Festspillene i Bergen er en musikk- og teaterfestival som blir arrangert i Bergen i slutten av mai og begynnelsen av juni hvert år. Festivalen er flaggskipet blant Nordens festivaler for musikk og scenekunst og rommer en mengde arrangementer innenfor musikk, teater, dans og billedkunst på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Det holdes konserter blant annet i Grieghallen og Håkonshallen, i de fire komponisthjemmene på Siljustøl, Troldhaugen, Lysøen og Valestrand, samt i en rekke av byens kirker og på gater og torg. De første festspillene ble arrangert i 1953. thumb|Troldhaugen, huset til Edvard Grieg. Organisasjon og arrangementer Festspillene i Bergen er organisert som en stiftelse, og støttes av en rekke sponsorer og av det offentlige, det vil si den norske staten, Norsk kulturråd, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune. Stiftelsen er under kong Haralds høye beskyttelse.
Festspillprogrammet omfatter rundt 300 enkeltarrangementer fordelt over 15 dager.
Historikk Tilbake i 1929 ble det opptatt drøftinger om en «Grieg-uke» i Bergen sommeren 1931, men den økonomiske krisen medførte at planen gikk i stå. Den gang tenkte man seg et nordisk festspill som skulle ambulere mellom Bergen, Oslo, København, Stockholm og Helsinki. I oktober 1950 ble drøftingene gjenopptatt av et oppnevnt utvalg.Mappe 3059/1950, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
Festspillene i Bergen ble første gang arrangert i 1953. Sangerinnen Fanny ElstaStore norske leksikon (2005-07): «Fanny Elsta» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. september 2023 fra som fikk ideen, var inspirert av Edvard Griegs Musikkfesten i Bergen i 1898. De første festspill ble åpnet i 1953 av kong Haakon. Artister som dirigent Leopold Stokowski, operasangerinnen Kirsten Flagstad og skuespiller Per Aabel sto på programmet.... Kongen avslo å stille da han fikk vite at Kirsten Flagstad var invitert som solist. Han begrunnet dette med at hun reiste hjem til sin familie i Norge i 1941, da landet var under tysk okkupasjon. Kongen sa seg først villig til å komme etter at det ble avtalt at Flagstad først ankom festspillene etter at han var reist. Dette var eneste gangen hun deltok.Espen Selvik: «Operastjernen Flagstad fikk ikke vise seg samtidig med kongen», Dagbladet, 15. november 2017
På Bergenhus var det en stor folkefest med det beste som fantes av norsk folkekunst. «Bergensernes ærgjerrighet har feiret en vakker triumf ... Bergen har alle sjanser til å vokse seg frem til en festspillby av virkelig internasjonalt format», skrev Aftenposten, og Nationen kalte festspillene «en strålende suksess».Festspillhistorier: 1953 , festspillene i Bergen, besøkt 27. november 2013Bergensiana: Festspill-åpningen 1953, besøkt 27. november 2013Stiftelsen Lokalhistorisk Arkiv i Bergen: Norges Dokumentarv, besøkt 27. november 2013
På 1960-tallet ble det inngått en rekke kulturavtaler mellom land i Europa for å fremme samarbeid etter andre verdenskrig. Det gjorde det økonomisk mulig å hente inn store orkestre til festspillene. Utenriksdepartementet ble en viktig samarbeidspartner, og 1960-tallet ble de store orkestergjestespills tiår. Fra Sovjetunionen kom Leningradsymfonikerne i 1961, og senere fulgte blant andre BBC Symphony Orchestra, Hallé-orkesteret, Cleveland-, Philadelphia-, Moskva- og Berlinfilharmonien, sistnevnte med Herbert von Karajan i spissen.Festspillhistorier – smakebiter fra festspillene i Bergen 1953–2011 , Festspillene i Bergen, besøkt 27. november 2013.
På 1970-tallet ble det endringer i både programprofil og arenatilbud. Jazz- og visekonserter og barneteater kom inn i programmet, og det ble eksperimentert mer innenfor både musikk, teater og dans. I denne perioden opptrådte blant annet Karlheinz Stockhausen, Arne Nordheim, Luciano Berio og Gisela May. I 1974 åpnet Lysøen,Om Lysøen, KODE Kunstmuseene i Bergen , besøkt 27. november 2013 og i 1978 sto Grieghallen endelig ferdig.«Grieghallen - fra kongstanke til konserthus» , Grieghallen, besøkt 27. november 2013. Med den fikk festspillene, Bergen Filharmoniske Orkester og byen en ny identitet. thumb|Grieghallen. Diskusjonen om Edvard Griegs «forbudte» symfoni innledet 1980-tallet. Grieg hadde trukket den fra offentligheten, og forsøk på å få den frigitt ble avslått av Bergen offentlige bibliotek, som hadde fått testamentert partituret. Men etter en snikoppføring i Moskva i 1980Erlandsen, Anetta: Griegs forbudte symfoni, NRK, besøkt 27. november 2013 snudde stemningen i bibliotekstyret, og året etter ble symfonien fremført under festspillene av Harmonien med Karsten Andersen som dirigent.Jangaard, Monica: Griegs forbudte symfoni , Grieg Society, besøkt 27. november 2013 Samme år hadde også Arne Nordheim og Den Norske Operas ballett suksess med Glen Tetleys ballettversjon av Shakespeares Stormen i Grieghallen. Slutten av tiåret var preget av direktør Daniel Bohrs dristige og fargerike festspill. En av hans satsinger var musikalen Which Witch med Dollie De Luxe, som også ble satt opp på West End i London.Benedicte Adrians hjemmeside: Dollie de Luxe - Dollies Dagbok , besøkt 27. november 2013.
Første halvdel av 1990-tallet hadde mange store satsinger på ballett og opera i Grieghallen, og festspillene satte opp forestillinger med andre institusjoner. Festspillene i 1993 ble et høydepunkt under den verdensomspennende markeringen av Edvard Griegs 150-årsjubileum. 1990-tallet ble også preget av direktør Bergljót Jónsdóttir satsing på å bringe «verden til Bergen»,Odeen, Per Jon: «Festspill fra verden til Bergen», Bergens Tidende 12. februar 1998: side 35. med scenekunst fra alle verdenshjørner og fargerike gateopptrinn. Noen husker også «Nystemt-debatten» da det vakte oppstyr at Bergenssangen ikke ble avsunget under festspillåpningen i 1998, «som den alltid gjør».«Bergen i opprør», Dagbladet 8. mai 1998, s. 6 Saken ble tatt opp i Stortingets spørretime av Terje Knudsen fra Fremskrittspartiet som ba kulturminister Anne Enger Lahnstein om å sørge for at «denne store kulturbegivenhet kan bli videreført ved den årlige åpning av festspillene i Bergen». I Bergen ringte mange inn sine reaksjoner til NRK-Hordaland, og noen foreslo at fremmøtte i Grieghallen under festspillåpningen 20. mai 2003 skulle reise seg og synge Bergenssangen uansett. I Bergen rådhus kom det til en underskriftsaksjon blant kommunalråder og gruppeledere, der folk fra alle partier skrev under på at Bergenssangen måtte synges ved åpningen av Festspillene. Ordfører Ingmar Ljones ønsket et møte med Bergljot Jonsdottir «for å finne praktiske løsninger».«Bergenssangen opp i spørretimen», Verdens Gang 25. februar 2003 Få vet at «Nystemten» først kom på programmet i 1977, og da som en spontanidé.
Festspillenes 50-årsjubileum åpnet i 2002 med at Mayú Heitmann kom svevende inn over Torgallmenningen hengende i en ballong formet som en jordklode. En nyskapning oppsto i Festspillenes regi i 2004 og ble båret frem av Ole Hamre og hans medspillere: «Fargespill».Lunde, Ådne: «God medisin mot ulvetider», Bergens Tidende 28. mai 2004: s. 43 Fra Per Boye Hansens tiltredelse i 2006 og i flere år fremover, satte også Hamre sitt preg på Festspillenes uteprogram med OiOi-festivalen.Solvår Flatås: «Oioi-festival i Bergen», NRK 20. mai 2009 Mottoet var «sært og populært», og hensikten var å skape møteplasser i byrommet for kunst og folk. I 2006 fikk Festspillene signaturen «Nordiske impulser» og et sterkere fokus på nordiske utøvere.«Festspillenes nye Bauhaus-bunad», Bergens Tidende 22. mars 2006: side 44. En rekke nye sceneproduksjoner og konsertserier ble initiert i samarbeid med både lokale, nasjonale og internasjonale institusjoner. Jon Fosses dramatikk sto sentralt, og regissører som Calixto Bieito, Stefan Herheim og Tore Vagn Lid gjorde flere forestillinger. Den omdiskuterte og grensesprengende oppsetningen av Vildanden i 2009 satte spor etter seg både hjemme og utenlands, og det samme gjorde samarbeidet med El Sistema fra Venezuela.
Våren 2022 tiltrådte Lars Petter Hagen som festspilldirektør. thumb|Arne Nordheim med filtreringsapparat. Fra Håkonshallen under Festspillene i 1968. Festspilldirektører 1951–1956: Frank Meidell Falch 1957–1966: Gunnar Arne Jensen 1967–1972: Åsmund Oftedal 1973–1976: Sven Henning 1977–1980: Sverre A. Bergh 1981–1985: Knut Thomassen 1986–1988: Daniel Bohr 1988–1989: Birgitta Alléen 1989–1993: Lorentz Reitan 1994: Ole Wiggo Bang 1995: Lorentz Reitan 1996–2004: Bergljót Jónsdóttir 2004–2005: Erling Dahl jr. 2005–2012: Per Boye Hansen 2012–2021: Anders Beyer 2022–: Lars Petter Hagen
Festspillkunstnere Også norske billedkunstnere fått ekstra fokus som festspillkunstner eller offisiell festspillutstiller, først og fremst gjennom festspillutstillingen, en separatutstilling som i dag blir vist i Bergen Kunsthall. 1955: Axel Revold 1958: 8 bergenskunstnere: Asbjørn Brekke, Lasse Grundt, Mary Karlsrud, Hans J. Meyer, Inggard Rosseland og Einar Rustad Hansen 1959: Thorvald Erichsens minneutstilling 1964: Rolf Nesch 1965: Jacob Weidemann 1966: Inger Sitter 1967: Gunnar S. Gundersen 1968: Knut Rumohr 1969: Ludvig Eikaas, Sigurd Winge.(https://www.nb.no/items/b7c3654f326464736bbde0e70383636e?page=1&searchText=%22Sigurd%20Winge%22) 1970: Arne Ekeland 1971: Kai Fjell 1972: Arnold Haukeland 1973: Jacob Weidemann 1974: Victor Sparre 1975: Olav Strømme 1976: Jens Johannessen 1977: Frans Widerberg 1978: Håkon Bleken 1979: Knut Rose 1980: Per Kleiva 1981: Svein Strand 1982: Anne Behrndt, Majatta Tapiola, Helgi Thorgils Fridjonsson, Arvid Pettersen og Sten Eklund 1983: Gruppe Zink: Bjørn Carlsen, Bjørg Holene, Ulf Nilsen og Leonard Rickhard 1984: Johannes Vinjum 1985: Bjørn Randsve 1986: Johanne Marie Hansen-Krone 1987: Gunnar Torvund 1988: Bård Breivik 1989: Irma Salo Jæger 1990: Eilif Amundsen 1991: Per Inge Bjørlo 1992: Kjell Torriset 1993: Marianne Heske 1994: Kristian Blystad 1995: Kjell Erik Killi Olsen 1996: Håvard Vikhagen 1997: Ragnhild Monsen 1998: Ørnulf Opdahl 1999: Inghild Karlsen 2000: Olav Christopher Jenssen 2001: Per Barclay 2002: Bjørn Sigurd Tufta 2003: Bjarne Melgaard 2004: AK Dolven 2005: Elmgreen & Dragset 2006: Ole Jørgen Ness 2007: Børre Sæthre 2008: Ingrid Book og Carina Hedén 2009: Leonard Rickhard 2010: Knut Åsdam 2011: Hanne Borchgrevink 2012: Marianne Heier 2013: Gardar Eide Einarsson 2014: Tone Vigeland 2015: Ane Hjort Guttu 2016: Fredrik Værslev 2017: Jan Groth 2018: Torbjørn Rødland 2019: Mari Slaatelid 2020: Joar Nango 2021: Elisabeth Haarr 2022: Lene Berg 2023: Camille Norment 2024: Toril Johannessen 2025: Tori Wrånes
I 1953, 1954, 1956, 1958, 1960, 1961 og 1963 ble det arrangert festspillutstillinger med overliggende historiske temaer som ikke fokuserte på kunstnerne.
Festspillkomponistene 1983–2024 Med ujevne mellomrom i årene 1983-2024 ble norske, og senere internasjonale, komponister valgt ut til å være festspillkomponist, og fått særlig oppmerksomhet gjennom konserter og bestillingsverk. Posisjonen som festspillkomponist har høy prestisje i det norske musikk- og kulturmiljøet. 1983: Egil Hovland 1984: Arnold Schönberg 1985: Olav Anton Thommessen 1986: Harald Sæverud 1987: Gunnar Sønstevold 1989: Antonio Bibalo 1990: Ketil Hvoslef 1991: Alfred Janson 1992: Arne Nordheim 1993: Edvard Grieg 1995: Ragnar Søderlind 1996: Lasse Thoresen 1997: Cecilie Ore, John Persen, Arne Nordheim 2000: Rolf Wallin 2006: Magnus Lindberg 2007: Bent Sørensen 2017: Kaija Saariaho 2018: Sofia Gubaidulina 2019: Unsuk Chin 2020: Jörg Widmann 2021: Missy Mazzoli 2023: Anne-Marie Ørbeck 2024: Øyvind Torvund
Festspillmusikere Også dyktige enkeltmusikere ble i årene 1997-2008, og 2023-2024, viet spesiell oppmerksomhet gjennom flere konserter under Festspillene i Bergen. Disse omfattet: 1997: Leif Ove Andsnes 1998: Randi Stene 1999: Christian Eggen 2001: Det Norske Kammerorkester 2003: Anne Sofie von Otter 2004: Henning Kraggerud 2005: Martin Fröst 2006: Per Arne Glorvigen