet hadde en blomstringstid i Fredrik den stores regjeringstid, med framstående medlemmer som Euler, d'Alembert, Maupertuis, Lagrange, Voltaire, Montesquieu, Diderot, Lessing, Wieland og Kant. I denne perioden hadde akademiet egne forskningsinstitusjoner: et observatorium, en botanisk hage og et laboratorium, men disse ble i 1812 overtatt av det nystiftede universitetet i Berlin. Som erstatning ble det opprettet egne kommisjoner for de forskjellige vitenskapsgreinene.

Etter 2. verdenskrig omdannet den sovjetiske militæradministrasjonen vitenskapsakademiet til «Det tyske vitenskapsakademiet» i Berlin, omdøpt til Vitenskapsakademiet i DDR i 1972. På grunn av en belastende historie ble akademiet oppløst etter Tysklands gjenforening. Deler av virksomheten ble innlemmet i andre institusjoner eller overtatt av Vitenskapsakademiet i Berlin-Brandenburg, som ble etablert gjennom en traktat mellom delstatene Berlin og Brandenburg i 1992.

60 tidligere medlemmer av DDR-akademiet stiftet i 1993 Leibniz-selskapet, en privat forening uten noen offisiell status.

Noen medlemmer Leonhard Euler, 1741 Johann Heinrich Lambert, 1764 Charles Montesquieu, 1746 Pierre Louis Maupertuis, 1746 Julien Offray de La Mettrie, 1748 Johann Georg Sulzer, 1750 Denis Diderot, 1751 Jérôme Lalande, 1751 Jean-Baptiste de Boyer, 1744 Immanuel Kant, 1786 Friedrich August Wolf, 1799 Friedrich Schleiermacher, 1810 August Boeckh, 1814 Johann Centurius von Hoffmannsegg, 1815 Carl Ritter, 1822 Christian Gottfried Ehrenberg, 1827 Karl Lachmann, 1830 Michael Faraday, 1842 Emil du Bois-Reymond, 1851 Heinrich Ernst Beyrich, 1853 Theodor Mommsen, 1853 Hermann von Helmholtz, 1857 Eduard Zeller, 1864 Rudolf Virchow, 1873 Franz Kielhorn, 1880 Adolf Harnack, 1890 Ulrich von Wilamowitz-Moellendorff, 1891 Ferdinand Georg Frobenius, 1893 Louis Duchesne, 1893 Max Planck, 1894 Henri Weil, 1896 Melchior Treub, 1900 Albert Einstein, 1914 Karl Holl, 1915 Ernst Heymann, 1918 Kurt Sethe, 1920 Otto Hahn, 1924 Max Bodenstein, 1925 Karl Ludwig Hampe, 1925 Hermann Grapow, 1938 Hans Karl August Simon von Euler-Chelpin, 1942

Referanser

Kilder Katrin Kohl: Die Berliner Akademie als Medium des Kulturtransfers im Kontext der europäischen Aufklärung. I Friedrich der Große: Politik und Kulturtransfer im europäischen Kontext. Beiträge des vierten Colloquiums in der Reihe „Friedrich300“ 24./25. september 2010, redigert av Michael Kaiser og Jürgen Luh.

Litteratur Adolf Harnack: Geschichte der Königlich Preussischen Akademie der Wissenschaften zu Berlin, im Auftrage der Akademie bearbeitet, Berlin 1900. Vier Teilbände: Alfred Meusel, Gerhard Thiele (Mitarb.): Von der Kurfürstlich-Brandenburgischen Societät zur Deutschen Akademie der Wissenschaften, In: Johannes Irmscher (Red.), Werner Radig (Red.): Deutsche Akademie der Wissenschaften zu Berlin 1946–1956. Herausgegeben von der Deutschen Akademie der Wissenschaften zu Berlin. Akademie-Verlag, Berlin 1956, S. 1–17. Werner Hartkopf: Die Berliner Akademie der Wissenschaften. Ihre Mitglieder und Preisträger 1700–1990. Akademie Verlag, Berlin 1992. ISBN 3-05-002153-5. (Online bei Google Books) Rolf Winau: Preußische Akademie der Wissenschaften. In: Christoph J. Scriba (Hrsg.): Die Elite der Nation im Dritten Reich. Das Verhältnis von Akademien und ihrem wissenschaftlichen Umfeld zum Nationalsozialismus (Acta historica Leopoldina, 22). Halle/Saale 1995, S. 75–88. Wolfram Fischer (Hrsg.): Die Preußische Akademie der Wissenschaften zu Berlin 1914-1945. Akademie-Verlag, Berlin 2000. ISBN 3-05-003327-4. Katrin Joos: Gelehrsamkeit und Machtanspruch um 1700. Die Gründung der Berliner Akademie der Wissenschaften im Spannungsfeld dynastischer, städtischer und wissenschaftlicher Interessen. Böhlau, Köln u.a. 2012. ISBN 978-3-412-20714-4.

Kategori:Tyske organisasjoner Kategori:Vitenskapsakademier Kategori:Etableringer i 1700 Kategori:Opphør i 1945 Kategori:Vitenskap i 1700 Kategori:Vitenskap i 1945 Kategori:1700 i Europa Kategori:1945 i Tyskland