Panurge er en opera ('Haulte farce musicale') i tre akter av Jules Massenet til en fransksprålig libretto av Georges Spitzmuller og Maurice Boukay, etter Pantagruel av Rabelais. Den ble første gang oppført på Théâtre de la Gaîté i Paris 25. april 1913, nesten ett år etter at Massenet døde, en av tre operaer av komponisten som hadde premiere posthumt; de andre var Cléopâtre (1914) og Amadis (1922).

Oppføringshistorie Den er en av Massenets minst kjente operaverk, men ble satt opp igjen ved Massenet Festival i St. Etienne i 1994 under dirigent Patrick Fournillier. Harding siterer en reaksjon til Alfred Bruneau som erklærte at librettoen ikke passet Massenets temperament og krevde musikk ikke av en Massenet, men av en Chabrier.Harding J. Massenet. J M Dent & Sons Ltd, London, 1970.

Roller RolleStemmetypeEnsemblet på premieren,www.amadeusonline.net 25. april 1913(Dirigent: A. Amalou)PantagrueltenorGiovanni MartinelliPanurgebarytonVanni MarcouxRibaude, ThélémitesopranZina BroziaBror Jean des Entommeurs, abbed i ThélèmebarytonDinh GillyColombe, hustru til PanurgekontraaltLucy Arbell Dronning Baguenaude av LanternoissopranMaïna Doria Angoulevent, narrenes fyrste ("prince des sotz")barytonÉric AudoinAlcofibras, gjestgiverbarytonWalter Alberti Gringoire "mère sotte"tenorRaveauBrid'oye, juristtenorDelgal Rondilibis, legetenorGodetTrouillogan, filosofbarytonLacombeRaminagrobis, poetbarytonRoyerGymnaste, godseier i PantagruelbarytonHenri MarchandMalcorne, godseier i PantagruelbarytonGarrusCarpalin, godseier i PantagruelbarytonDesraisÉpistémon, godseier i PantagruelbarytonLoknerEn heraldbarytonBréfelEn borgerbarytonGuillotDindenault, sauehandlertalerolleL. MuratetKor: Folk fra Paris, borgere, Thelemites, handelsmenn, soldater, Lanternois.

Synopsis

Akt 1 En flokk byfolk har samlet seg utenfor kroen i Alcofibras, 'Hostellerie du Coq à l’Asne' i Les Halles under Mardi Gras. Pantagruel og hans godseiere bestiller vin. Panurge har kommet inn og Pantagruel vinker den sultne nykommeren over for at han slutte seg til selskapet. Panurge henvender seg til verten på italiensk, tysk og til slutt på fransk. Panurge hevder at han har mistet sin kone, Colombe, den samme morgenen, og ikke kan bestemme seg om han skal le eller gråte. De andre oppmuntrer ham til å drukne sine sorger i vin. Når alle har kommet inn på kro, kommer Colombe selv og hører stemmen til sin mann. Hun forteller at hun lot som om hun var død for å unnslippe drukkenskapen hans. Hun oppfordrer ham til å komme fram, men han sier at han ikke kjenner henne igjen. Rasende, holdes Colombe av Pantagruels godseiere, mens Parnuge rømmer med Pantagruel til et kloster hvor han kan skjule seg for sin kone.

Akt 2 Ved daggry på den store gårdsplassen til klosteret i Theleme, hilser Thelemites og Ribaude morgenen. Når plassen er tom kommer Panurge, fornøyd med et så sympatisk tilfluktssted og gjør tilnærmelser til Ribaude. Pantagruel kommer med sitt følge og Jean tar imot ham som en gammel venn og beskriver skikkene i klosteret, hvor det er ingen fastetider og munkene ber til Bacchus og nonnene til Venus. Colombe kommer også nå, etter å ha fulgt etter sin mann til klosteret, og møter Ribaude som lar henne få vite at Panurge har gjort kur til henne like før. Tjenerne dekker opp på gårdsplassen til et stort måltid for syv personer. I stedet for be bordbønn, berømmer Pantagruel bare vinen. Panurge lurer på om han skulle gifte seg på nytt ettersom han ikke kan huske sin tidligere kone, og broder Jean lar fire lærde - legdommeren Brid'oye, filosofen Trouillogan, poeten Raminagrobis og legen Rondibilis - gi Panurge råd i saken. Men rådene deres er alle like ubrukelige. Da Ribaude kommer inn igjen inn prøver Panurge å flørte med henne igjen, men hun avviser ham ettersom hun nå vet at han er gift. Etter at både Panurge og Ribaude har forlatt scenen, kommer Colombe inn. Broder Jean råder henne til å gjøre sin mann sjalu, og vinne ham tilbake på den måten. Så sender han Panurge til henne, forkledd som munk. Nå gjenkjenner Panurge Colombe, og han blir gal av sjalusi da Colombe foregir at hun har tre elskere: en abbed, en ung student og en offiser. Panurge kan ikke holde tilbake sin sjalusi og forteller henne at han kjenner ektemannen hennes, at han har flyktet til Ile des Lanternes og følgelig er i live. Colombe sier at hun vil lete ham opp og forlater stedet, mens Panurge i raseri ødelegger alt på bordene. Han blir overmannet av de øvrige tilstedeværende, som klarer å føre ham ned i kjelleren.

Akt 3

Colombe har ankommet Laternois-øya. Hun er utkledd som en prestinne og orakel til Bacchus, og forteller dronningen av Lanternois hvor mye hun savner mannen sin. Panurge kommer, på leting etter sin kone, og dronning Baguenaude later som hun ikke vet at Colombe allerede er på øya. Dronningen oppfordrer Panurge til å hvile en stund og dereter konsultere "Den hellige flaskes orakel". Colombe drar til tempelet for å kunne gestalte orakel der, og samtidig tilbyr Panurge seg å ofre et lam for å blidgjøre Den hellige flaske slik at guddommen skal bli innstilt på å bønnhøre ham. Han får lammet til å hoppe i sjøen fra en klippe, og alle de andre dyrene i saueflokken hopper etter lammet. Dindenault, mannen som lever av å handle med sauer, faller også i sjøen da han forsøker å fange inn dyrene.

Sibyllen kommer inn på scenen og besvarer Panurges spørsmål ved å si at han vil finne sin kone når han drikker mindre og slutter å slå henne. Så ankommer broder Jean, Pantagruel og resten av følget i båt. Etter å ha tatt av seg forkledningen slutter Colombe seg til sin mann og avslører at hun bare fant på historiene om de tre elskerne. Hun ber om få vin, ogdronningen minner Panurge om løftet han har avgitt. Alle hever sine krus med jubel og sang. Teppet faller.

Referanser

Kilder Panurge at Bob's Universe Vocal score of Panurge at IMSLP

Kategori:Operaer Kategori:Komposisjoner av Jules Massenet Kategori:Operaer på fransk Kategori:Operaer fra 1913 Kategori:Fransk kultur Kategori:Operaer basert på romaner