Ludwig Eduard Boltzmann (1844–1906) var en østerriksk fysiker.
Liv og virke Bakgrunn Boltzmanns far, Ludwig Georg Boltzmann, arbeidet i skattevesenet. Farfaren, som hadde flyttet til Wien fra Berlin, var klokkemaker. Ludwigs mor, Katharina Pauernfeind, kom opprinnelig fra Salzburg.
Han fikk sin første skolegang med privatlærere i hjemmet. Da han var femten år gammel, døde faren.
Ludwig Boltzmann studerte ved gymnaset i Linz og deretter (1863–1866) ved universitetet i Wien. Boltzmann fulgte der den berømte fysikeren Josef Stefans undervisning og var hans assistent.
Fysiker I 1869 fikk Ludwig Boltzmann et professorat i matematisk fysikk ved Karl-Franzens-Universität Graz; han bekledde dette professoratet fra 1869 til 1873, og var deretter professor i fysikk fra 1876 til 1890.
Bolzmann var en av grunnleggerne av kinetisk gassteori, som består i anvendelsen av statistiske lovmessigheter på molekylære prosesser. Boltzmann utledet uavhengig av James Clark Maxwell fordelingsfunksjonen for energi og hastighet til gassmolekyler, og begrunnet den empiriske lov – kalt Stefan-Boltzmanns lov – for den samlede utstråling fra det sorte legemet, som hans lærer Josef Stefan hadde funnet.
Beregningsmetoden Boltzmann-fordeling er også oppkalt etter ham; det er en statistisk sannsynlighetsfordeling for å beskrive energien til identiske partikler i et system som er i termisk likevekt.
Boltzmann har også en fysisk konstant oppkalt etter seg, Boltzmanns konstant, kB , som er målt til:
kB = 1.380 6505(24) × 10−23 J/K
Den inngår primært i formelen som han fant for beregning av entropien i et system.
Han ble utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet (nå: Universitetet i Oslo) i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for Niels Henrik Abels fødsel i 1902.
I alderdommen led han mye av sykdom. Han gjorde slutt på lidelsene ved å ta sitt eget liv i 1906.
Referanser
Litteratur Engelbert Broda: Ludwig Boltzmann: Mensch • Physiker • Philosoph. Franz Deuticke, Wien 1955. Englische Übersetzung: Ludwig Boltzmann: Man–Physicist–Philosopher, Ox Bow Press 1983, ISBN 0-918024-24-2. Wolfgang Stiller: Ludwig Boltzmann: Altmeister der klassischen Physik. Wegbereiter der Quantenphysik und Evolutionstheorie. Barth, Leipzig 1988. Carlo Cercignani: Ludwig Boltzmann: The Man Who Trusted Atoms. Oxford 2006, ISBN 0-19-857064-3. John T. Blackmore (utg.): Ludwig Boltzmann: His Later Life and Philosophy, 1900-1906. A Documentary History. Kluwer Academic Publishers, Dordrecht 1995, ISBN 978-90-481-4492-1. David Lindley: Boltzmanns Atom: The Great Debate That Launched A Revolution In Physics. Free Press 2001, ISBN 0-684-85186-5. Ilse Maria Fasol-Boltzmann, Gerhard Ludwig Fasol (utg.): Ludwig Boltzmann (1844–1906). Zum hundertsten Todestag. Springer, Wien, New York 2006, ISBN 978-3-211-33140-8. Eric Johnson: Anxiety and the Equation: Understanding Boltzmann's Entropy. The MIT Press 2018, ISBN 978-0-262-03861-4.
Eksterne lenker
Kategori:Personer fra Wien Kategori:Østerrikske fysikere Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Oslo Kategori:Medlemmer av Royal Society Kategori:Medlemmer av Det ungarske vitenskapsakademiet