Johan Anton Wolff Grip (født 30. april 1844 i Bergen, død 31. mars 1922) var en norsk diplomat.Jørn W. Ruud, Unionens utenrikstjeneste og bergenseren som ble svensk i 1905 , det juridiske fakultetsbibliotek, Bergen, publisert den 30. mai 2005.

Liv og virke Bakgrunn Han var sønn av kjøpmann og russisk visekonsul i Bergen, han Rolf Olsen Grip (1812–1883) og Charlotte Amalie Wolff (1816–1906).Info om foreldrene er fra et utdrag på side 304 av boka Open Doors: Vilhelm Meyer and the establishment of General Electric in China av Christopher Bo Bramsen. Han tok examen artium fra Bergen Lærde Skole og cand.jur. i 1866 fra Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania.

Karriere Han fikk han i Utenriksdepartementet som 2. sekretær i 1868. Fra 1872 var han sekretær ved den svensk-norske legasjon i Washington, fra 1875 ved legasjonen i Berlin. Fra 1877 var han også kammerherre ved Det kongelige hoff, en ære av mer formell art enn en praktisk arbeidsoppgave. Fra 1880 var han ved legasjonen i Wien.

I 1882 var han kongens utsending med barken «Beta» til Sandwichøyene (Hawaii). Han kartla hvorvidt her fantes nordmenn som arbeidet på sukkerplantasjene under slavekår.Slaveliv i paradis i VG den 18. februar 2006. Det gjorde det ikke. I 1883 var han på ny tur jorden rundt, innom Japan, India og Suezkanalen. Så gikk det til at han i 1884 kunne utgi boken Rundt om jorden.Grip, Johan i Nordisk Familjbok 1909.

I 1883 gikk han også til legasjonen i London, og året efter, i april 1884, til legasjonen i Madrid som ministre plénipotentiaire. Fra 1889 var han den svensk-norske minister (envoyé extraordinaire og ministre plénipotentiaire) til USA, stasjonert i Washington der han også var generalkonsul. I januar 1906 ble han svensk statsborger og fortsatte som sendemann til september 1906 da han returnerte.Grip, Johan i Salmonsens konversationsleksikon 1915–1930.

I 1911 sluttet han og flyttet fra Sverige til Sveits der han var bosatt i La Tour-de-Peilz ved Genèvesjøen da han døde ugift i mars 1922.Dødsdato, sivilstand og bosted i Sveits er hentet fra Ministerialbok for Domkirken prestegjeld 1904-1946 digitalarkivet. Han hadde rukket å få med seg en St. Olavs Orden av 1. klasse, og blitt storkar av Nordstjerneordenen.Det Kongelige Norske Hof i Norges Statskalender, 1905. Senere fikk han også den spanske Karl IIIs orden, den østerrikske Jernkroneordenen, den venezuelanske Frigjørerens orden, danske Dannebrogordenen og enda flere.

Referanser

Kategori:Norske ambassadører Kategori:Svenske ambassadører Kategori:Ambassadører til Hawaii Kategori:Sveriges ambassadører til USA Kategori:Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden Kategori:Riddere av Dannebrogordenen‎ Kategori:Nordstjerneordenen Kategori:Personer tilknyttet Det kongelige hoff Kategori:Personer fra Bergen kommune Kategori:Norske kammerherrer