LibreOffice er en gratis kontorprogrampakke med åpen kildekode utviklet av The Document Foundation, en sammenslutning av ulike programvareaktører og uavhengige programvareutviklere. Organisasjonens mål er å skape en opphavsrettsfri og leverandøruavhengig kontorpakke basert på åpne dokumentformater (ODF). LibreOffice inneholder alle vanlige kontorpakkeprogrammer som programvare til tekstbehandling, regneark, presentasjoner, databaser, grafikk og matematiske formler, og er kompatibel med andre kjente pakker som Microsoft Office og Apache OpenOffice. LibreOffice ble lansert i 2011 og hadde en estimert brukerbase på nærmere 20 millioner innen september samme år.
Etymologi Navnet LibreOffice er et hybridord bestående av ordet «libre», som på ulike romanske språk betyr frihet og som er ment å etablere en referanse til fri programvare, og det engelske ordet «office» (kontor) som beskriver programvarens funksjonsområde.
Historie LibreOffices røtter kan spores tilbake til kontorprogrampakken StarOffice som ble utviklet av det tyske programvarefirmaet StarDivision i 1986.OpenOffice.org History and Milestones (Apache) Star Division ble kjøpt opp av amerikanske Sun Microsystems i 1999. I 2000 bestemte Sun seg for å frigjøre kildekoden til StarOffice i håp om at en med hjelp fra det åpne programvareutviklingsmiljøet kunne skape en reell konkurrent til Microsoft Office som på den tiden i praksis hadde monopol på kontorprogramvare. Dermed etablerte man den veldedige organisasjonen OpenOffice.org (OOo) og inviterte andre IT-firmaer til å være samarbeidspartnere.
I 2001 hadde allerede programvarepakken blitt lastet ned over en million ganger, før den var ferdigstilt. Dermed var suksessen sikret. Første ferdige versjon ble lansert i 2002. Programvarepakken ble raskt også inkludert som standard i de fleste større distribusjoner av GNU/Linux-baserte operativsystemer.
Utover midten på 2000-tallet ble imidlertid stadig flere av programvarepartnerne, blant annet Ximian (senere kjøpt opp av Novell), SUSE, Debian GNU/Linux og Ubuntu stadig mer misfornøyde med treghet i OOo-systemet når det gjaldt å implementere rettelser og forbedringer foreslått av dem selv. Sun ble anklaget for å være tilbakeholdne med å implementere endringer de ikke sto bak selv, for å gjøre det lettere for seg selv å selge kommersielle produkter basert på kildekoden om ønskelig.Reviewed July 7, 2008, Der Standard interview with Michael Meeks
Dette ga opphav til prosjektet Go-Open Office (Go-oo) der ulike firmaer og organisasjoner samarbeidet om å utgi rettelser til Ooo så snart en ny versjon av OOo kom. Dette utviklet seg etter hvert til at en tok kildekoden til OOo og gjorde betydelige endringer i den før en redistribuerte hele pakken på nytt - i praksis en egen, OOo-basert kontorprogrampakke. Denne versjonen ble levert med de fleste større GNU/Linux-distribusjonene, uten at brukerne selv var klar over forskjellen - siden den fortsatt ble distribuert under samme navn.
I 2010 ble imidlertid Sun kjøpt opp av Oracle. Dette førte til at man blant de uavhengige utviklerne i OOo begynte å bekymre seg for at Oracle enten ville legge ned OOo-prosjektet eller stramme inn på lisensbetingelsene, noe de allerede hadde gjort med et annet åpent prosjekt som stammet fra Sun, OpenSolaris. En forsøkte dermed å komme Oracle i forkjøpet ved å etablere en ny organisasjon, The Document Foundation (TDF) for å utvikle en ny kontorprogrampakke basert på OOo, og så inviterte man Oracle som samarbeidspartner.
Oracle nektet imidlertid deltakelse i prosjektet, og sparket alle medlemmer fra styret i OOo som også satt i TDF under anklage om interessekonflikt. Dermed gikk de fleste av utviklerne i OOo over til TDF og tok med seg mange av programvarepartnerne. Siden flere av disse allerede utviklet sin egen variant av OOo gjennom Go-oo falt det naturlig å slå sammen de to prosjektene og LibreOffice ble lansert i 2011. Det falt dermed også naturlig for de fleste, større GNU/Linux-distributørene, som allerede distribuerte Go-oo, å fortsette med LibreOffice - deriblant Linux Mint, Ubuntu, og Fedora.
I løpet av det første året etter at første uferdige versjon ble tilgjengelig i september 2010, og et halvår etter lanseringen i januar 2011 ble LibreOffice lastet ned 7.5 millioner ganger og hadde en anslått brukerbase på 15-20 millioner personer. I juni 2011 kunngjorde Google, SUSE, Red Hat, Free Software Foundation, Software in the Public Interest og Freies Software Deutschland at de ville stille seg bak prosjektet og bidra med en utvikler til staben i TDF hver.
Inkluderte programmer LibreOffice inneholder de samme delene som OpenOffice.org og tilsvarende programmer til Microsoft Office:
Komponent Beskrivelse Writer Et Program for tekstbehandling med lignende funksjoner som Microsoft Word, Google Docs eller Google Docs.LibreOffice Writer Calc Et program for å behandle regneark, tilsvarer Microsoft Excel, Google Sheets eller Lotus 1-2-3. Det inkluderer noen unike funksjoner, som et system for å automatisk definere en serie med diagram, basert på informasjon brukeren har tilgjengelig.LibreOffice Calc LibreOffice Calc har fortsatt funksjonen «Solver», men denne er noe annerledes enn den som finnes i OpenOffice.org. Impress Et program for å skape bildepresentasjoner som ligner Microsoft Powerpoint. Presentasjoner kan eksporteres som SWF-filer, noe som gjør at man kan vise dem på datamaskiner der Adobe Flash er installert.LibreOffice Impress LibreOffice Impress inkluderer også overgangseffekter i 3D. Base Et program for å opprette og behandle databaser, som tilsvarer Microsoft Access. I tillegg lar LibreOffice Base brukeren forberede skjemaer og rapporter som gir enkel tilgang til dataen for sluttbrukere. Det kan brukes som et grensesnitt mot forskjellige databaser, som inkluderer Access-databaser (JET), ODBC-datakilder, og MySQL eller PostgreSQL.LibreOffice Base Draw Et program for å skape vektorgrafikk og et verktøy som ligner Microsoft Visio. Det er kompatibelt med tidligere versjoner av CorelDRAW. Det inneholder en rekke stiler for å kunne opprette tegninger og flytkart. Det inneholder også funksjoner for som ligner funksjonene til Scribus og Microsoft Publisher.LibreOffice Draw Math Et program for å opprette og redigere matematiske formler. Programmet bruker en variant av XML for å lage formler, i forhold til spesifikasjonene til OpenDocument-formatet. Disse formlene kan inkluderes i andre dokumenter, som de som lages med Writer eller Calc, ved å sette dem inn i det aktuelle dokumentet.LibreOffice Math
LibreOffice kan også importere og behandle PDF-filer.
Versjonshistorikk
Nye hovedversjoner av LibreOffice lanseres typisk to ganger i året, en i månedskiftet januar-februar og en i august. Fra og med versjon 24.2 starter LibreOffice å bruke et kalenderbasert versjonsnummer (YY-M) istedenfor å være basert på tall (mellom versjon 3.3.0-7.6.7) som ble arvet fra OpenOffice.
VersjonLansertStøttet inntilNye egenskaper 25. januar 201117. september 2011 23. februar 2011 22. mars 2011 16. juni 2011 18. august 2011 23. november 2011 Avlyst 3. juni 201119. april 2012 1. juli 2011 1. august 2011 31. august 2011 9. november 2011 16. januar 2012 22. mars 2012 14. februar 20128. november 2012 15. mars 2012 5. april 2012 2. mai 2012 30. mai 2012 11. juli 2012 15. august 2012 18. oktober 2012 8. august 201215. august 2013 29. august 2012 4. oktober 2012 1. november 2012 5. desember 2012 20. januar 2013 11. april 2013 28. juli 2013 7. februar 201321. november 2013 7. mars 2013 4. april 2013 9. mai 2013 19. juni 2013 22. august 2013 24. oktober 2013 25. juli 201328. mai 2014 29. august 2013 30. september 2013 1. november 2013 18. desember 2013 11. april 2014 29. april 2014 30. januar 20146. januar 2015 20. februar 2014 13. mars 2014 10. april 2014 8. mai 2014 20. juni 2014 5. august 2014 30. oktober 2014 12. desember 2014 30. juli 201427. mai 2015 28. august 2014 25. september 2014 30. oktober 2014 14. november 2014 18. desember 2014 20. februar 2015 25. april 2015 29. januar 201531. desember 2015 26. februar 2015 2. april 2015 7. mai 2015 30. juni 2015 20. juli 2015 3. november 2015 10. desember 2015 5. august 201529. mai 2016 27. august 2015 23. september 2015 3. november 2015 17. desember 2015 16. februar 2015 5. mai 2016 10. februar 201627. november 2016 10. mars 2016 7. april 2016 12. mai 2016 23. juni 2016 3. august 2016 27. oktober 2016 3. august 20164. juni 2017 8. september 2016 29. september 2016 3. november 2016 22. desember 2016 26. januar 2017 9. mars 2017 4. mai 2017 1. februar 201726. november 2017 16. mars 2017 6. april 2017 11. mai 2017 22. juni 2017 3. august 2017 31. august 2017 2. november 2017 24. juli 201711. juni 2018 31. august 2017 5. oktober 2017 9. november 2017 19. desember 2017 9. februar 2018 22. mars 2018 17. mai 2018 31. januar 201826. november 2018 9. februar 2018 1. mars 2018 5. april 2018 9. mai 2018 25. juni 2018 2. august 2018 5. november 2018 9. september 201829. mai 2019 13. september 2018 27. september 2018 5. november 2018 18. desember 2018 7. februar 2019 5. mai 2019 7. februar 201930. november 2019 3. mars 2019 24. mars 2019 18. april 2019 22. mai 2019 4. juli 2019 14. august 2019 5. september 2019 8. august 201929. mai 2020 5. september 2019 26. september 2019 31. oktober 2019 15. desember 2019 16. februar 2020 3. mai 2020 27. januar 202030. november 2020 24. februar 2020 19. mars 2020 16. april 2020 21. mai 2020 2. juli 2020 10. august 2020 12. oktober 2020 9. august 202031. mai 2021 3. september 2020 8. oktober 2020 29. oktober 2020 17. desember 2020 12. mars 2021 13. mai 2021 3. februar 202130. november 2021 4. mars 2021 1. april 2021 6. mai 2021 19. august 2021 3. februar 2022 18. august 2022 2. februar 2023 21. august 2023 31. januar 2024 22. august 2024 6. februar 2025 20. august 2025 4. februar 2026Import og eksport av Markdown
Se også Fri programvare
Referanser
Eksterne lenker