Arkitektoniske perioder eller arkitekturperioder er de historiske periodene det er naturlig å inndele arkitekturhistorien inn i. Periodene er en kunstig klassifisering av stiltrekk i forhold til historien. Begrepet er beslektet og ofte identisk med begrepet stilart som siden det nittende århundre er brukt i de forskjellige teoriene om kunstens utvikling. Periodebegrepet er tett knyttet til kunsthistorien og selv om det er vanskelig å definere presist når en periode starter og slutter et nyttig redskap i den kunsthistoriske vitenskap.
Periodebegrepet har mer og mer overtatt for stil når det gjelder inndeling av kunst og arkitektur fordi moderne forskning viser at det er vanskelig å sette et byggverk inn i et strengt stilhierarki, og at et periodebegrep også forteller mer om de historiske forholdene som er med å skape kunstverket. I moderne faglitteratur bruker bare betegnelsen periode, men i eldre litteratur inspirert av 1800-talls forskning brukes stilbegrepet.Larsson, Lars Olof; Metodelære i kunsthistorie
De viktigste periodene er Gresk arkitektur Romersk arkitektur Tidlig kristen arkitektur Bysantinsk arkitektur Romansk arkitektur Gotisk arkitektur Renessanse Barokk Rokokko Klassisisme Historisme Dragestil Sveitserstil Nyklassisisme Jugendstil Funksjonalisme Postmodernisme
Referanser
Litteratur Larsson, Lars Olof; Metodelære i kunsthistorie, Oslo 1997 ISBN 82-02-17003-6
Eksterne lenker
Ordliste til stilarter i arkitekturen: Stilperioder (stilarter)
Kategori:Kunsthistorie Kategori:Arkitektoniske perioder
fr:Périodes de l'architecture