Asperger syndrom, eller Aspergers syndrom, er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (autismespekterforstyrrelse) i diagnosesystemet ICD-10. Syndromet karakteriseres i likhet med autisme av problemer med sosialt samspill, kombinert med et begrenset, stereotypt og repetitivt mønster av atferd, interesser og aktiviteter, men skiller seg fra autisme først og fremst ved normal intelligens og språklig utvikling.F84.5 Asperger syndrom - ICD-10 Selv om det ikke er nødvendig for å stille diagnosen, er fysisk klossethet og atypisk språkbruk også vanlig hos personer med diagnosen.
Diagnosen er omstridt. I hvor stor grad Asperger syndrom er forskjellig fra høytfungerende autisme (HFA, autisme uten psykisk utviklingshemming) er omdiskutert; delvis av den grunn er ikke prevalensen sikkert fastslått. Det har blitt foreslått å fjerne diagnosen og i stedet benytte den generelle diagnosen autismespekterforstyrrelse, der en heller skiller mellom ulike grader av lidelsen. I den femte utgaven av det amerikanske diagnosesystemet Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5) fra mai 2013, ble diagnosen fjernet til fordel for autismespekterforstyrrelser på en alvorlighetsskala.[http://www.dsm5.org/ProposedRevisions/Pages/proposedrevision.aspx?rid=97# 299.80 Endringen var kontroversiell og det har vært argumentert for at det i stedet er de diagnostiske kriteriene for syndromet som bør endres. Asperger syndrom er foreløpig fortsatt med i Verdens helseorganisasjons International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (ICD-10) fra 1994.
Asperger syndrom er oppkalt etter den østerrikske barnelegen Hans Asperger, som i 1944 beskrev barn i sin praksis som manglet nonverbale kommunikasjonsevner, hadde svekket empati overfor sine jevnaldrende og var fysisk klossete. 50 år senere ble tilstanden formulert i en diagnose. En rekke spørsmål knyttet til ulike aspekter av lidelsen er fremdeles ubesvarte.
De eksakte årsakene til tilstanden er ukjente, men forskning tyder på et genetisk utgangspunkt. Billeddiagnostiske fremstillinger av hjernen har ikke vist en tydelig, felles patologi hos mennesker med Asperger syndrom. Ingen bestemt behandling er anbefalt fremfor andre. Effekten av de tiltakene som er i bruk er bare i begrenset grad støttet av forskningsresultater. Tiltakene har ikke som hensikt å helbrede, men skal dempe symptomene og øke funksjonsnivået. En bærebjelke i behandlingen er atferdsterapi med fokus på spesifikke vansker som dårlige kommunikasjonsferdigheter, tvangspregede rutiner, og fysisk klossethet. NIH Publication No. 05-5624.
De fleste opplever at tilstanden blir bedre med årene, men kommunikasjonsvansker, redusert sosial tilpasningsevne og utfordringer knyttet til å leve et selvstendig liv vedvarer ofte i voksen alder. Det har blitt hevdet at tilstanden er en form for annerledeshet, mer enn en funksjonshemming som må behandles eller kureres.
Klassifisering I Verdens helseorganisasjons International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems er Aspergers syndrom diagnostisk klassifisert sammen med autisme, atypisk autisme, Retts syndrom, annen disintegrativ forstyrrelse i barndommen og forstyrrelse med overaktivitet forbundet med psykisk utviklingshemming og bevegelsesstereotypier klassifisert som gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Begrepet «gjennomgripende utviklingsforstyrrelser» er i fagmiljøene etterhvert blitt erstattet med «autismespekterforstyrrelser» (ASF)Retningslinjer for diagnostisering av autismespekterforstyrrelser, utgitt av Oslo universitetssykehus, 2009 Syndromet kjennetegnes av forstyrret sosial samhandling og kommunikasjon, som preger og begrenser den enkeltes funksjonsnivå, og der interesser og atferd følger et repetitivt, snevert mønster. Som andre psykiske utviklingsforstyrrelser begynner autismespekterforstyrrelser i spedbarnsalderen eller barndommen og følger en jevn utvikling. Perioder med tilfriskning eller tilbakefall forekommer ikke. Svekkelser i ulike funksjoner kommer til syne etter hvert som ulike systemer i hjernen modnes. Av de fire andre autismespektrum-lidelsene er det autisme som overlapper mest med Aspergers syndrom hva gjelder sannsynlige årsaker. Autismediagnosen krever imidlertid at kommunikasjonen er svekket og den kognitive utviklingen forsinket. Retts syndrom og annen disintegrativ forstyrrelse i barndommen deler flere kjennetegn med autisme, men kan ha andre årsaker. Diagnosen uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse kan stilles når kriteriene for en mer spesifikk lidelse ikke er oppfylt.
I hvilken grad symptomene ved Aspergers syndrom og høytfungerende autisme (autisme uten psykisk utviklingshemning) overlapper, er uklart. Klassifiseringen bunner delvis i hvordan autisme ble oppdaget,Sanders JL (2009). "Qualitative or quantitative differences between Asperger's Disorder and autism? historical considerations". J Autism Dev Disord. 39 (11): 1560–7. doi:10.1007/s10803-009-0798-0. PMID 19548078. og reflekterer muligens ikke spekterets sanne natur.Szatmari P (2000). "The classification of autism, Asperger's syndrome, and pervasive developmental disorder". Can J Psychiatry. 45 (8): 731–38. PMID 11086556. Metodologiske problemer har gjort Asperger-diagnosen omstridt fra starten av.Schopler E (1998). "Premature popularization of Asperger syndrome". In Schopler E, Mesibov GB, Kunce LJ. [https://books.google.no/books?id=jz_xbeWgG9AC&printsec=frontcover&dq=Asperger+syndrome+or+high-functioning+autism&redir_esc=y&hl=no#v=onepage&q=Asperger%20syndrome%20or%20high-functioning%20autism%3F&f=false Asperger syndrome or high-functioning autism?. New York: Plenum press. pp. 388–90. ISBN 0-306-45746-6. I den femte utgaven av det amerikanske diagnosesystemet DSM (DSM-5), som ble publisert i mai 2013,ble Aspergers syndrom fjernet som en egen diagnose, og lagt under autismespekterforstyrrelser, der alvorligheten av tilstanden graderes på en skala. Samtidig ble terskelen for å få diagnosen økt, noe som førte til at 75 % av personer som ble diagnosisert med Asperger syndrom ikke ville oppfylle kriteriene for autismespekterforstyrrelse.http://www.jaacap.com/article/S0890-8567%2812%2900042-1/abstract Endringen var kontroversiell og det har vært argumentert for at det i stedet er de diagnostiske kriteriene for syndromet som bør endres.
Kjennetegn En gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som Aspergers syndrom er preget av et mønster av symptomer og ikke ett, enkelt symptom. Tilstanden kjennetegnes av begrensede sosiale evner og av stereotype og snevre atferdsmønstre, aktiviteter og interesser. Verken den kognitive utviklingen eller språkutviklingen er betydelig forsinket. Intens interesse for ett bestemt tema, detaljfokus, og fysisk klossethet er typisk for tilstanden, men ikke nødvendig for å fylle kriteriene for diagnosen.
Sosial interaksjon Manglende evne til å vise empati overfor andre er muligvis det mest dysfunksjonelle aspektet ved Aspergers syndrom. Personer med Aspergers syndrom har problemer med grunnleggende elementer i sosial interaksjon. Den sosiale svekkelsen kan vise seg i en manglende evne til å utvikle vennskap og i liten interesse for å delta i aktiviteter sammen med andre. De mangelfulle sosiale evnene kan også vise seg i en manglende evne til å kunne "gi og ta" sosialt eller emosjonelt, og i svekket nonverbal atferd inkludert redusert blikk-kontakt, ansiktsmimikk, kroppsholdning og bevegelser.
Til forskjell fra autisme, vil mennesker med Aspergers syndrom vanligvis ikke isolere seg fra andre. De søker gjerne kontakt med andre mennesker, men på en klossete måte. Eksempelvis vil en person med Aspergers syndrom kunne delta i en fokusert, omstendelig samtale om et favorittema, der hen misforstår eller ikke registrerer lytterens følelser eller reaksjoner, som for eksempel at den andre ønsker å være i fred eller har et behov for raskt å forlate situasjonen. Denne begrensede evnen til å respondere hensiktsmessig sosialt kan bli oppfattet som manglende respekt for andre menneskers følelser. Ikke alle personer med Aspergers syndrom søker kontakt med andre, og noen velger å snakke bare til mennesker de liker.http://emedicine.medscape.com/article/912296-overview
De normale eller tilnærmet normale kognitive evnene hos barn med Asperger gjør at mange er i stand til å sette ord på sosiale normer, i for eksempel et intervju, der de kan beskrive en teoretisk forståelse for andre menneskers følelser. Samtidig har de vansker med å bruke denne kunnskapen i reelle situasjoner. Personer med Aspergers syndrom kan observere og analysere sosial interaksjon mellom mennesker, og ut fra sine observasjoner formulere regler for atferd, som de benytter på måter som blir oppfattet som klossete, som eksempelvis konstant blikkontakt. Slike egendefinerte regler for atferd kan gi seg utslag i en atferd som for andre virker rigid eller sosialt naiv. Et opprinnelig ønske om å være sammen med andre kan bli svakere etter hvert som vedkommende gjentatte ganger opplever å mislykkes sosialt.
En hypotese om at personer med Aspergers syndrom er disponert for voldelig eller kriminell atferd har blitt lansert, men har ikke støtte i forskning.
Snevre interesser og stereotyp atferd Personer med Aspergers syndrom har ofte en stereotyp atferd, smale interesser og en preferanse for aktiviteter preget av gjentakelser. De kan være unormalt intense eller fokuserte, ha lite fleksible rutiner, bevege seg på stereotype og repetitive måter, eller være svært opptatt av bestemte deler av objekter.
Sterk interesse for spesifikke og smale områder er et av de mest slående kjennetegnene ved Aspergers syndrom. Personer med Aspergers syndrom kan samle inn store mengder detaljert informasjon om et relativt smalt emne, som for eksempel værdata eller navn på kjendiser, uten nødvendigvis å ha en bred, reell forståelse av emnet. For eksempel kan et barn memorere produksjonsnumrene for ulike kameramodeller, uten å være spesielt interessert i fotografering. Fordi det er vanlig at smale interesseområder fanger barns oppmerksomhet, kan symptomer på Aspergers syndrom lenge gå upåaktet hen.
Stereotyp og repeterende atferd kan være en sentral del av bildet både ved Aspergers syndrom og ved andre autismespekterlidelser. Atferden kan være håndbevegelser, eller komplekse bevegelser med hele kroppen. Bevegelsene gjentas vanligvis i lengre serier og ser mer frivillige eller rituelle ut enn tics, som vanligvis er raskere, mindre rytmiske og ofte mindre symmetriske.
Tale og språk Mennesker med Aspergers syndrom tilegner seg ikke språkkunnskaper vesentlig langsommere enn andre, og språket har ikke store mangler. Likevel vil både språktilegnelse og bruken av språk ofte være atypisk. Det atypiske kan vise seg i detaljnivået, brå overganger, bokstavelige tolkninger og misforståelser av nyanser, bruk av metaforer som kun er meningsfulle for personen selv, usedvanlig pedantisk innhold, formell eller særegen tale, eller særegenheter knyttet til hvor mye vedkommende snakker, hvor hurtig, og med hvilken intonasjon, uttale, og rytme.
Barn med Aspergers syndrom kan ha et usedvanlig avansert ordforråd i ung alder og kan bli oppfattet som «små professorer», men har vansker med å forstå figurativt språk og har en tendens til å forstå språk bokstavelig. Barna synes spesielt å ha vansker innen områder som humor, ironi og erting. Selv om de som er rammet vanligvis forstår det kognitive grunnlaget for humor, synes de å mangle en forståelse av hensikten med humor og av å dele gleder med andre. Til tross for sterk dokumentasjon for en svekket evne til å verdsette humor, fins det eksempler på humoristisk sans hos personer med Aspergers syndrom som utfordrer de psykologiske teoriene om tilstanden.
Annet Personer med Aspergers syndrom kan ha symptomer som ikke kreves for å stille diagnosen, men som kan påvirke den enkelte eller familien. Symptomene kan handle om endret bearbeiding av sanseinntrykk, og problemer med motoriske ferdigheter, søvn og følelser.