Anton Pavlovitsj Tsjekhov (russisk: Антон Павлович Чехов; ; 1860–1904) regnes som en av verdenslitteraturens fremste novelleforfattere og dramatikere. Ved siden av Shakespeare og Ibsen er han blant de mest spilte dramatikerne i verden.Kjetsaa: Tsjekhov s 7
Opprinnelig hadde ikke Tsjekhov ambisjoner om å bli forfatter i egentlig forstand;Erling Sande, Forord til novellesamlingen Fiender de tidlige fortellingene skrev han for å skaffe foreldrene og søsknene penger til livsopphold og til å finansiere studiene. Men etter hvert som de kunstneriske ambisjonene vokste, gjorde han formale innovasjoner som påvirket utviklingen av den moderne novellekunsten.«Chekhov is said to be the father of the modern short story». Malcolm, 87; «He brought something new into literature.» James Joyce, in Arthur Power, Conversations with James Joyce, Usborne Publishing Ltd, 1974, ISBN 978-0-86000-006-8, 57; «Tchehov's breach with the classical tradition is the most significant event in modern literature», John Middleton Murry, i Athenaeum, 8. april 1922, sitert i Bartletts introduksjon til About Love, XX. Originaliteten ligger i en tidlig bruk av bevissthetsstrøm-teknikker – som senere ble brukt av James Joyce og andre modernistiske forfattere – kombinert med at han avviste den tradisjonelle historiestrukturens moralske finalitet«This use of stream-of-consciousness would, in later years, become the basis of Chekhov's innovation in stagecraft; it is also his innovation in fiction.» Wood, 81; «The artist must not be the judge of his characters and of their conversations, but merely an impartial witness.» Brev til Suvorin, 30. mai 1888; Som svar på en protest om at han skrev om hestetyver (The Horse-Stealers, besøkt 1. november 2009) uten å fordømme dem, sa Tsjekhov at leserne selv skulle føye til de subjektive elementene som manglet i historien. Brev til Suvorin, 1. april 1890. Letters of Anton Chekhov. og til gjengjeld insisterte på at forfatterens rolle var å stille spørsmål, ikke å svare på dem.«You are right in demanding that an artist should take an intelligent attitude to his work, but you confuse two things: solving a problem and stating a problem correctly. It is only the second that is obligatory for the artist.» Brev til Suvorin, 27. oktober 1888. Letters of Anton Chekhov.
De fire modne Tsjekhov-stykkene, Onkel Vanja, Måken, Tre søstre og Kirsebærhagen, er svært krevende både for skuespillerensemblene«Actors climb up Chekhov like a mountain, roped together, sharing the glory if they ever make it to the summit.» Actor Ian McKellen, sitert i Miles, 9. og for publikum fordi stykkene mangler tradisjonell, ytre handling. I stedet flyter det en understrøm av emosjoner under en dialog som gjerne dreier seg om dagligdagse, trivielle emner, og dette krever at publikum selv fyller ut, dikter med og lever seg inn i rollefigurenes verdensanskuelse og situasjon.«Chekhov's art demands a theatre of mood.» Vsevolod Meyerhold, sitert i Allen, 13; «A richer submerged life in the text is characteristic of a more profound drama of realism, one which depends less on the externals of presentation.» Styan, 84.
Tsjekhov praktiserte som lege gjennom størstedelen av sin litterære karriere, men tjente lite på det, da han stort sett behandlet pasientene gratis; det var inntektene fra forfatterskapet han levde av.
Biografi Barndom og ungdom thumb|left|Tsjekhovs fødested i Taganrog Anton Tsjekhov ble født den 29. januar 1860 i den sydrussiske havnebyen Taganrog ved Azovhavet. Faren, Pavel Jegorovitsj Tsjekhov (1825–1898), var sønn av en tidligere livegen bonde fra provinsen Voronezj og drev en liten forretning i Taganrog. Også moren, Jevgenia Jakovlevna Morosova (1835–1919), kom fra en familie tidligere livegne bønder. Seks av barna deres overlevde barndommen: Aleksander (1855–1913), Nikolaj (1858–1889), Anton (1860–1904), Ivan (1861–1922), Maria («Masja» 1863–1957) og Mikhail (1865–1936).
Farens kjøpmannstittel kunne ikke dekke over at forretningen var i en svært dårlig forfatning, ikke minst på grunn av hans egen dårlige forretningssans. Men det gjorde ikke saken bedre at Taganrogs stilling som handelsby var svekket i andre halvdel av 1800-tallet: havnen var i ferd med å bli fylt av slam, skipsfarten flyttet til Rostov, den nye jernbanen ble bygget utenom byen, og folketallet falt. Dermed vokste Tsjekhov-søsknene opp under fattige forhold: alle brødrene måtte tidlig hjelpe til i butikken, og i tillegg tvang den strengt religiøse og musikkinteresserte faren sine sønner til daglige sangopptredener i et kirkekor.
Tsjekhov brukte senere ordet «lidelse» for å beskrive sin barndom, og mintes:
Faren Pavel var en forfengelig og strebersk kjøpmann, opptatt av penger, prestisje og familiens fasade. Tyrannisk som han også var, prylte han gjerne kona og barna. Noen historikere antar at Pavel Tsjekhov var modell for sønnens mange framstillinger av hykleri.Wood, 78. Antons mor Jevgenia var derimot snill og saktmodig. Hun lærte ham å skrive og lese, og hun var en glimrende forteller,Payne, XVII.Simmons, 18. så vi kan anta at Tsjekhov arvet fortellertalentet sitt fra henne. Selv mente Tsjekhov at «talentet i familien vår kommer fra far og hjertet fra mor».Referert i Kjetsaa: Tsjekhov s 22Fra biografskissen etter broren Mihail Tsjekhovs memoarer som forord i Constance Garnetts oversettelse av Tsjekhovs brev, 1920.
Som voksen kritiserte Tsjekhov broren Aleksanders behandling av sin kone og barn ved å minne ham på Pavels tyranni:
thumb|Taganrog gymnasium på 1800-tallet. thumb|Tsjekhov gymnasium i dag thumb|Familiefoto 1874.Bak fra v.: Ivan, Anton, Nikolaj, Aleksander, Mitrofan (onkel).Foran fra v.: Mikhail, Maria, faren Pavel, moren Jevgenia, Ljudmila (Mitrofans kone), Georgij (hennes sønn). Greske handelsmenn hadde en viktig rolle i Taganrogs forretningsliv. Derfor sendte faren – som tross alt var opptatt av å gi sine barn en god utdanning – Anton og Nikolaj på byens greske skole. Men skolen var dårlig drevet, og etter to år skiftet de over til Taganrog gymnasium, som nå heter «Tsjekhov gymnasium».
Tsjekhovs skoleprestasjoner var nokså gjennomsnittlige, og som femtenåring måtte han gå om igjen et år fordi han ikke besto en greskeksamen.Bartlett, 4–5. En grunn til det kan nok ha vært den systematiske belastningen det var å måtte synge i koret og arbeide i farens forretning i den undervisningsfrie tiden. I tillegg kom de autoritære undervisnings- og oppdragelsesmetodene i datidens Russland,Berdnikow 1985, s. 14f. for Tsjekhov foraktet autoriteter. Han var en alvorlig, sky og tilbakeholden gutt som satt mye for seg selv og leste. Likevel var han skøyeraktig med en utmerket evne til å gi lærerne morsomme tilnavn. Han og brødrene satte opp små, humørfylte stykker på en egensnekret scene hjemme, og de gikk ofte på det lokale provinsteaterets forestillinger. Tsjekhov skrev også korte anekdoter og humoristiske historier, samt skuespillet Faderløs som sannsynligvis er tapt.
Familien bodde først i et lite hus i Polizeiskaja uliza («Politigata») i Taganrog, men i 1869 flyttet de inn i et nytt hus i Monastyrskaja uliza («Klostergata»). Faren hadde kalkulert gjeldsbyrden dårlig, og fikk i løpet av de etterfølgende årene problemer med å nedbetale huslånet. Våren 1876 gikk han konkurs, og på den tiden kunne det bety gjeldsfengsel. Dermed flyktet han i all hemmelighet til Moskva, hvor de to eldste sønnene allerede studerte ved universitetet. Jevgenia og de minste barna flyttet etter i juli 1876, mens den 16 år gamle Anton ble igjen alene i tre år for å fullføre skolen. Dette temaet – tap av hjem og familie – brukte han senere blant annet i sitt siste skuespill, Kirsebærhagen (1904). I Moskva levde familien i fattigdom mens faren lette etter arbeid, og de sendte stadig brev til Anton med bønn om å hjelpe til med økonomien, noe han gjorde blant annet ved å selge det brukte husholdningsutstyret de hadde lagt igjen, gi privatundervisning, fange og selge gullfinker og selge korte fortellinger til avisene. Alt han kunne avse sendte han til foreldrene.
Med klar referanse til sin oppvekst og ufrivillig tidlige inntreden i voksenlivet, skrev han mange år senere til forleggeren Aleksej Suvorin:
Sommeren 1879 lyktes det endelig Tsjekhov å komme gjennom alle eksamener og få sitt artiumsvitnemål. Han søkte og fikk Taganrog bys stipend på 25 rubler i måneden, og reiste til Moskva for å studere medisin. Moskva ble straks favorittbyen hans, stedet han senere alltid lengtet tilbake til.
thumb|Den unge Anton Tsjekhov stående til venstre. Broren Nikolaj ved skrivebordet. 1882.
Studietid og tidlig forfatterskap Tsjekhov ble immatrikulert ved Statsuniversitetet i Moskva kort tid etter at han ankom Moskva, og studietiden varte fra september 1879 til avsluttende eksamen sommeren 1884. Familien Tsjekhovs syv medlemmer byttet i denne tiden bolig flere ganger, og måtte særlig de første månedene ta til takke med kummerlige og trange boforhold, noe som gav Anton store problemer under eksamensforberedelsene.
Brev fra Tsjekhovs tidlige studietid gir innblikk i de utrolige forholdene han skapte sine tidligste verk under, eksempelvis et følgebrev han i august 1883 sendte til en tidsskriftredaktør sammen med noen fortellinger:
Denne halvt spøkefulle, selvironiske tonen er karakteristisk for Tsjekhovs brev i studietiden og senere. Det var ikke bare de trange boforholdene og den fattigslige tilværelsen som gjorde arbeidet hans vanskelig, i tillegg kom mange redaktørers dårlige betalingsmoral,M.P.Čechov: Vokrug Čechova. Moskva 1964 den fastsatte begrensningen på tekstenes lengde (i tidsskriftet Oskolki), og ikke minst den statlige sensuren som var svært streng etter at en terroristgruppe myrdet tsar Aleksander II i 1881. Sensuren rammet også temmelig vilkårlig, og i 1882 ble Tsjekhovs første novellesamling Шалость (ca. «En skøyerstrek») stoppet, og er siden regnet for tapt.M.P.Gromov: Tropa k Čechovu. Moskva 2004, ISBN 5-08-004111-0, S. 21 f.
thumb|Redaksjonsmøte i Budilnik. Tsjekhov er nummer to fra venstre. Tegning fra 1885 Anton viste seg tidlig som den mest aktive og begavede i familien Tsjekhov, og overtok nå i praksis forsørgeransvaret.Kjetsaa: Tsjekhov s 27 For å skaffe familien underhold og seg selv skolepenger skrev han i denne tiden korte, humoristiske historier og betraktninger om dagliglivet i samtidens Russland. Etterhvert opparbeidet han et visst ry som satiriker, og i 1882 skrev han for Oskolki («Fragmenter»), som var eid av en av de ledende russiske forleggerne, Nikolaj Lejkin.Rayfield, 91. På denne tiden var Tsjekhovs tone krassere enn den man kjenner fra hans modne, mer medfølende verk."There is in these miniatures an arresting potion of cruelty… The wonderfully compassionate Chekhov was yet to mature." Vodka miniatures, belching and angry cats, George Steiners anmeldelse av The Undiscovered Chekhov i The Observer, 13. mai 2001. Besøkt 31. oktober 2009.
Fram til han fikk legelisensen i september 1884 skrev han tilsammen over 200 fortellinger som ble utgitt i ulike tidsskrifter. Noen av disse tidlige fortellingene hører til hans mest kjente, blant annet de satiriske novellene En embetsmanns død, Albions datter, Den tykke og den tynne (alle 1883) og En kameleon (1884). Sommeren 1884 ble den første novellesamlingen utgitt, Melpomenes eventyr (russ. Сказки Мельпомены), som inneholdt seks fortellinger. På denne tiden skrev han under en rekke pseudonymer, det han brukte hyppigst var «Antosja Tsjekhonte» (Антоша Чехонте), men han brukte også rene fantasinavn som «Brødrenes Bror», «Mann Uten Milt» og «Ung Olding».
Selv om Tsjekhov aldri tjente stort på legegjerningen, regnet han det som sitt egentlige yrke.Malcolm, 26. Selv uttrykte han det slik : «Medisinen er min ektevidde hustru, litteraturen er min elskerinne.»Brev til Alexej Suvorin, 11. september 1888 Letters of Anton Chekhov.
Intens skaperperiode thumb|left|Tsjekhov 1889