miniatyr|Synagogen Ohel-Jakob i München ødelagt av brann etter krystallnatten Krystallnatten, krystallnatta eller novemberpogromen (tysk die Kristallnacht, die Reichskristallnacht eller die Pogromnacht) er betegnelsen på natten mellom 9. november og 10. november 1938 og markerer starten på en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsene i Tyskland. Nasjonalsosialistene innledet da omfattende pogromer i Tyskland og Østerrike.
Offisielt skulle pogromen fremstå som uttrykk for det tyske folkets vrede over at den polske jøden Herschel Grynszpan hadde drept den tyske diplomaten Ernst vom Rath (i?) Paris; men var i virkeligheten et sentralt styrt angrep på tyske jøder som resulterte i en sterk opptrapping av anti-jødisk lovgivning, og at jødene ble pålagt en enorm bot. 91 jøder ble drept, 267 synagoger ble rasert eller nedbrent, og rundt 7 500 jødisk-eide butikker ble rasert.Peter Vogelsang og Brian B.M. Larsen: Krystallnattens forutsetninger, Dansk senter for holocaustutdannelse, 2002 Drap på jøder ble ikke rettsforfulgt. De eneste overgrepene som ble straffet, var voldtekt mot jødinner, regnet som «raseskam» og brudd på blodvernloven.Michael Baigent og Richard Leigh: Secret Germany (s. 157), Penguin Books, ISBN 0-14-024716-5
Dagen etter, 10. november, var fortauene fulle av knust glass fra jødiske butikkvinduer, og dette ga aksjonene navnet «krystallnatten» av nazistene. Om 9. november 1938 på folkemord.nohttp://germanhistorydocs.ghi-dc.org/sub_image.cfm?image_id=1952 I Tyskland brukes helst betegnelsen Pogromnacht fordi «krystallnatt» kan høres bagatelliserende.
Opptakten I 1930-årene hadde mange askenasiske jøder bosatt seg i Tyskland. Fredag 28. oktober 1938 ble omkring 17 000 av dem uten forvarsel samlet midt på natten og deportert til Polen. Mange av dem hadde bodd i Tyskland hele sitt liv, og noen var dekorerte krigsveteraner fra første verdenskrig som hadde kjempet for Tyskland. Den polske regjeringen nektet å slippe dem inn i landet, hvilket betydde at de måtte oppholde seg i ingenmannsland mellom grensestasjonene en kald dag og natt, inntil tyske myndigheter klarte å overtale polakkene til å slippe dem gjennom.
Herschel Grynszpan, en tysk jøde som hadde flyktet til Frankrike, fikk et postkort fra sin søster Beile, skrevet 31. oktober 1938 i grensebyen Zbąszyń, om hvordan familien brått hadde måtte forlate hjembyen Hannover uten andre verdier enn en koffert hun rakk å pakke.Øyvind Foss: Krystallnatten (s. 14), forlaget Spartacus, Oslo 2009, ISBN 978-82-430-0468-9 I et forsøk på å lette sin families fortvilte situasjon henvendte Grynszpan seg de neste dagene flere ganger til Ernst vom Rath, tredjesekretæren ved den tyske ambassaden i Paris. Rath hadde ikke til hensikt å hjelpe til, og mandag 7. november skjøt Grynszpan ham i magen. Han avfyrte ytterligere tre skudd som bommet. To dager senere, den 9. november, døde Rath. Grynzspan forsvant i Sachsenhausen og ble erklært død in absentia i 1960.«Herschel Grynszpan», thefamouspeople.com]</ref> thumb|Knuste butikkvinduer etter krystallnatten, Potsdamer strasse, Berlin. Kvinnen med kost og støvbrett er trolig Martha Jacobowitz som ble drept i Kulmhof 9. mai 1942. Et par år før drapet på vom Rath, i februar 1936, ble en annen tysk utenriksfunksjonær, Wilhelm Gustloff, skutt og drept i Davos i Sveits av en jøde, den kroatiske studenten David Frankfurter (1909–82). Den gang kom det ingen represalier; men i 1938 var SA rastløst og misnøyd med at SS hadde overtatt alt rundt «jødeproblemet».Raoul Hilberg: The destruction of the European Jews, bind 1 (s. 38-39), New York 1985
Krystallnatten Mordet på Rath ble et påskudd for en pogrom mot jødene i hele Tyskland. Angrepet skulle se ut som om det var spontant, slik at verden skulle se at tyskerne slo tilbake i avsky mot jødene, mens det i virkeligheten var iscenesatt av tyske myndigheter.
Høsten 1938 hadde det vært en opptrapping i antallet angrep på tyske jøder og synagoger. Spesielt merkbart var dette i Franken, der ekstremisten Julius Streicher var Gauleiter. 9. november ble ølkjellerkuppet i 1923 markert som vanlig ved at Hitler skulle holde sin årlige minnetale i München. Denne ble imidlertid avlyst pga vom Raths død. I stedet holdt Joseph Goebbels en tale som var et voldsomt angrep på de tyske jødene. Trolig var dette ren taktikk for å få Hitler til å fremstå som uskyldig i det som fulgte. Goebbels' tale til parti-veteranene i salen resulterte i at disse ringte til sine underordnede landet rundt om å iverksette en pogrom. Krystallnatten var aldri noe «folkelig opprør mot jødene», slik det ble fremstilt i datidens strengt sensurerte tyske presse.Peter Vogelsang og Brian B.M. Larsen: Krystallnattens forutsetninger, Dansk senter for holocaustutdannelse, 2002 I sin dagbok noterte Goebbels for 9. november: «Jeg drar til partimottakelsen i det gamle rådhus. Kolossal aktivitet. Jeg orienterer føreren om saken. Han beordrer: «La demonstrasjonene fortsette. Trekk politiet tilbake. Jødene må for en gangs skyld merke folkets vrede. Det er riktig.»»Hitlers autorisasjon av krystallnatten
Senere på kvelden sendte Reinhard Heydrich, overhode for SD og Gestapo, ut ordrer til alle tyske politistasjoner: Jødiske hjem og virksomheter skulle ødelegges, men ikke plyndres; tyske liv og eiendommer skulle vernes; og det skulle arresteres så mange jøder, fortrinnsvis velstående jøder, som det var plass til i fengslene.«Kristallnacht», American experience Disse skulle løslates bare om de gikk med på å emigrere og overlate sin formue til Tyskland.Night of broken glass; Holocaust: Lest we forget
En amerikaner som oppholdt seg i Leipzig, så angriperne ødelegge private hjem, kaste møbler og løsøre ut på gaten og deretter tvinge beboerne ut i bekken som løp gjennom dyrehagen, der angriperne oppfordret sjokkerte forbipasserende til å spytte på jødene, kaste søle på dem og le av deres prøvelser. Neste dag kunngjorde Goebbels: «Vi feller ikke en tåre for dem [jødene].» Han kommenterte de raserte synagogene slik: «De har vært i veien lenge nok. Vi kan bruke den ledige plassen til bedre ting enn jødiske festninger.»«Kristallnacht», American experience
Selv om SS spilte en vesentlig og trolig undervurdert rolle, ble krystallnatten hovedsakelig knyttet til SA av både ofre og tilskuere. Der fantes langt flere SA- og partifolk, og SAs hang til voldsbruk og hærverk viste seg denne natten, slik som da tre SA-menn i sivile klær kjørte til Rüdesheim, brøt seg inn i synagogen og sendte bort oppsynsmannen. Så helte de fem liter bensin over møblene, satte fyr på og slapp så vidt fra det uten å bli skadet. Lokalbefolkningen klarte å slukke brannen, men dagen etter kom noen partifolk og fullførte nedbrenningen.Dan H. Andersen: Krystalnatten, vejen til holocaust (s. 165), Gyldendal, ISBN: 9788702068955
Krystallnatten ble iscenesatt av Hitler og Goebbles som ikke informerte Heydrich. Da Heydrich fikk kjennskap til hva som var på gang satte han politi og SS til å beskytte eiendom og arrestere folk som drev plyndring, mens synagoger kunne brennes ned dersom det ikke var fare for annen bebyggelse. Instruksene fra Heydrich til Gestapo og landets politikontorer ble sendt ut i all hast natt til 10. november.
Heydrich instruerte om at ødeleggelse av synagoger og jødiske gravlunder ikke skulle straffeforfølges, mens han lovet å straffeforfølge de verste overgriperne (drap, utpressing og plyndring) særlig slike som ikke hadde idealistiske motiver. Göring var oppbragt over Krystallnatten fordi ødeleggelsene skadet hans anstrengelse for å gjenreise tysk økonomi.Clark, R. S. (2002). The Interrogation of Karl Hermann Frank & the Kristallnacht Documents. Rutgers Journal of Law & Religion, 4, 90.McKale, D. (1973). A Case of Nazi" Justice": The Punishment of Party Members Involved in the Kristallnacht, 1938. Jewish Social Studies, 35(3/4): 228-238. Samtidig beordret Heydrich internering av tusenvis av jøder.
I Tyskland Mer enn 30 000 mannlige jøder ble arrestert og ført til konsentrasjonsleirer, spesielt til Dachau, Buchenwald og Sachsenhausen. De ble brutalt behandlet, men de fleste ble løslatt i løpet av tre måneder mot løfte om å forlate Tyskland. Det kan bemerkes at man på denne tiden ennå ikke hadde utarbeidet den endelige løsningen, planen om utrydning av jødene, og deportasjon eller «frivillig» utvandring ble derfor sett som en løsning på det nasjonalsosialistene refererte til som «jødeproblemet». I Berlin hindret Wilhelm Krützfeld med dradd pistol mobben i å sette fyr på den store synagogen på Oranienburger Strasse. Krützfeld var sjef for politistasjonen på Hackescher Markt og kjent for å ha advart jødiske menigheter om truende SS-razziaerE. Bourke: Wilhelm Krützfeld and other good constables, januar 2009 Han påpekte at synagogen var historisk minneverdig og sørget for at brannvesenet holdt den under bevoktning. Fem år senere ble Krützfeld etter eget ønske pensjonert, «med Førerens takk for utviste tjenester».Geert Mak: Europa (s. 377), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, 978-82-02-27348-4 I Leipzig sikret en anonym telefonoppringning at den jødiske menigheten fikk brakt sine Tora-ruller i sikkerhet. De ble først gjenfunnet i 1998 på loftet i Leipzigs universitet. I tre tyske landsbyer (Warmsried, Derching og Laimering) hindret myndighetene og presteskapet uroligheter.2008 days of remembrance, USHMM, Wayback Machine
Antallet jøder som ble drept under krystallnatten og i tiden umiddelbart etter, er usikkert. Anslag varierer mellom 36 og 200 som omkom i løpet av to dager med opptøyer; ett av de tallene som oftest nevnes, er 91. I tillegg kommer mellom 2 000 og 2 500 dødsfall i konsentrasjonsleirene blant de som ble arrestert under eller rett etter krystallnatten. Det var også noen få ikke-jødiske tyskere som ble drept, fordi det feilaktig ble antatt at de var jøder. thumb|Privat filmopptak like etter krystallnatten i Wien. I Østerrike I Østerrike ble de fleste av Wiens 94 synagoger og bønnehus helt eller delvis ødelagt. Jøder ble grovt ydmyket, blant annet ved at de ble tvunget til å skure fortauene dagen etter mens de ble skjelt ut. Ydmykelsen ble spesielt sterk fordi mange av de som deltok, var deres tidligere venner og naboer.
Utenlandske reaksjoner Krystallnatten ble et vendepunkt i historien. President Franklin D. Roosevelt uttalte i pressekonferanse 15. november 1938 at han «knapt kunne tro at noe slikt kunne skje i en sivilisasjon i det 20. århundre». Han innkalte USAs ambassadør i Berlin for en konsultasjon.2008 days of remembrance, USHMM, Wayback Machine Internasjonalt satte krystallnatten nasjonalsosialistiske bevegelser i vanry, og diskrediterte slike grupper i land som ikke ble underlagt Tyskland. Mange aviser fordømte pogromen, og enkelte sammenlignet det med pogromene i tsartidens Russland i 1880-årene. thumb|Nedbrenningen av synagogen i Wiesbaden. Mahatma Gandhi rådet jødene til å møte forfølgelsene med satyagraha, det indiske ordet for «passiv motstand».Lucy Dawidowicz: The war against the Jews, Penguin books, 1975, s. 334