miniatyr|Høyesterettsbygningen i Washington, D.C. miniatyr|Fra krigsforbryterdomstolen i Nürnberg («Nürnberg-prosessen») 1945-1946. Hermann Göring, Rudolf Hess, Joachim von Ribbentrop, og Wilhelm Keitel fra venstre på første rad, i annen rad fra venstre: Karl Dönitz, Erich Raeder, Baldur von Schirach, Fritz Sauckel miniatyr|Alta tingrett. En domstol er et organ for løsning og avgjørelse av konflikter. Etter maktfordelingsprinsippet i europeisk statsskikk er domstolene – den dømmende myndighet – den tredje statsmakt, og skal operere uavhengig fra den lovgivende (parlamentet) og den utøvende (regjeringen) myndighet.
Domstoler i Norge Et forsøk på å sikre domstolene uavhengighet er at dommere fungerer som «uavsettelige embetsmenn», dvs. at de bare kan avsettes ved dom (Grunnlovens § 22 andre ledd).«Embetsmenn», ''arbeidsgiver.dfo.no
I Norge brukes lite av velstanden på domstolene. Norge og Sveits er de rikeste landene i Europa; likevel bruker Sveits tre ganger mer på sine domstoler enn Norge, sett i forhold til BNP. På listen over ressurser brukt på domstolene i forhold til BNP, ligger Norge sammen med Irland på bunn i Europa. Danmark og Tyrkia som deler listens tredjelaveste plass, bruker nesten 70 % mer på domstolene sine enn Norge, regnet ut fra BNP. Ser en på hvor mye landene bruker av BNP pr innbygger på domstolene sine, ligger Norge på linje med Montenegro, Bulgaria og Romania som har mye dårligere økonomi.Jørn Øyrehagen Sunde: Har eg rettstryggleik? Samlaget 2025, ISBN 978-82-340-1505-2 (s. 91-92)
Eksempler på domstoler Norges Høyesterett Lagmannsrett Tingrett Krigsrett Forliksråd Skjønnsrett Forhørsrett Ankedomstol Internasjonal domstol Ekklesiastisk domstol Administrativ domstol Kirkelig domstol
Referanser
Se også Tinghus Norges domstoler
Kategori:Rettspleie