Abū al-ʿAbbās ʿAbd Allāh ibn Muḥammad as-Saffāh (arabisk: ; født 721/722, død 9. juni 754 AD i al-Anbar/103-136 AH), transkribert som både al-Saffah og as-Saffah, var den første kalifen av ʿAbbasidekalifatet som hersket fra 749/750 til sin død i 754 (132-136 AH). Riket han grunnla ble et av de viktigste kalifatene i islams historie.
Om tittelen al-Saffah På arabisk er «al-» en grammatisk partikkel der L-lyden blir assimilert dersom den etterfølges av såkalte «sol-bokstaver», det vil si lydene d, dj, n, s, sh, z og t; det vil si at i det arabiske skriftspråket beholdes bokstaven «L», men uttalemessig speiler lyden den etterfølgende konsonanten. Navnet eller tittelen til den første kalifen skrives derfor «al-saffah», men uttales «as-saffah» (med en forlenget «S»-lyd).
Al-Saffāh er en religiøs frelsestittel fra hadith-litteraturen om mahdi, som i eldre arabisk betydde Den gavmilde, som kommer fra det arabiske verbet yasfaḥ, som betyr «å helle ut», noe som antydet at den første herskeren ville være gavmild i å dele sin rikdom med muslimene. Den nye kalifen tok i bruk denne tittelen i sin første preken i Kufa i 749. En alternativ tolkning av navnet er «blodsutgyteren» eller «slakteren», som skal ha sitt utgangspunkt i hans nådeløse forsøk på å utrydde den rivaliserende umayyadefamilien, og i moderne arabisk har ordet en heller negativ klang. Men denne forklaringen er mer usannsynlig, da ingen kalif ville ha valgt dette navnet om det hadde den opprinnelige betydningen.
Liv og virke Bakgrunn Al-Saffāh tilhørte Banū Hāšim, og nedstammet fra Profeten Muhammads onkel ʿAbbas ibn ʿAbd al-Muṭṭalib, og kunne gjennom dette slektskapet kreve kaliftittelen.
Kalif Han utropte seg til kalif i 749 i Kufa, og beseiret endelig umayyadene i slaget ved Zab i 750. Dermed var umayyadenes maktsjikt så godt som utryddet. Av selve herskerfamilien gjenstod da bare prinsen Abd ar-Rahman, som klarte å flykte til al-Andalus, der han skulle fortsette dynastiet.
Al-Saffahs korte regjeringstid kjennetegnes ved konflikten med alidene. De hadde etter umayyadenes fall gjort seg forhåpninger om å ville kaliftronen for seg. Deres anfører den gang, ʿAbdallāh ibn al-Ḥasan, ble imidlertid behandlet med stor respekt av al-Saffah.Jfr. K.V. Zetterstéen: Art. "ʿAbdallāh ibn al-Ḥasan" i 'Encyclopaedia of Islam'. Second Edition. Bd. I, s. 45b
Utenrikspolitisk er det store sammenstøtet med kineserne av vesentlig betydning. Slaget ved Talas (751), som vel militært var et uavgjort utmattelsesslag, ble betraktet som en stor seier av abessinierne. Muslimene kunne dermed sikre sine erobringer i Transoxania i Sentral-Asia.
Kalif al-Saffah døde imidlertid allerede i 754, kort etter at hans nye residens al-Anbar ved nedre Eufrat var blitt grunnlagt. Al-Saffāḥ ble etterfulgt av sin bror al-Manṣūr.
En berømt etterfølger av Abu l-Abbas, nemlig kalif Hārūn ar-Rashīd, oppkalte den kostbare hvite elefant som han sendte som gave til keiser Karl den store, etter grunnleggeren av det abbasidiske dynasti.
Referanser
Litteratur
Muhammad ibn Jarir al-Tabari, History v. 27, "The Abbasid Revolution," transl. John Alden Williams, SUNY, Albany, 1985.
Kategori:Arabere Kategori:Kalifer i Abbaside-kalifatet