Georg Wilhelm Pabst (vanligvis omtalt som G.W. Pabst; (1885–1967) var en østerriksk filmregissør hvis hovedverk ble til på 1920- og 1930-tallet.

Biografi Pabst arbeidet med teater før han debuterte som filmregissør i 1923. Filmen Bak gledens maske (Die freudlose Gasse, 1925) med Greta Garbo og Asta Nielsen regnes som Pabsts gjennombrudd. Den var også den første av en rekke sosialkritiske, tildels politisk radikale, filmer fra hans hånd. Også Pandoras eske, hans siste stumfilm, skulle bekrefte Pabsts evne til å kombinere sosialt og politisk kontroversielt materiale med betydelig publikumsappell. Hans første lydfilmproduksjon,Vestfront (Westfront, 1930) skapte i likhet med Lewis Milestones mer kjente Intet nytt fra Vestfronten debatt på grunn av sitt klare pasifistiske budskap. Med to enda mer radikale verk i 1931; Tolvskillingsoperaen (Die Dreigroschenoper) en filmatisering av Bertolt Brechts teaterstykke, og den internasjonalistisk orienterte Kamerater, befestet han sin posisjon på den politiske venstresiden.

Da NSDAP kom til makten, befant Pabst seg i Frankrike. Istedenfor å vende tilbake til Tyskland – hvor han hittil hadde hatt sitt hovedvirke – flyttet han til Hollywood. Han hadde ikke særlig suksess i USA, og i 1936 bosatte han seg derfor i Paris, hvor han spilte inn tre underholdningspregede filmer. Tre år senere bestemte han seg for å flytte tilbake til USA for godt. Imidlertid ble disse planene kullkastet av krigsutbruddet, slik at han ikke lenger var istand til å forlate Det tredje riket. Under krigen regisserte han et par underholdningsfilmer.

Etter andre verdenskrig klarte ikke Pabst å gjenta suksessene fra mellomkrigstiden. Han arbeidet i en rekke land, blant annet Østerrike, Italia og Tyskland, men måtte med tiden nøye seg med oppdragsverk. Imidlertid fikk han i 1953 en meget god mottagelse som operaregissør med fire oppsetninger i Italia, blant annet en storslått iscenesettelse av Aïda med Maria Callas i hovedrollen.

Han ble rammet av Parkinsons sykdom i 1957, og dette medførte slutten for hans karriere. Han døde i 1967, og ble bisatt i en æresgrav i Wiens hovedgravlund, Zentralfriedhof.

Filmografi

1923: Der Schatz 1924: Gräfin Donelli 1925: Bak gledens maske (Die freudlose Gasse) 1926: Geheimnisse einer Seele 1926: Man spielt nicht mit der Liebe 1927: Die Liebe der Jeanne Ney 1928: Krise (Abwege) 1929: Pandoras eske (Die Büchse der Pandora) 1929: Tagebuch einer Verlorenen 1929: Det hvite helvete (Die weiße Hölle vom Piz Palü) – regi sammen med Arnold Fanck 1930: Vestfront (Westfront 1918. Vier von der Infanterie) 1930: Skandalen om Eva (Skandal um Eva) 1931: Tolvskillingsoperaen (Die Dreigroschenoper) 1931: Kamerater (Kameradschaft) 1932: Herskerinnen over Atlantis (Die Herrin von Atlantis) 1933: Don Quixote 1933: Du haut en bas 1934: A Modern Hero 1936: Spionenes dronning (Mademoiselle Docteur) 1938: Drama i Shanghai (Le drame de Shanghai) 1939: Jeunes filles en détresse 1941: Komedianter (Komödianten) 1943: Paracelsus 1945: Der Fall Molander – ikke ferdigstilt 1948: Prosessen (Der Prozeß) 1949: Geheimnisvolle Tiefe 1949: Duell mit dem Tod 1953: La voce del silenzio 1953: Cose da pazzi 1954: En kvinnes bekjennelser (Das Bekenntnis der Ina Kahr) 1955: Siste akt (Der letzte Akt) 1955: 20. juli – attentatet mot Hitler (Es geschah am 20. Juli) 1956: Roser til Bettina (Rosen für Bettina) 1956: Durch die Wälder, durch die Auen

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Personer fra Roudnice nad Labem Kategori:Stumfilmregissører Kategori:Østerrikske regissører Kategori:Krigsfanger under første verdenskrig