Hendelser 1. januar - Kolonien og protektoratet Nigeria grunnlegges. 6. februar – menn fra hele Sverige deltar i Bondetåget. Kong Gustaf V, holder en tale til Bondetåget, skrevet av Sven Hedin, på borggården på Stockholms slott om forsvarsspørsmålet. Kongen uttaler seg for et sterkt forsvar, helt i strid med regjeringens politikk, noe som fører til at regjeringen går av. 8. februar – Et sosialdemokratisk demonstrasjonstog samler arbeidere i protest mot Bondetåget i Sverige. 10. februar – Sveriges regjering med statsminister Karl Staaff går av i protest mot kongens tale og erstattes av en upolitisk ministerium med Hjalmar Hammarskjöld som statsminister. 17. februar – Hjalmar Hammarskjöld etterfølger Karl Staaff som Sveriges statsminister. 21. februar – Albania blir . En albansk delegasjon ledet av tilbyr formelt kronen til prins Wilhelm av Wied. University of Central Arkansas. Albania (1913-present) (arkivert i Wayback Machine som vist 30. august 2023). Besøkt 12. februar 2026. Før 26. februar – Den svenske avholdskomiteen under ledelse av Ivan Bratt presenterer en rapport. I stedet for totalforbud mot alkohol inneholder den tre punkter. Det skal ikke finnes noen private fortjenesteinteresser i alkoholomsetningen, det skal finnes en åpen behandling av alkoholvirkninger og individuell salgskontroll. Produksjon og salg skal skje innenfor rammen av et statsmonopol, mens salgskontrollen gjennomføres med innføringen av motboken. 28. februar – Den autonome republikken Nord-Epirus blir etablert av etniske grekere, med Gjirokastër som hovedstad og som president. Republikken blir igjen del av Albania 27. oktober. 7. mars – , etablert i 1913, blir del av Fyrstedømmet Albania. 21. mars - Antonio Salandra etterfølger Giovanni Giolitti som italiensk statsminister. 21. april – USA griper inn militært i den meksikanske revolusjon på general Obregons side. Det fører til at den midlertidige presidenten Victoriano Heureto blir tvunget til å gå av 28. juni – Ved skuddene i Sarajevo blir erkehertug og kronprins Franz Ferdinand av Østerrike og hans hustru myrdet av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip noe som blir den utløsende faktoren til den første verdenskrig. 6. juli – Tyskland gir Østerrike-Ungarn bindende løfter om støtte i tilfelle av krig med Russland. 25. juli – Den franske presidenten Poincaré besøker Stockholm, noen få dager før utbruddet av første verdenskrigen. 28. juli – Østerrike erklærer Serbia krig. 30. juli – Russland påbegynner allmenn mobilisering. Tyskland krever i et ultimatum at ordren skal tilbakekalles. 1. august Allmenn mobilisering i Tyskland og Frankrike. Tyskland erklære Russland krig. Sosialdemokratene i Sverige slutter borgfred med regjeringen Hammarskjöld i forsvarsspørsmålet. Når nå stormaktskrigen har brutt ut begynner man ruste opp det svenske forsvaret. 2. august – Tyskland besetter Luxembourg og ber om fritt leide gjennom Belgia. 3. august Sverige og Norge erklærer seg nøytrale i stormaktskrigen. Russlands østersjømarine avbryter da oppdraget å stenge inne den svenske marinen i Karlskrona. Det nøytrale Belgia avviser Tysklands anmodning, noe som fører til at Tyskland marsjerer inn i Belgia. Samme dag erklærer Tyskland Frankrike krig. 4. august – Storbritannia, som har garantert Belgias nøytralitet, erklærer Tyskland krig. 5. august – Natten til den femte august går Storbritannia inn i krigen på de alliertes side. 15. august – Japan stiller et ultimatum at den tyske marinen i Det fjerne østen dras tilbake og at Kiaochow rømmes innen en uke. Samme dag stopper serbiske tropper det østerrikske felttoget ved Drina. August – Den svenske riksdagen vedtar en utlendingslov, som muliggjør større kontroll av utenlandske statsborgere, som er i Sverige. 12. september – Sveriges riksdag vedtar den svenske regjeringens forslag til forsvarsreform, som innebærer en kraftig opprustning av forsvaret. 15. oktober – Antitrustlovene (blir innført i USA 1890) fornyes og skjerpes i USA. 5. november – Storbritannia annekterer Kypros. November – De svenske sosialdemokratenes kongress tar beslutning om en mulig deltagelse i en koalisjonsregjering. 18.-19. desember – Trekongemøtet i Malmö i Sverige finner sted. Etter initiativ av Sveriges kong Gustaf V møtes Sveriges, Norges og Danmarks konger. Dette møtet blir av stor betydning for beskyttelsen av de tre landenes nøytralitet og styrking av deres felles interesser under den første verdenskrig.
Valg 27. mars – Ekstravalgene til Andra kammaren i Sverige medfører en sterk framgang for høyre og de frisinnede forsvarsvennene. 25. september – Valget til Andra kammaren i Sverige medfører at de liberale går tilbake, høyre og sosialdemokratene går framover. De liberale og sosialdemokratene meddeler at de støtter nøytralitetspolitikken.
Organisasjonshendelser 2. juli – Nasjonalistpartiet dannes i Sør-Afrika.
Fødsler Måned Dag Navn Nasjonalitet Yrke eller verv Alder Dødsår Ref.Januar5. Brunó Ferenc Straub 23px ungarsk Ungarns president (1988–89) 82 10. Yu Kuo-hwa 23px kinesisk (1984–89) 86 31. Johannes Virolainen Finlands statsminister (1964–66) (Centerpartiet) 86 Februar9. Jurij Andropov president i Sovjetunionen (1983–sin død) 69 12. Nello Celio Sveits’ president (1972) 81 16. Constanța Crăciun kulturminister (1953–57) 88 Mars17. Juan Carlos Onganía Argentinas president (1966–70) 81 21. Hernán Siles Zuazo Bolivias president (1982–85) 82 28. Edmund S. Muskie USAs utenriksminister (1980–81) og guvernør i Maine (1955–59) 81 April23. Lars Leiro samferdselsminister (1963); ordfører i Voss 90 25. Marcos Pérez Jiménez Venezuelas president (1952–58) 87 28. Johan Møller Warmedal stortingsrepresentant og ordfører i Nøtterøy 88 Juni2. Alfred Thommesen stortingsrepresentant 74 26. Arnfinn Roald stortingsrepresentant 68 30. F. da Costa Gomes Portugals president (1974–76) 87 Juli1. Ahmad Hasan al-Bakr Mosul-osmansk Iraks president (1968–79) 68 5. Toralf Westermoen stortingsrepresentant 71 John Thomas Dunlop arbeidsminister (1975–76) 89 John Thomas Dunlop i Oxford Reference]. Besøkt 6. februar 2026.9. Willi Stoph tysk Øst-Tysklands statsminister (1976–89) 84 26. Cecil Farris Bryant guvernør i Florida (1966–67) 87 August14. Poul Hartling Danmarks statsminister (1973–75) 85 17. Franklin D. Roosevelt jr. medlem av Representantenes hus; president Roosevelts sønn 74 19. Maurice Bourgès-Maunoury Frankrikes statsminister (1957) 78 30. Poul Hartling Danmarks statsminister (1973–75) og FNs høykommissær for flyktninger 85 September2. George Brown minister 70 3. Dixy Lee Ray guvernør i Washington (1977–81) 79 15. Jens Otto Krag Danmarks statsminister (1962–68 og 1971–72) 63 Subandrio ned. østindisk Indonesias utenriksminister (1957–66) og ambassadør 89 19. Rogers Morton innenriks- (1971–75) og handelsminister (1975–76) 64 23. Omar Ali Saifuddien III sultan av Brunei (1950–1967) 71 Oktober4. Jim Cairns minister i ulike verv 89 8. William A. Egan Alaskas første guvernør (1970–1974) 69 15. Zahir Shah afghansk Afghanistans siste konge (1933–1973) 92 30. Leabua Jonathan basuto statsminister i Lesotho (1914–1987) 72 31. Robert E. Smylie guvernør i Idaho (1955–67) 89 November4. Carlos Castillo Armas Guatemalas president (1954–sin død) 42 13. Paul Lücke tysk Vest-Tysklands innenriksminister (1965–68) 61 24. Agostino Casaroli Vatikanstatens kardinalstatssekretær (1979–90) 83 Ukjent dato Tito Okello Ugandas president (1985–86) 81
Dødsfall Måned Dag Navn Nasjonalitet Yrke eller verv Alder Fødselsår Ref.Januar10. Mehmed Said Pasja osmansk Det osmanske rikes storvesir i perioder mellom 1879 og 1912 75/76 26. Leo Mechelin politiker, professor og jurist 74 Ovonramwen Nigeria oba (hersker) av Kongedømmet Benin (1888–97) — c. Februar4. Enrique Varela Vidaurre statsminister (1912–sin død) 56 16. Aoki Shūzō utenriksminister og ambassadør 69 27. Zhao Bingjun 23px kinesisk Republikken Kinas statsminister (1912–13) 55 28. Salvador Cisneros Cubas president (1873–75 og 1895–97) 86 Mars1. Carlos Morales Den dominikanske republikks president (1903–05) 45 Gilbert Elliot-Murray-Kynynmound generalguvernør i India (1905–10) og i Canada (1898–1904) 68 5. Mikkel R. Vindal stortingsrepresentant 80 April3. Hubert Jerningham guvernør i Trinidad og Tobago og i Mauritius 71 9. Shōken keiserinne av Japan (1869–1912); keiser Mutsuhitos hustru 64 Mai2. John Campbell generalguvernør i Canada (1878–83) 68 24. Anna Steineger kvinnesaksforkjemper og foreningskvinne 61 25. Ferenc Kossuth 23px østro-ungarsk Ungarns handelsminister (1906–10) 72 Juni14. Adlai E. Stevenson visepresident (1893–97) 78 28. Franz Ferdinand 23px østro-ungarsk erkehertug av Østerrike-Ungarn (skuddene i Sarajevo) 50 Juli17. Didrik Cappelen stortingsrepresentant 77 August8. Rudolf Manga Bell 23px kamerunsk (1908–sin død) og opprørsleder mot tysk okkupasjon 40/41 9. Roque Sáenz Peña Argentinas president (1910–sin død) 63 20. Pius X pave og statsoverhode i Vatikanstaten (1903–sin død) 79 September2. Andreas S. Oksvold stortingsrepresentant og ordfører i Steinkjer 52 13. Mustafa Fahmi 23px egyptisk Egypts statsminister (1895–1908) 74 Oktober5. Andreas Karset stortingsrepresentant og ordfører i Vang 55 10. Carol I konge av Romania (1881–sin død) 75 19. Julio Argentino Roca Argentinas president (1880–86 og 1898–1904) 71 21. Ole Reiersen Lilleholt stortingsrepresentant og ordfører i Tvedestrand 78 Dimitrie Sturdza statsminister i perioder mellom 1895 og 1908 81 23. José Evaristo Uriburu Argentinas president (1895–98) 82 Desember26. August Embretsen stortingsrepresentant og ordfører i Åsnes 45 Ukjent dato Da Lam Tserenchimed Mongolias statsminister (desember 1911–juli 1912) — Ayub Khan britisk-indisk emir av Afghanistan (1879–80) —
Bildeglleri
Referanser